jeg blir flau av stedatteren min...

[Anonym bruker]

hun er en jente på 5 år. er vel en ganske normal 5 åring tror jeg. men hun har litt problemer med å se hvorda man bør oppføre seg. ikke bare ifh til voksne, men ifh til andre barn. og det gjør jo at de andre barna syns hun er rar og vanskelig å være sammen med.

 

et eksempel: dro innom noen med ei jente på 3 år i går kveld. var i barnetv tida og jenta hadde fått tvgodt. mora til jenta sa at hun skulle dele godte med stedatteren min. treåringen er flink til å dele, så det var bare fint. jeg måtte gå en tur på do. da jeg kom tilbake satt stedatteren min med godteskåla i fanget. treåringen så litt betuttet ut. og den største hadde munnen full av godteri. hun hadde da spist opp nesten alt godte til den jenta vi var på besøk hos. hun kjenner ikke dem så veldig godt, ser dem kanskje tre ganger i året. jeg måtte jo bare unnskylde stedatteren min, fortalte henne at jeg syns det var uakseptabel oppførsel. pratet litt med faren hennes om det (han var ikke der da det skjedde). han spurte datteren hvorfor hun gjorde det, hvordan hun kan være så frekk. hun sier da bare at hun ville ha godteriet.skjønner ikke at hun har oppført seg dårlig.

 

har mange slike eksempler. og om vi prater til henne/irettesetter henne virker det som hun ikke bryr seg/ikke skjønner hva som er galt. vet moren hennes oppførte seg likedan da hun var liten (kjenner godt tanten og onkelen hennes). derfor vet vi ikke hvordan slik oppførsel blir sett på hjemme hos moren. det er ekstremt dårlig kommunikasjon mellom mor og far.

 

jeg merker jeg mister lysten på å ta henne med til min familie eller venner. syns rett og slett det er flaut.

pratet litt med søsteren min om det. hun sier at de forstår jo at det er vanskelig for oss siden vi har henne så lite (annenhverhelg). men de andre barna forstår jo ikke det... vi har et fellesbarn på 1 år og jeg ville jo aldri akseptert slik oppførsel av henne. men siden stedatteren er hos oss så sjeldent føler vi at det er lite vi kan gjøre.

må legge til at mannen min syns det er vel så flaut og vondt som meg..

 

noen med lignende erfaringer? noen råd??

[Anonym bruker]

korrigere, korrigere, korrigere

[Maud]

Fordelen deres er at dere og alle andre vet at det er en annen som står for mye av oppdragelsen, det er dermed ikke dere som blir sett skjevt på når hun ikke oppfører seg. Hvis dere holder henne borte fra sosiale anledninger, får hun ingen trening og dere får ikke mulighet til å korrigere henne. Jeg mener at dere må fortsette å eksponere henne for det hun ikke mestrer, men ikke forvente 5-åring atferd av henne. Det får hun ikke til. Det å etterlate henne og et mindre barn med en godteskål, setter henne i en situasjon hun ikke behersker. Fortsett å gi henne tilbakemeldinger, si til henne i forkant hva dere forventer og gi ros hver gang hun mestrer noe.

[Anonym bruker]

jeg har ikke noe råd å komme med. men jeg kan si jeg vet hvordan du har det. jeg skammer meg også over min manns barn, eller blir flau over hvordan det går an å oppføre seg. de er bare helt i en annen klasse enn oss.

det er jo først og frems pga deres mor, og en kan gjerne ikke forvente bedre. og det er jo riktig som noen her sa at det slår gjerne ikke så mye tilbake på dre, at dere ikke er flink til å oppdra, og din mann er jo litt unnskyldt han også siden han ikke har så stor innvirkning siden han ikke er der hele tiden.

men det jeg synest er så flaut er at min mann faktisk kunne gifte seg med en slik sjuske, og få flere barn sammen, jeg tror nok at min familie og mine venner av og til tenker, at det kan sikkert ikke være så mye med han heller, som faktisk levde med en dame som oppdrar ungene sine på den måten, så lenge.

nå var hun nok bedre da de var sammen, og ikke bare har hun vist sitt sanne jeg, men hun har hatt det tøft, så ting har sikkert forverret seg. men stakkars barn, de trenger virkelig en hjelpende hånd, og at jeg forsøker nytter ikke, for de skal nå ikke høre på meg så uansett.

 

finner du ut av hvordan en kan løse problemet så gi en lyd. jeg må vel heller gå i meg selv, å ikke la meg slå ut av unger. tror det er det som er svaret, nytter ikke å oppdra andres barn.

[-Hengebuksvinet-]

vi har også opplevd at moren til stesønnen min er litt "slappere" på regler enn oss. Nå er stesønnen min 5 1/2 år, og han har ingen problemer med å forstå at det er litt andre regler her enn hos mor. Vi har han riktignok litt mer, men da moren studerte et annet sted(frem til i sommer), hadde vi han periodevis bare annenhver helg. Men mannen min (og jeg) har heldigvis aldri vært redd for å stille krav til særkullssønnen, selv om han er her mindre enn de andre barna.

 

Jeg synes dere går hardt ut mot moren her, men det finnes jo sikkert utallige foranledninger som jeg ikke vet noe om. Vet bare at det er skummelt å uttale seg om andres oppdragelse, siden det veeldig ofte slår tilbake på deg selv. Vi heller nok mot å være strenge foreldre, men i enkelt situasjoner opplever vi likevel at ungene oppfører seg helt på trynet. (Tar selvfølgelig tak i det, men de er ikke alltid så enkle å styre i riktig retning). Det kunne godt ha vært et av mine barn som forsynte seg grovt av godteskålen, i et uheldig øyeblikk. Også de aller fleste barn jeg kjenner kunne nok ha bukket under for fristelsen ved en stor godteskål, men er det virkelgi så farlig? Forstår jo at du snakker til barnet, det hadde jeg også gjort, men forstår ikke at dette kan være noe å bli så veldig flau for.

 

Det er lett å se at større barn er uoppdragne når dine egne er små, eller når du ikke har barn. Men tror nok de fleste foreldre må innrømme at de innimellom kjemper med oppdragelsen, i enkelte situasjoner. Lykke til videre, men fokuser heller på hva dere kan gjøre enn å tenke på hva (dere tror) moren ikke gjør.

 

Til et av svare vil jeg si. Fokuser heller på å samarbeide med mannen din, enn å involvere familie og venner i hvor håpløs eksen hans er. Selv hadde jeg blitt lyn forbannet om noen kommenterte moren til stesønnen min, siden jeg ikke er noen slarvekjerring.

[Anonym bruker]

Hva med å prøve å¨ta dette opp med moren til banret, selv om det er dårlig komunikasjon mellom dere, så må det jo være verdt et forsøk...

Det kan være at stedattern din bare tøyer grenser når hun er hos dere, det gjør hvertfall dattern min når hun er hos faren sin, og det har hun gjort fra hun var 1 1/2 år og nå er hun 8. Selv om vi i utgangspunktet er enige i hvordan vi skal oppdra henne, så er hun flink til å ødelegge dette selv.

Selv må dere bare være konekvente på hva slags oppførsel dere ikke tolererer, og gi MASSE ros når hun har vært flink, gjerne en premie hvis hun har vært flink en hel dag, det er noe som øker motivasjonen til barna.

Det er sikkert ikke dumt å ta fra henne ting heller, hvis hun ikke klarer å dele, som i det eksempelet du hadde, hadde det vært mitt barn så hadde jeg tatt fra henne skåla med godteri og sagt at; "Nå har du spist nok". Men skal man gjøre dette så MÅ man rose masse når ungene gjør noe bra