jeg blir så lei meg jeg...

[Anonym bruker]

mannen min er ikke interessert i å dele seng, vil ikke kysse (annet enn et streifekyss nå og da) eller holde rundt meg. Vi har ikke hatt sex på over ett år og kommer nok aldri mer til å ha sex heller. Han vil heller lese eller se på film eller gå ut enn å være sammen med meg. MEN han vil IKKE skilles. Han kan ikke tenke seg et liv uten meg og babyen vår. Han er flink til å hjelpe til hjemme, lager ofte middag og slikt, gjerne overraske med noe ekstra godt og levende lys. Jeg blir jo så frustrert for hva vil han da!? Han sier han elsker meg men vil jo ikke en gang røre meg. Jeg prøver å snakke med han om det, men han bare finner på en eller annen unnskyldning for å gå.

 

vi har vært gift i litt over 3 år. Jeg vil jo bare føle meg elsket og ønsket. Er det så mye forlangt da? eller har jeg helt urealistiske forventinger til et "gammelt" ekteskap??

[Beama]

Huffda.. høres ikke bra ut... kan godt forstå deg..

Dere burde iallefall få snakket ut om det... kanskje få hjelp fra en tredjepart hvis det er vanskelig for han å snakke om ting.

Kan jo være noe som plager han som gjør at han blir sånn... noe han har vanskeligheter med å snakke om siden han unnviker temaet sånn.

 

Ønsker deg iallefall lykke til!

*masse trøsteklemmer*

[*Minnie Mus*]

oi da huff, det hørtes ikke noe ålreit ut... Tror virkelig dere bør sette dere ned å snakke ordentlig ut om dette. Finne ut av hvorfor han ikke vil kysse deg osv lenger.

Det er nok dessverre også sånn at det dabber litt av med årene. Kysser på langt nær så ofte lenger som det jeg gjorde med en gang vi ble sammen og ikke klarte å holde hendene fra hverandre.

 

Men sett dere ned å prat om det. Det er jo en grunn til at han ikke vil skilles, han elsker deg vel fortsatt tenker jeg.

 

Lykke til:-)

[Anonym bruker]

ja jeg forventer jo ikke at forelskelsen skal vare i evighet heller. Men hadde kanskje trodd at vi skulle ha et sexliv litt lenger enn 2 -3 år. og at det skulle være litt mer enn vennskap mellom oss. Men så har det også kommet frem at han egentlig ikke ville gifte seg med meg til å begynne med, men kun gjorde det fordi han ikke ville miste meg. Dessuten liker han ikke forandringer og HATER å flytte. Dersom vi skilles må han jo flytte og det blir masse forandringer i livet hans. jeg er så redd for at det er det som egentlig er grunnen til at han ikke vil skilles. tviler ikke på at han er glad i meg, men jeg vet ikke om dette er nok.... føler meg jo ganske uønska da...

 

uff spark meg noen om dere syns jeg bare syter og klager over ingenting...

[Anonym bruker]

Kjøp noen nye,sexy klær.Gjerne fikse litt på looken,lag en god middag og vær romantisk til tusen.Når du har han der du vil,gjør du deg kostbar.Det er sikkert litt spenning som skal til,livet blir nemlig "kjedelig" og trenger en piff i ny og ne..

 

 

[Anonym bruker]

Han svinger ikke andre veien da?

Vet ikke,men det var bare noe som slo meg når jeg leste innlegget ditt.

 

Men det er trist at du har det sånn i ekteskapet ditt.Du må gjøre noe,ellers blir det jo sånn du skal ha det resten av livet...

[Anonym bruker]

hehe nei da han svinger ikke andre veien... han er ikke utro heller. Jeg har dessuten ikke sett så bra ut på mange år som jeg gjør nå. Har gått ned en del kilo og trener to ganger i uka. Har kjøpt klær jeg vet han liker på meg. Han vil gjerne vise meg frem og slikt men thats it.

 

jeg har prata med han flere ganger, men jeg vil da heller ikke at han skal ha sex med meg bare for min skyld hvis han ikke har lyst selv. Jeg har virkelig prøvd alt for å sprite opp forholdet vårt litt (uten å være masete vel og merke) , men det blir bare dumt for han reagerer ikke. Også er det så vondt å bli avvist hele tiden at jeg egentlig har gitt opp.

 

nei unnskyld for at jeg sutrer, ser det selv;o) Men har bare behov for å si det til noen...

 

HI

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg synes absolutt ikke at du sutrer. Det er jo kjempeviktig med nærhet i forholdet hvis ikke dør kjærligheten hen. Og det er ikke riktig at bare du skal ta iniativet, du må snakke alvorlig med ham om dette uten at det trenger å bli en krangel av det. Si rett ut at slik kan vi ikke ha det! Det er jo kjempeviktig at dere har det fint sammen pga barnet deres også. Dere skal ikke bare være mamma og pappa, men kjærester også. Jeg tror det går fint, men du må være ærlig med ham å fortelle hvor mye dette plager deg. Jeg ønsker deg masse lykke til! Klem:)

[Elipepsi]

Han har ikke plutselig fått problemer med potensen da? Kanskje derfor han har litt panikk for å ha nærkontakt - litt angst for at du skal få forhåpninger om noe annet?! Hvis det er det som er problemet, så finnes det jo mye hjelp å få på området.

 

Snakk med ham, spør på en forsiktig måte, vis at du er imøtekommende og åpen for en samtale.

[Anonym bruker]

Han er ikke deprimert da?Eller har hormonforstyrrelser?

Mannen min har lite testosteron,og noe annet som jeg ikke husker.Og det gikk ut over sexlivet,vi hadde nesten aldri sex og når vi hadde det,var det egentlig bare for min skyld.Og det var ingen god følelse...

Nå er det bedre,han har det mye bedre,og vi har det mye bedre sammen!!

Nå har vi vært sammen i tolv år,og har sjelden hatt det bedre.

 

[Expat]

Ja, en blodproeve ville jeg sent min mann til...