Forsvarer dere?

[Gjest]

Mannen min er norsk og jeg er tamil. Når jeg er blant nordmenn oppstår diskusjoner om innvandrere og jeg forsvarer og forklarer men når jeg er blant tamiler havner jeg noen ganger i situasjoner hvor de snakker negativ om norsk kultur og jeg blir såret og prøver å forklare og forsvare. Dette er så deprimerende og jeg lurer på om det er flere som har det sånt. Hvordan takler dere dette?

[#Ariadne#]

opplever det vi ogsaa.. at folk reagere negatvit paa nordmenn, og vice versa.. prover aa ikke gjore noen stor sak av det egnetlig.. men vis noen rakker ned direkte paa mannen min f.eks, da blir det annerledes. opplever at en del som ikke kjenner mannen min er veldig negative til at jeg har valgt en mann som ikke er norsk, og de uttrykker at de syntes synd paa dattern vaar,, og da forklarer jeg og forsvarer..

[Anonym bruker]

Jeg er norsk og mannen min er fra vest-afrika. Vi har ett barn, (og hun var planlagt). Jeg må stadig forsvare mitt valg av partner. Jeg må stadig bestride/korrigere folks oppfatninger av hans kultur. Dette medfører at jeg ofte dekker over eller unngår å trekke fram ting jeg synes er negativt (etter min mening) i hans kultur, fordi jeg ikke vil helle bensin på bålet - jeg lyver.

 

Jeg opplever støtt og stadig å bli gjenstand for spørsmål som avslører at den som spør, tror jeg har det dårlig/vondt sammen med mannen min eller at vi har fått barn ved et "uhell". Det skjer i forhold til familien min, men også ukjente. F.eks. mannen til hun jeg delte rom med på barsel. "Bor dere i Oslo begge to?" (Grrrr....vi bor sammen, din idiot!!) "Skal han bli boende i Norge eller?" (Grrrrrr.....hvis ikke hadde vi vel aldri fått barn, eller hva tror du din FJOMP!) NB: Parantesene beskriver tankene mine. Dessverre er jeg altfor diplomatisk og svarte så klart noe ufarlig...

 

Men: Generelt føler jeg at det disse menneskene ikke skjønner, er at det er DE som gjør at jeg av og til føler jeg ikke har det greit! Det er ikke mannen min som gjør det, eller det at han er fra en annen kultur. Disse menneskene skal liksom være så fordomsfrie og vise at de er på vår side, samtidig som de antar at "alle andre" ser på oss i et negativt lys.

 

Jeg takler vel dette med en slags overlevelsesmekanisme, en blanding av 1) sterke klare uttalelser, 2) en god dose hvite løgner og 3) etterhvert er jeg blitt veldig flink til å skifte tema raskere enn lynet.

 

Det blir veldig viktig å virke ekstra vellykket, slik at jeg kan bevise at alle disse fordommene er grunnløse. Det er enkelte spørsmål jeg ikke vil diskutere med alle som graver og spør (oppholdstillatelse, UDI-helvetet etc) og da skifter jeg tema ganske så greit - skikkelig kameleon. "Jada, han har oppholdstillatelse. Gud, så fin den hårfargen var til deg! Er det L'oreal eller?"

 

Men egentlig da....så tror jeg det beste er å snu uttalelsene tilbake til den som kommer med dem. Hvis noen sier "Hvordan orker du å være sammen med en nordmann? De er jo så kjedelige!" så kan du kanskje si at "Det er noen som skjærer alle over en kam, men heldigvis er ikke jeg så sneversynt...for da ville jeg gått glipp av mitt livs kjærlighet"

Men en ting er å tenke ut sånne smarte formuleringer (etter at det er for sent.) Det er noe ganske annet å levere noe sånt når man står der og koker.....

 

[Gjest]

Jeg må si at det er mange som synes det er spennende med blandingsekteskap og spesielt barna. Men det er det negative som sitter fast og plager meg. Folk er nok forskjellige og det er ikke lett å møte bare de som er åpne. Generelt er tamiler ganske åpne og snille men akkurat som nordmenn dukker det opp en eller to som er alt for nysjerrige og sier noe uten å skjønne at det kan såre den andre. I begynnelsen ble jeg såret og var lei men etterhvert har jeg lært å si det jeg mener og sette de som spør på plass. Det finnes folk som liker å ha det moro ved å erte andre, både blant nordmenn og blant tamiler, men de fleste er snille. (vet ikke egentlig om ordet "snille" passer her).