Sjalusi....ex...barnet..de..har etc

[Anonym bruker]

Hei

Har et problem, følelsesmessig..som jeg trenger noen støttende råd i.

 

Jeg er samboer med en kjekk mann, om meg selv kan jeg si har 3 barn selv og han har ett. Jeg har et ok forhold til hans eks, men får alltid det vanskelig når hun kommer til byen og jeg vet han skal treffe henne og jenta derest som dei har sammen.

 

Føler meg så utrolig sjalu på at dei har et felles barn som de har skapt sammen, noe vi ikke har , det som er vanskelig er at de har noe som binder de alltid sammen , og en annen ting som gjør meg UTROLIG urolig er når hvis jeg kommer med negative bemerkninger om eksen han,, da klikker han å går fra huset og mener jeg er syk, som baksnakker "henne" noe somjeg da oppfatter som at han ALLTID tar en beskyttende og forsvarende holdning over for henne, SELV om han sier at han er helt ferdig med henn og ikke har følelser for henne.

 

Hva skal jeg gjører med problemet mitt?? Takker for gode råd.

Han sier nemlig at han ikke kan ha forholdet og meg på denne måten, for da går ikke forholdet vårt og han vill ikke betale en alt for høy pris på kjærligheten vår.. ER det noen som kjenner seg igjenn el har noen råd?

[Gjest]

Hvis dine barns far er lite involvert, kan du jo la samboern involvere seg i deres oppdragelse. Så har dere noe sammen likevel! Kall dem "våre" heller enn "mine", og regn med at deres forhold til ham skal vare livet ut. Dette forholdet vil bli noe helt annet enn ditt forhold til HANS barn, i og med at han bor sammen med dine.

 

Men har du også en eks som involverer seg, så er jo det bra for barna. Da er mitt råd at du prøver å forestille deg at hans eks er like bra som hvilken som helst alenemor, og at hun sikkert ikke vil ha ham tilbake etter at han nå er sammen med deg.

[Anonym bruker]

Men selv har du jo tre barn sammen med en annen mann? - altså har du og din eks ikke bare ett barn dere har skapt sammen, men igjen og igjen en hel barneflokk..?

 

Om problemet ditt er at du misliker at samboeren din har et bedre forhold til sin eks enn du har til din..? skjønner jeg jo egentlig at han reagerer negativt om han opplever at du prøver å ødelegge det velfungerende foreldreforholdet/ samarbeidet deres ved å snakke negativt om henne til ham! Ekser som er lidenskaplig opptatt av å krige med hverandre (eller ekser som prøver fortsette å være "bestevenner") er vel egentlig mye mer skummelt enn ekser som har et praktisk og greit, nærmest forretningsmessig foreldresamarbeid?

 

Du innrømmer jo at dette handler om din egen sjalusi (og at det kanskje er derfor du ønsker at du og samboeren din skal ha et slags indre-samhold-mot-ytre-fiende forhold til eksen hans ved å snakke dritt om henne sammen).

 

Om du ikke utfordrer samarbeidet deres ved å skulle kritisere henne (du sier jo selv du har et greit forhold til henne) - så slipper du å få høre at du er syklig sjalu (smålig, barnslig, osv) - du opplever det som han tar henne i forsvar mot deg, men egentlig er det kanskje ikke henne som sådan, men at han ber deg ligge unna og ikke ødelegge et greit samarbeid?

 

Det er utfordrende å ha og utvikle et forhold når den ene eller begge har barn fra før, men det er kanskje nok praktiske utfordringer om man ikke skal gjøre det verre enn det trenger være?

[Anonym bruker]

Takker for svar,

men du har misforstått en del ting her, vi har ikke noen barn som vi har skapt sammen jeg har 3 barn fra tidligere ekteskap, og han 1 barn fra før.

Har ikke sagt noe om at jeg har noe dårlig forhold til min eks, dette forholdet er helt forretningsmessig foreldresammarbeid som fungerer godt.

Det gjør også samboeren min sitt også, men der er visse forskjeller på oss, som feks at det har hendt at hun ringer ham for å fortelle han om emasjonelle følelser som hun har for den nye typen sin etc.. DETTE synest ikke jeg er noe særlig, skulle TRODD at dette var HELT uintressangt

for min samboer å høre på forutenom det kan være noe som ligger bak( følelsesmessig) Selv om han ikke gir utrykk for det,, men hvorfor være intr i å høre på henne når det gjelder slike ting??

 

Da reagerer jeg med vonde følelser og sjalusi. Er vell redd for at han skal gå tilbake til henne, de har jo hatt et turbulent og mye fram og tilbake forhold over lang tid før min tid. Da han HADDE vanskelig for å glemme henne.

 

Jeg er nok sjalu og sjalu på at de har et barn sammen som gjør at de må ha den kontakten for barnet som de har sammen.. uff skulle ønske at det var vårt barn og ikke deres.