Har blitt alenemamma...

[Anonym bruker]

Fikk beskjeden i går. Da jeg trodde vi skulle sette oss ned å prate ut om problemene våre og finne en løsning, sa han vi hadde glidd så langt fra hverandre at det ikke var håp. Jeg tok det med fatning (for når presset ble fjernet kunne hva somhelst skje i fremtiden). I det minste kunne han se meg i øynene å si at det ikke var noen andre... Ante ikke at han var så flink å lyve. Avslørte han i dag... Så nå sitter jeg med alle mine fremtidsdrømmer knust og alt det fine vi har hatt er dratt ned i søla. Og en nydelig liten gutt som er alt som holder meg oppe, må hele sitt liv veksle mellom mamma og pappa. Noen råd om hvor jeg går herfra? Praktisk (skal plutselig leve på en studiestøtte etc) og psykisk (hvordan komme over dette)? Kan plutselig ikke stole på han som har vært min klippe og støtte i 6år. Gjett om jeg føler meg dum...!

[Anonym bruker]

huff..hørtes trist ut... hvor gammel er lille-gutten din?

[qwana]

føler med deg, sitter også i en brudd situasjon. Fra å gå fra å si at han elsker meg til et par dager senere si at han ikke ser noe fremtid for oss, nå er han liksom i tenkeboksen.....men det er nå som oftest veien til slutten. Heldigvis er han ikke guttungens pappa....men skjønner godt at du mister troen på mannfolk.............

 

Det eneste jeg kan trøste deg med er at livet blir godt igjen, man skulle bare ha kunnet spole endel mnd fram, men det blir bedre...jeg lover. Hvis du studerer har du også rett på endel støtte, så det pleier å ordne seg.

 

klem

[Anonym bruker]

Gutten min er 20mnd. Gjør alt for å holde maske så ikke han skal merke noe. Ting ordner seg nok, men er foreløpig vanskelig å se forbi alt en har mistet og tatt fra han...

[Anonym bruker]

Hei, føler så utrolig med deg. Har akkuratt blitt alene selv....med en liten gutt. Han skal bytte på å være hos meg og faren sin. Livet har aldri sett mørkere ut enn nå. Vet hvilke følelser du sitter med. Føler også at alle mine drømmer og fremtidsplaner er knust. Har ikke noen særlig nære veninner jeg kan snakke med heller, føler meg veldig alene, for min støttespiller, samtalepartner og min beste venn er borte........

 

Hvordan du skal kommer over det vet jeg ikke. Jeg vet ikke selv hvordan jeg skal komme over det. Men ting blir jo lettere med tiden. Vi skal nok klare det begge to!

 

Praktisk ville jeg ringt til trygdekontoret og hørt hva det er du kan søke om av støtte fra de. Vet ikke hvilke stønadsformer du har krav på når du studerer, men noe hjelp er det helt sikkert å få.

Selv er jeg arbeidsledig og sliter litt fortiden, men det kommer alltid lysere tider. Må håpe på det, for det er et håp om at alt en dag skal bli bedre som holder meg oppe om dagen, og selvfølgelig lillegutten min!

 

Du skal vite at du ikke er alene i en mørk tid!

[Anonym bruker]

Hei du...

Økonomisk skal du nok klare deg så lenge du skal ha hovedansvaret for gutten deres. Du har jo krav på overgangsstønad, tilskudd til barnetilsyn, ekstra barnetrygd, småbarnstillegg, og no ekstra fra lånekassa....