Hvorfor har vi Mammaer konstant dårlig samvitighet for et eller annet?

[animal]

Jeg tenker på alle de debattene som har blitt så hissige her i det siste. Det må jo være dårlig samvittighet som gjør at vi hisser oss sånn opp over disse innleggene.

Ja, jeg er enig i at noen av dem kan være provoserende, og tror nok også at noen av dem er lagt inn her kun for å provosere.. Men, hvorfor lar vi oss provosere? Stoler vi ikke nok på oss selv til at vi har tro på at de avgjørelsene vi tar i forhold til våre barn er de beste?

Tror nok de fleste her inne som har tatt et valg for seg og sitt barn, enten det gjelder det ene eller det andre, har gjort det fordi det er til det beste i deres situasjon. Kan vi ikke bare se på disse anonym-innleggene som informasjon, av og til kan vi ha nytte av den, og av og til ikke. Jeg bestemmer jo over mitt barn, og jeg vil jo selvfølgelig det beste for henne. Det gjelder de aller fleste mødre.

[LivetErEnLek]

Kan ikke si jeg er plaget med så mye dårlig samvittighet jeg da. Men noen ganger lar jeg meg provosere alikevel. Begynner å bli møkk lei at så mange andre skal fortelle meg hva som er bra for mitt barn uten at man har spurt om det. Det er så mange her inne som tror de vet hva som er best for alle andre og som legger ut om det i tide og utide. Tror kanskje det er på tide med en pause fra din baby nå....

[animal]

Det har vært veldig "hett" her i det siste, og slett ikke så god stemning som det pleier. Med dette innlegget tenker jeg like mye på meg selv, for begynte å gi snuppa grøt på kvelden da hun var 4 mnd, også blir man jo stadig påminnet om at det er jo nesten "dødssynd" før de er 6mnd, og så får man dårlig samvittighet.. Men det var faktisk det beste i vår situasojn, så hvorfor i all verden får jeg baktanker og dårlig samvittighet?? Hvorfor skal jeg stole mer på det en vilt fremmed skriver fremfor min egen vurderingsevne?? Det er kanskje en av baksidene med å være mor.. Man går hele tiden og er redd for at en ikke til enhver tid gjør sitt ytterst beste for vidunderet sitt..

[Gjest]

jeg tror det har med at vi kvinner alltid skal vøre perfekte i det vi gjør.. vi skal være mamma, elskerinne, venn, arbeidstaker/giver, sosialt aktiv, trene, ha perfekt hjem.. ja, you name it.. alt skal liksom gå på skinner, for det gjør det jo for alle andre?! sant!!! jeg er selv en av dem som konstant går med kvaler for et eller annet.. enten er det for at 2 åringen er for lenge i bhg eller for at middagen kanskje ikkeble mer avansert enn pølser og stappa.. jeg prøver hele veien å slutte opp å tenke så mye, og heller ta ting so de kommer.. men jeg er og forblir et kontroll freak, og takler dårlig når ting ikke blir slik jeg har tenkt og planlagt.. heldigvis har jeg enn klok mann som trekker meg litt ned i realiteten og sier til meg å gi litt mer faen:-))

[animal]

Ja, må vel innrømmer at jeg også er litt perfeksjonist... Du har hvertfall mye rett i det du skriver. Stresser oss selv opp mer enn nødvendig kanskje?

[Gjest]

ja, det er jeg rimelig sikekr på! jeg har som projekt hver eneste dag at jeg skal gi f i et eller annet.. jeg har blitt flinkere, men har mye igjen.. noen dager gjør jeg ikke noenting mer enn ammer og spiser selv, da har jeg vært superflink:-)

 

men andre dager springer jeg mellom veggene for å vaske, rydde,lage mat og hvile mellom ammingene.. huff ja.. ikke enkelt å være dama gitt!

[animal]

hihi... En skikkelig jojo-mamma.

[2julibarn]

Heisann! Dette syntes jeg var et svært aktuelt nnlegg, og jeg er desverre en av dem som alltid går med "rynke" i panna fordi jeg alltid bekymrer meg for ett eller annet. Tiden strekker rett og slett ikke til, og jeg har ikke tid til å være like mye med begge barna mine som jeg skulle ønske, skulle ha trent og tatt vare på meg selv, huset skulle vært ryddigere, maten skulle vært sunnere, skulle vært mere ute i frisk luft, skulle hatt tid til forholdet osv... Disse tankene svirrer i hodet mitt hver dag og jeg er redd jeg kommer til å se fryktelig gammel ut om noen få år! Klarer liksom ikke å gi slipp og leve i nuet. Om noen år ser man tilbake og lurer på hvorfor man ikke koste seg mere...

[animal]

Ja, sånn tror jeg det er mange som har det. Er det mulig å gjøre noe med det, sånn at vi faktisk kan kose oss i nuet istede for å bekymre seg for fremtiden?

[Tredjemann på vei :D]

kunne ikke vært mer enig! noe informasjon har man godt av, noe trenger man ikke. om jeg da hadde gjort noe som noen påpekte ikke var bra, så ville jeg ikke klaget på det her inne. men nå har jeg heller ikke dårlig samvittighet for så mye ang. lillegutten min. mener og tror jeg har gjort det aller beste for han hele veien og føler meg veldig trygg på meg selv som mamma selv om dette er mitt første barn. på helsestasjonen sier bare helsesøster det jeg vet fra før av... sier det ikke for å være hoven nå altså, selv om noen sikkert tror det er det jeg prøver på.

[animal]

Syns ikke det er det granne hovent! Det er jo kjempe bra, for da har du det godt med deg selv, og går kanskje ikke å bekymrer deg hele tiden. Men lurer på en annen ting, blir du provosert og hisser deg opp over ting her inne? Eller slipper du det siden du er trygg på de avgjørelsene du har tatt?

[Tredjemann på vei :D]

hehe, nei jeg føler meg 100% trygg på alle avgjørelser jeg har tatt i forhold til gutten min så jeg tar meg aldri nær av det som blir sagt her inne nei:) hvis jeg hisser meg opp over noe her inne må det være når noen ikke forstår at enkelte ting krever større ansvar (f.eks dette med mme vs. mm). når jeg sier hva for noe ekstra man bør passe på ang. dette skjønner jeg ikke at noen kan vri det over til at jeg kritiserer mme i seg selv.

men nok om den debatten:) jeg trodde aldri jeg skulle føle meg så selvsikker i mammarollen som jeg gjør nå, men det føles utrolig godt!

leste de andre svarene over her og ang. dette med stress vil jeg si at drømmen min er å flytte til et lite, men sosialt sted hvor det er billig å bo, trivelige småbarnsfamilier, jobbmuligheter og natur like utenfor husdøra. der skal vi bygge et stort hus, få flere barn og bruke mest mulig tid sammen med barna våre. det kaller jeg idyll! synes det er så trist å høre om folk som stresser seg gjennom hverdagen...slik vil jeg ikke ha det!

[Anonym bruker]

Animal:

 

enig med deg (bra innlegg). Vi må stole på oss selv og de valg vi tar. Jeg synes det er mye nyttig informasjon her inne, men en gang i blant dukker det dessverre opp ufine innlegg (enten det er direkte frekke innlegg, eller folk som "vet best" for alle).

 

Men vedr debatten om mm / mme og fast føde ved 4mnd eller ikke:

jeg synes de fleste har et ålreit forhold til dette. Holdningen er litt sånn at "mm er i utgangspunktet det beste for barnet" (og det er det vel heller ingen tvil om?), "men mme er et veldig godt alternativ når man ikke kan gi mm. Det er ikke alle som kan eller klarer/får til å amme, og da er det mye bedre å gi mme enn å slite seg helt ut". Det er iallfall det jeg har inntrykk av at de fleste mener, - men alle er selvfølgelig ikke like flinke til å uttrykke seg, noen er litt for bastante.

 

Mange reagerer imidlertid dersom noen rett og slett ikke "gidder" å amme. Men dem er det ikke mange av her (som dropper å amme bare forde de synes det er greier å gi flaske. De fleste forsøker å amme først).

 

Når det gjelder mat:

holdningen er vel stort sett den samme, synes jeg. "Vent med fast føde til 6 måneder, men trenger barnet mat før den tid, begynner man selvfølgelig. Men ikke gi fast føde (ff) bare for moro skyld!"

 

Tror det er litt flere som gir ff fordi de har lyst, og ikke nødvendigvis fordi barnet trenger det (manglende vektøkning, mye våken om natta el.l).

 

Alt i alt: jeg liker meg her på DIB, og velger å tolke alle i beste mening. Forsøker så godt jeg kan å ikke la meg provosere av "besservissere" og kranglefanter.

 

Og så må vi mammaer (ikke minst meg selv!!!) jobbe med oss selv - vi MÅ ikke alltid være perfekte, få til alt... vi gjør vårt beste, og det er i de aller fleste tilfellene mer enn godt nok!

 

Ha en fin dag, alle sammen!

 

Tildes mamma