STORT PROBLEM!

[Ariel81]

Hei!

 

Skal ha barn om 2 uker. Problemet er at jeg gjerne vil døpe sønnen vår fordi jeg er kristen og vil at han skal få en kristen oppdragelse, men samboeren min vil det motsatte, han er ikke kristen og vil absolutt ikke døpe barnet. Jeg vil jo ikke bare bryte gjennom å bestemme at han skal døpes uansett! Hvertfall ikke når det står så sterkt for samboer at dåp ikke er aktuelt.

Han er døpt selv, men har ganske anti-kristne foreldre, og de mener vi bør døpe for tradisjonens skyld, men det vil jegh HVERTFALL ikke! Syns jo det skal bety noe, ikke bare ha en unnskyldning for å ha en "fest" om dere skjønner.....

 

Navne fest er heller ikke aktuelt for meg, fordi da føler jeg at vi stadfester en ikke-kristen oppdragelse og det passer ikke MEG!

 

Så dere skjønner, jeg har et problem.. Noen som kan hjelpe meg??

[Anonym bruker]

jeg hadde døpt han uansett..

[Anonym bruker]

Bare overkjøre mannen?!? Høres ikke ut som noe voksent forhold. Smug-døpe ungen. Nei, kompromisser må til. høres egentlig ut som dere bør snakke godt igjennom oppveksten til denne ungen, skal den være kristen eller ikke. Kanskje en diskusjon dere burde tatt lenge før dere fikk barn...

[Vladimir]

Kanskje litt seint å ta opp dette to veker før fødselen...??

Uansett er barnedåp ein uting; det er grotesk og meiningslaust å tilleggje ein liten unge som knapt veit at han eksisterer ein religion. Lat barnet bestemme sjølv i meir vaksen alder!! Eg ville i alle fall aldri gått med på at mitt barn skulle døypast.

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Selv om barnet ikke døpes kan det vel få en kristen oppdragelse... Hvis han absolutt ikke vil gå med på dåp, så kan dere jo ha en egen seremoni hjemme. Også kan du jo fremdeles lære barnet ditt opp i den kristne tro hvis du ønsker det, og når barnet er stort nok til å ta egne avgjørelser kan det velge å bli døpt da.

[Gjest]

La barnet bestemme selv hva det vil være medlem av når det blir gammelt nok!

[en fin gutt og et lite + på cb]

vet om noen som døpte barnet sitt mens de ennå var på sykehuset. de snakket med sykehuspresten. slik kan man gjøre det enkelt, det er jo handlingen som til syvende og sist betyr noe. man trenger jo nødvendigvis ikke festen. det var i tromsø her jeg bor. synes dette var en fin måte å gjøre det på. man trenger ikke å ha en altfortidlig født eller sykt barn for å gjøre det.

[Teltpluggen]

Har hatt samme problemet selv.. Eller..Har ikke blitt noe problem enda i og med jeg ikke er gravid (Tror jeg:S). Men uansett så ville ikke forloveden min døpe barna våre i og med han er ateist og jeg er kristen. Jeg har imidlertid sagt at jeg kommer til å døpe barna mine uansett for å la dem ha et grunnlag å vokse opp på. Dette har han heldigvis forstått. Det jeg foreslår er at du rett og slett snakker med ham og virkelig lar ham forstå hvor viktig dette er for deg.

[Lilje Sille ♀♀♂]

Her må du velge: hvor viktig er det for deg å døpe kontra hvor viktig er det for samboeren å IKKE døpe?

For oss så var det ett fett for samboeren, imens jeg klart er imot dåp. Siden spørsmålet betydde mer for meg enn for han så ble min mening rådende. Dette snakket vi om lenge før vi ble gravide, faktisk så hadde vi en avtale om at han da fikk velge arrangementstype ved ekteskapsinngåelse mot at jeg fikk velge dette. Litt sånn gi og ta med andre ord.

 

Er enig i at dere er litt sent ute med å ta stilling til dette.

 

MEN: Barnet ditt vil nok neppe lide noen nød av verken å bli døpt eller forbli udøpt!

 

Fest for barnet trenger ikke bety at dere må ha noen seremoni i det hele tatt, det viktigste er å ha en markering der den lille ønskes velkommen til familien. Middag med kaffe og kaker for de nærmeste hadde vi, gaver ble gitt som i dåp... Et alternativ?

[findus]

Hei!

 

Jeg tenker som så, at å døpe seg kan gutten gjøre når han blir så stor at han har en egen mening om det, det er ingen "lov" som sier at man må være liten for å gjøre det. Tvert imot er det mange som synes det er noe som bør vente til man er så stor at man selv forstår innholdet i det som skjer.

 

Lillebroren min ble ikke døpt da han var baby, fordi presten ikke ville godta fadderne foreldrene mine hadde valgt(!) - og de ville ikke bytte faddere bare for å tekkes presten. Men han valgte selv å bli døpt da han ble eldre (rundt 10, tror jeg), og det ble en veldig fin seremoni.

 

Hvis dere velger å ikke døpe nå, men la det bli hans eget valg senere, kan dere jo også være åpne i oppdragelsen på at mor tror på Gud mens far ikke gjør det. Tror det er godt å kunne forklare sånt på en åpen og ærlig måte.

 

Selv er jeg ikke kristen, og skal ikke ha barnedåp (tror ikke jeg ville hatt det hvis jeg fortsatt var kristen heller). Men selv om det ikke skal være dåp nå, betyr jo ikke det at vi ikke vil feire det nye barnet! Hvis du synes at en navnefest blir for "hedensk" og høres ut som en "vi vil ikke ha et kristent barn"-markering, går det kanskje av å invitere familie og venner til en velkommen-fest for den nye verdensborgeren?

[Anonym bruker]

Snakk med din kjære om det faktum at barnet deres kan melde seg ut av statskirken da h*n blir eldre..

 

Eventuelt kan du oppdra barnet i kristen tro, og barnet kan bestemme selv om det vil døpes senere.. =)

[*jumanji*fikk jente 31/5]

kristen oppdragelse eller ikke... synes du ikke at barnet ditt selv bør få bestemme det i konfirmasjonsalder?

Når to foreldre med forskjellig tro skaffer barn, er det vel opp til barnet å velge hvilken vei som føles riktig?

Norsk skole har idag religionsundervisning, og da vil ettervært barnet ditt skaffe seg et synspunkt.

Jeg er av den oppfattningen at jeg ikke har noe rett til å forme et menneske, men å være barnets beskytter og trygghet til det vokser opp til et selvstendig tenkende menneske.

Om min sønn finner ut at f.eks. buddismen står nærmest hans syn på livet, så er det ikke min oppgave å hjernevaske han med noe annet...

Nei, barn som voksen... alle har rett til egen fri tanke!