Gråter og gråter..........

[Anonym bruker]

Er samboer med en mann som har to barn fra tidligere forhold. Vi har ei lita jente sammen, samt at jeg er høygravid igjen. Idag startet krangelen....igjen....ang.barna hans. De har ingen fast rutine på at de skal være her annenhver helg osv. De kommer når de har lyst. Det kan være flere helger på rad eller det kan gå både to og tre helger mellom hvert besøk. Jeg har gitt beskjed om at jeg ønsker å få vite det senest torsdag om de kommer eller ikke den helgen. Er dette et stort krav?? Samtidig mener han at jeg behandler barna hans så grusomt. I ordet grusomt legger han til at etter vi fikk barn, har jeg begynt å oversett de, kjøper mindre ting til de, snakker mindre til de osv osv. Dette er hans ord - jeg kan vel si meg enig i at jeg kanskje har blitt mer reservert ovenfor de etter at lillejenta kom, men det er så utrolig mange grunner til det. Blant annet at han overser vår datter fullstendig når de er her. Mener at de må få den fulle og hele oppmerksomheten når de er her.. dette skjønner ikke jeg og iallefall ikke hun som er 2 år! Jeg mener at de som er så stor (tenåringer) ikke blir sjalu om 2-åringen klatrer opp på fanget til faren og vil kose. De skjønner vel dette?? Da tror jeg automatisk at jeg gir henne mer oppmerksomhet og de mindre når de er her - jeg vet jo hvordan faren er.. kanskje dårlig unnskyldning, men det er iallefall slik jeg føler det. Grunnen til mindre kjøp er at han betaler 5500.- i bidrag pr.mnd og de klærne jeg kjøpte ble lite brukt. Ikke kunne de arve etter hverandre heller pga. forskjellige størrelser og sendte jeg med klær til biomor, kom de aldri tilbake.

I tillegg har han snakket om vår situasjon bak ryggen min til MIN søster! Dette kom fram i kveld etter nok en diskusjon ang. barna hans. Jeg ble utrolig såret og ringte søsteren min og spurte hva som var blitt sagt, de har to forskjellige versjoner av det, vet ikke helt hva jeg skal tro. Ingen av de er direkte kjent for å spe på sannheten.. så jeg gråter og gråter og aner ikke min arme råd. Var i så dårlig form tidligere i kveld at jeg måtte kaste opp. Dette kan umulig være bra når en er høygravid. Hva skal jeg gjøre??? Spurte om han ville at vi skulle flytte fra hverandre: svaret jeg fikk var at hvis det var slik JEG følte det så, jeg spurte igjen om hva han følte - men han er ikke flink til å snakke om følelser så jeg sitter her uten å ha fått ett eneste svar fra han. HVA GJØR JEG??? Han påsto at både mine foreldre og søster har vondt av hvordan jeg behandler barna hans... spurte søsteren min om dette, men hun hadde som sagt en annen versjon..... igjen: HVA GJØR JEG? Jeg orker ikke dette lengre, har denne samtalen relativt ofte - noe vår 2-åring ikke har godt av, ser mor gråte og gråte hele tiden. Hormoner i tillegg til dette er jo ikke bra!!!

[Anonym bruker]

Er de tenåringer, så ville jeg egentlig bare vært overlykkelig over at de har så godt forhold til faren sin,jeg!! Mange pappaer som "mister" barna sine i den alderen, alt annet blir veldig viktig.. Jeg må innrømme at jeg forstår pappaen veldig godt her, det er hans barn som han ikke ser så ofte som toåringen, henne bor han jo med hver eneste dag!! Det virker på meg som om dere overkompenserer på hver deres kant, han ved å overse den minste, du ved å overse de største.. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skulle være mer reservert overfor hans barn etter at du selv ble mor, men det må nok gjøre de eldste og pappaen ganske lei seg?

 

Jeg foreslår at dere tar dere en samtale hos familiërådgiver, dere venter nå et barn til, så konflikten vil vel ikke minske da.. Dersom det blir trulser om å flytte fra hverandre når man egentlig ikke mener det, så har forholdet kjørt seg fast i et spor som ikke er sunt, hverken for dere, eller de barna som er involvert..

[Anonym bruker]

Jeg må vel tillegge noen opplysninger her da: toåringen vår ser IKKE pappa`n sin hver dag. Han er reisearbeider og det kan fort gå en uke eller mer mellom hver gang hun ser han også.... så det er ikke der det ligger, så der er ikke hun mer "heldig". Hvis du har sett hvordan helgene med barna hans utløper seg så hadde du kanskje skjønt at jeg var mer reservert overfor barna hans. De orker ikke engang å svare når noen snakker til de, enten det er jeg, faren, toåringen, naboen, andre familiemedlemmer... you name it! Du må tro han har fått mange kommentarer ang. dette fra andre folk. Heldigvis er det ikke jeg som sliter med "uoppdragne" barn (for å sette det på spissen.....) dette er noe jeg synes han bør ta opp med de og evt. biomor. Vet ikke om de er slik når de er hjemme. Han har absolutt ikke mistet barna sine, har telefonisk kontakt med de nesten daglig - i tillegg bor de knapt en halvtime fra oss, så de har muligheten til å komme når de vil. Det hender de er her midt i uka og at han kjører de på skolen morgenen etter. Dette avhenger jo litt av når han selv er på reisearbeid - noe som stort sett er hver uke.....

Iallefall - vi har bestemt oss for å prøve å legge dette bak oss, se framover og at begge prøver å bli mer positiv. Jeg skal vie hans barn mer oppmerksomhet og han skal ikke overse toåringen... vi får se hva tiden viser....

[Gjest]

Jeg synes ikke du har det lett. Og iallefall nå når du er gravid.

Kjempeflott at dere har lagt det bak dere så da passer det helt perfekt å ta en samtale hos familierådgiver nå mens alt er rolig.

 

Ikke det...?

 

Vel, kanskje det blir bedre når nr 2 kommer og etterhvert ser de store barna at de små krever sin del av oppmerksomheten og pappa må hjelpe til om pappa vil eller ikke.

Jeg tror ting vil gå seg til.....

 

 

 

 

[ups..nummer4]

Gå til familierådgiver !! Ikke la dette gå utover barna, for alle er faktisk barn !!

Selvfølgelig kan tenåringer bli sjalu på småsøsken, det der er veeldig sårt. Vet det selv, er voksen men har halvsøsken som er små, og fikk masse problemer i tenårene på grunn av forhols til far og stemor.. Kjempeviktig at de har det trygt og godt i tenårene !!! Ingen barn skal trenge å føle seg overflødige i en familie , de har ikke bedt om å komme til denne verden. Det er kanskje enda viktigere for dem enn for 2-åringen at dette ordner seg..

[Anonym bruker]

mamma__________3.des:

Synes det er litt rart at du kan gi et råd om at det er enda viktigere for de anre enn for 2-åringen at dette ordner seg....... hvordan kan du si noe sånt??? Denne kvinnen har tydeligvis problemer, både med stebarn og samboer. Da blir nok 2-åringen hennes trøst. Skjønner at endel kan ha problemer i forhold til far og stemor, mor og stefar.... men å si at det er viktigere at de ikke skal føle seg overflødigere enn 2-åringen synes jeg er vel drøyt!!! Det er ikke bare i tenårene det er kjempeviktig at de har det trygt og godt, det gjelder fra de er født!!!!

[ups..nummer4]

ja, hvis ikke hun takler å ha stebarn har hun et stort problem. Min samboer hadde vært rett ut hvis han hadde behandlet dem så dårlig. Jeg risikerer ikke at mitt barn skal få problemer med seg selv i tenårene pga en sjalu steforelder. Det gjelder også hos hans far, jeg håper jo at hvis faren finner en ny partner, at hun tar gost vare på barnet mitt når han har samvær !!

Selvfølgelig skjønner tenåringer mer sånt enn en toåring.