Ett spørsmål til vordene fedre!!!

[termin 18.10.08]

jeg kan starte med litt historikk,joda jeg og min samboer har prøvd å få barn i snart 3 år, fikk diagnosen nedsatt kvalitet og startet med fertilitets behandling,det første forsøket gikk ikke så veldig bra,så gikk det noen mnd for vi ventet på ett fryseforsøk,men jeg måtte ringe inn mens først,men da viste det seg att vi hadde klart det på egen "hånd"...gleden var enormt stor her i huset da vi fikk bekreftet svangerskapet og ikke minst pga.fremgangsmåten......det som jeg vil spørre dere om er hvor er engasjementet til mannen min blitt av??? forsvant det da vi fant ut att vi ikke trengte fertilitets behandlingen alikevell?? hva tenker dere menn når damen går gravid?? vi har ett nært og godt forhold,og jeg har tatt opp dette temaet flere ganger og det virker som om skuldrene hans har falt litt vell langt ned, og med disse hormonstyrte følelser og tanker så er det sannelig ikke enkelt,men jeg vil ha litt innsikt i hva dere menn tenker mest på,er det redsel??

 

håper noen kan gi meg ett lite hint slik att jeg bedre kan forstå å handle deretter..

[Gjest]

Det å bli gravid blir jo et ganske stort antiklimaks, vi kan glede oss stort til å få barn, men vi har veldig liten kontroll etter at vi har gjort "jobben" vår. Det tok litt tid før jeg begynte å finne ut av ting selv og finne ut hva som skjedde. Det å lese ukeguider og om hva som skjer gir meg en følelse av at jeg er med.

Det kan også være litt vanskelig at du forandrer deg. Jenter har et liv som vokser i seg, har hormonforandringer, fødselskvalme og ett stort engasjement for hva som skjer. Det kan ta litt av i blandt.

Vi er så klart redde! Vi har ikke kontroll på noe, vi skal være støtte og vi skal være der for dere og ungen. Også vet vi ikke hva som skjer fremover.

[Anonym bruker]

... også blir far litt nedtrykkt av litt lite sex... prøver nok å vise forståelese - men han savner det slik det var....

[vinterpappa]

Det å lage barn er spennende. Da tenker man ofte litt naivt på hva det vil si å ha barn. Man ser for seg pludring og søte smil.

 

Men i det øyeblikk at dama faktisk blir gravid, så blir hele verden snudd på hodet. Det blir på en måte mye mer virkelig. DET er skremmende. Selv tror jeg at jeg gikk litt inn i min egen verden en periode etter at vi fant ut om graviditeten.

 

Kan dette være et svar på spørsmålet??

[termin 18.10.08]

Tusen takk for flotte svar, jeg hadde i utgangspunktet trodd att årsaken til engasjementet var frykt og redsel for alt det nye + det som skjer med meg hormoner ect. og til anonym...til opplysning så har faktisk sex lysten økt!!! tro det eller ei..men mine hormoner snakker litt mot seg selv : )

 

men som sagt takk for fine svar,og skal prøve å prate mer om det som skjer,for det blir kanskje litt lite i å med att jeg går rundt å kjenner liv og forandringer hver dag og tar det litt vell mye som en selvfølge att han skal spørre.