Om sjalusi

[Anonym bruker]

Jeg la egentlig dette innlegget inn som svar til en annen her, men det var vel egentlig ikke noe svar, heller en ny tråd. Jeg er sjalu, og det er så vondt. Og det har utspring i en spesiell hendelse, ikke noe dramatisk eller skummelt egentlig men slik er det:

 

Jeg og samboeren min var ute en lørdag (før vi fikk barn) Jeg var ca 2 mndr gravid (ikke synlig) og selvfølgelig edru, litt sliten, og han var litt brisen, godt humør og danset alene mens jeg satt like ved.

 

Jeg gikk på toalettet, og da jeg kom ut igjen sto han og danset temmelig tett med ei jente. Jeg braste ganske resolutt bort og tenkte at "He! Nå skal jeg ferske han her!"; men ble så presentert for henne. Det var altså en bekjent av han (ikke en eks, men ei jente han kjenner litt men ikke har hatt direkte kontakt med - mer en bekjent av typen man sier hei til når man ses gjennom felles kjente, men man har ikke utvekslet tel.nr). Etter hilsing danset de videre på samme måte - jeg var litt sliten og hadde ikke danset før jeg gikk på toalettet heller, satt på stolen min.

 

Det kokte i meg, mest av alt fordi jeg syntes de var så intime i måten de så på hverandre på, og fordi de danset for tett til at jeg synes det var greit. Det var ikke berøring men det manglet en halv cm. Jeg har ikke vært særlig sjalu før, men dette var helt forferdelig for meg. Det ble selvfølgelig en liten krangel av det hele. Da sa han at for han var det ikke noe i det, og spesielt det at han danset med henne foran meg viste at han var ærlig og ikke prøvde å skjule noe - jeg mente på min side at han dreit meg ut foran hele utestedet; vi kom inn som par men plutselig er han veldig nær en annen.

 

Det som egentlig er vondt med det hele, er at jeg etter dette har blitt sjalu hver gang han går ut uten meg. Ikke at det skjer ofte, men siden vi nå har barn er det sjelden vi går ut sammen, så da blir det en gang i blant (hver sin gang). Når jeg går ut har jeg det gøy sammen med venninner, men flørter knapt med noen, og kjører aldri noe tett dans med noen (danser omtrent alltid alene/med venninner). Nå har jeg fått angsten i meg for at han gnir seg inntil enhver dame når han er ute. Sikkert urettferdig av meg, men har fått det på hjernen. Pyton!

Jeg vet ikke hvordan jeg skal bli kvitt det heller. Det hjelper jo heller ikke på at jeg har observert et par av kameratene hans - som lever i etablerte parforhold - i skikkelig klinedans med helt andre jenter enn de bor sammen med.... Det er jo ikke min samboers feil, men dog..svært negativt.

 

Samboeren min er flott å se på, og jeg registrerer ofte at han får "sånne" blikk fra jenter til og med når vi går sammen med babyen i barnevogna.

 

Dette ble langt. Svar gjerne, den som orker & ønsker.

[Anonym bruker]

Ja, til tider er mannfolk noe herk!! Det er så dumt at de ikke tenker som vi gjør. Selv om de ikke mener noe med det de gjør, så tenker de nok ikke på at vi blir såret, lei oss og sjalu. Hadde vi snudd situasjonene, så tror jeg nok ikke din mann hadde likt det heller. Men dessverre, de greier ikke å sette seg inn i vår situasjon. Mannfolk er egoistiske!

 

Men det lureste er uansett å snakke med han på en fornuftig måte. Fortell ham hva du føler når du ser han gjør slike ting. Kommuniksjon er nok det som er viktigst i et forhold. Husk at det er DEG han har valgt å få barn med:)

 

Ikke sikkert dette hjalp deg så mye, men jeg håper du kommer deg videre og at dere får ordnet opp i dette sammen.

 

Lykke til!

 

Klem fra meg:)