hei

[pappaen til jonathan]

nå må jeg bare spørre om en ting, er det virkelig så galt av meg og ikke ha sønnen min en stund, fordi jeg føler med meg selv att jeg ikke er i satnd til det psykisk, trossalt, tenker bare på hans beste liksom, og føler jeg må komme meg på beina igjen

[Anonym bruker]

jeg har også stått i samme situasjon. Da må mann søke hjelp det gjorde jeg, men barna mine gikk det aldri utover. det er vi som må bite tenna sammen, for dem har jo ikke bedt om å bli født. Så det jeg gjorde var at jeg fikk hjelp og samtidig jobbet jeg veldig med meg selv.

det tok tid men jeg har fått det kjempe bra og det har også barna for det gikk aldri utover dem.