Blir sint.

[Anonym bruker]

Nå har jeg vært alene i vel 2 år. Jeg bor slik til at det ikke er mye barn i området. Heldigvis har jeg noen venninner med barn som jeg kan støtte meg til - men ikke såååå mange. Finner på ting med barnet alene ganske mye for det.

 

Jeg har nesten ikke familie. Derfor trygler jeg broren min ( som er voksen) og beste faren om å stille opp for barnet av og til, men neida. Min bror er singel men har likevel aldri tid. Det virker egentlig som alle gir en god F i meg og mitt barn. Før jeg fikk barn så trodde jeg at jeg hadde en god og støttende familie- men det viste seg å være feil. Nå er jeg bare forbanna. Hva skal jeg gjøre liksom? Har bare dem- må jo tilby barnet mitt noe - men det blir jo bare FALSKT.

 

Har ikke møtt ett menneske på min vei som virkelig vil meg noe bra på mange år. Mange missunnelige, vil bryte deg ned og kverke drømmene dine folk der ute.

[Anonym bruker]

det er du,og ikke dem som har valgt å få barn...syns ikke du kan kreve noen ting av dem!Sett pris på all hjelp du får,men du kan ikke forvente syns jeg.....Er alenemor og er kjempeglad for all hjelpen jeg får jeg:-)

[Anonym bruker]

Jeg har heller ikke nettverk rundt meg, men en familie som bor langt unna som kan ta ungen en gang iblant. Setter veldig pris på det, men liker egentlig best å kose meg med barnet mitt jeg. Så skal det sies at han går i barnehage og jeg er i jobb, og da setter man jo virkelig pris på de få timene man ser ungen sin. Regner jeg med.