Tror jeg lager en dikt-tråd, jeg...

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Er liksom i det hjørnet i dag...

 

SEBRA

- av Shel Silverstein

 

Jeg spurte en gang en sebra:

 

Er du sort med hvite striper

eller hvit med sorte striper?

 

Og sebraen så på meg og sa:

 

Er du sterk med svake sider

Eller svak med sterker sider?

 

Er du god med onde påfunn

eller ond med gode påfunn?

 

Er du glad med triste dager

eller trist med glade dager?

 

Er du flink med dumme innfall

eller dum med flinke innfall?

 

Og slik fortsatte og fortsatte

og fortsatte den,

 

og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg

en sebra om striper igjen.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Å RISIKERE

- av Hugo Prather

 

Å le,

er å risikere å bli tatt for å være dum.

 

Å gråte,

er å risikere å bli oppfattet som sentimental.

 

Å komme et annet menneske i møte,

er å risikere å bli involvert.

 

Å vise følelser,

er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.

 

Å gi uttrykk for sine ideer, sine drømmer,

er å risikere å ikke få noe igjen.

 

Å håpe,

er å risikere fortvilelse.

 

Men, du må risikere noe,

for den største faren i ditt liv,

er å IKKE risikere.

 

Du kan kanskje unngå noen lidelser og sorger,

men du kan rett og slett ikke forandre deg,

føle, vokse, elske, - leve.

 

Lenket til dine holdninger er du en slave som har forspilt friheten.

 

Bare en person som risikerer,

er fri.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

Å VÆRE STERK

 

Å være sterk er ikke

- å løpe raskest

- å hoppe lengst eller løfte tyngst

 

Å være sterk er ikke

- alltid å vinne

- alltid ha rett eller

alltid å vite best

 

Å være sterk er å

- se lyset når det er som mørkest

- sloss for noe man tror på

selv om man ikke har flere krefter igjen

- se sannheten i øynene selv om den er hard

[temasti - vil ikke ha nr 4]

LANGT INNE I SKOGEN

- av Arild Nyquist

 

Hallo, langt inne i skogen?

Er du der, langt inne i skogen?

Er du der, langt inne i skogen?

Gjemmer du deg, langt, langt inne i skogen og ikke vil komme ut.

Jeg vil så gjerne hilse på deg, også kan du hilse på meg, og snakke med meg, og bli kjent med meg du også.

 

Jeg synes det er dumt at du gjemmer deg der langt inne i skogen

og ikke kan se meg, og at jeg står her ute på vegen og ikke kan se deg, for hvis vi ikke kan se hverandre og snakke med hverandre tenker vi kanskje stygge ting om hverandre.

- Du tror at jeg er en tyv, og jeg tror at du er en tyv

og du tror at jeg er stor og stygg og sterk og vil slå deg,

og jeg tror at du er stor og stygg og sterk og vil slå meg,

og slik står vi langt langt fra hverandre og tenker dumme stygge

tanker om hverandre og derfor roper jeg på deg nå, jeg roper så høyt jeg bare kan:

KOM UT AV SKOGEN DA, KOM UT OG HILS PÅ MEG DA!

 

Vil du ikke sier du?

Tør du ikke sier du?

Vil du at jeg skal komme til deg i stedet?

Ja, da kommer jeg da.

Nå kommer jeg!

[temasti - vil ikke ha nr 4]

TIDEVANNET

- av H.B.Stowe

 

Når det blir trangt

rundt deg,

og alt går mot deg -

inntil du synes

du ikke holder ut

et minutt lenger -

da skal du aldri gi opp,

for da er du nettopp

på stedet og tiden

der tidevannet snur.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

DEN UNIKE KROPPEN

 

Det er du, ikke hjernen din som tenker.

Det er du, ikke viljen din som handler.

Det er du, ikke musklene dine som beveger deg.

Det er du, ikke stemmen din som snakker.

Det er du, ikke øynene dine som ser.

 

Du er her og du er nær.

Du er tenkende når du føler.

Du er følende når du tenker.

Du er mulighetene.

Du er kroppen.

Den unike, unike kroppen

er du.

[temasti - vil ikke ha nr 4]

VÅG Å VÆRE

- av Hans Olav Mørk

 

Våg å være ærlig

våg å være fri

våg å føle det du gjør

si det du vil si.

Kanskje de som holder munn

er reddere enn deg?

Der hvor alt er gått i lås

må noen åpne vei.

 

Våg å være sårbar

ingen er av stein.

Våg å vise hvor du står,

stå på egne bein.

Sterk er den som ser seg om

og velger veien selv.

Kanskje de som gjør deg vondt

er svakest likevel?

 

Våg å være nykter

Våg å leve nå.

Syng, om det er det du vil -

gråt litt om du må.

Tiden er for kort til flukt,

bruk den mens du kan.

Noen trenger alt du er

og at du er sann!

[temasti - vil ikke ha nr 4]

OM JEG FIKK LEVE LIVET OM IGJEN

- av Nadine Stair på sitt dødsleie - 85 år

 

Om jeg fikk leve livet om igjen

Jeg ville våge å gjøre flere feil neste gang

Jeg ville slappe av og ta det rolig

Jeg ville være mer gal enn jeg har vært i dette livet

Jeg ville ta færre saker på alvor

Jeg ville bestige flere fjell og svømme i flere elver

Jeg ville spise mer is og mindre potet

 

Jeg ville kanskje ha flere virkelige problemer,

men færre innbilte

 

For jeg er en av dem som lever fornuftig og

klokt time etter time,

dag etter dag

 

Visst har jeg hatt mine øyeblikk, men om jeg

fikk leve om igjen,

ville jeg ha flere

 

Jeg ville faktisk forsøke å ha bare nye

øyeblikk, det ene etter det andre,

i stedet for å planlegge så mange år i forveien,

hver dag

 

Jeg er ett av de mennesker som aldri drar noe

sted uten å ta med termometer, varmeflaske,

regnfrakk og fallskjerm

 

Om jeg fikk leve livet om igjen, vil jeg reise

med mindre bagasje

Jeg ville begynne å gå barfot tidligere om

våren og fortsette til sent på høsten

Jeg ville danse mer

Jeg ville kjøre mer karusell

Jeg ville plukke mer blomster

[temasti - vil ikke ha nr 4]

TIL DEG

- et dikt om selvfølelse av Virginia Satir

 

Det er bare jeg som er meg.

I hele verden finnes ingen andre som er nøyaktig lik meg.

Det finnes mennesker som har noe likt meg,

men ingen er satt sammen akkurat som meg.

 

Derfor er alt som kommer fra meg ekte, og mitt,

fordi det er jeg alene som velger det.

 

Jeg eier alt ved meg -

kroppen min,

alt den gjør;

forstanden,

med alle tanker og ideer;

mine øyne med bildene

av alt det de beskuer;

mine følelser,

uansett hvilke -

 

sinne,

glede,

skuffelse,

kjærlighet,

spenning;

 

min munn

og alle ordene som kommer ut av den,

høflige, milde eller grove, sanne eller usanne;

 

min stemme,

skarp eller myk;

 

og alle mine handlinger,

enten de er rettet mot andre

eller mot meg selv.

 

Jeg eier mine fantasier,

mine drømmer,

mine forhåpninger,

min frykt.

 

Jeg eier alle mine seire, min framgang,

alle mine fiaskoer og feiltrinn.

 

Fordi jeg eier hele meg, kan jeg bli helt fortrolig

med meg selv.

 

Dermed kan jeg være glad i meg selv

og være fullt og helt venner med meg selv.

 

Da kan jeg gjøre det mulig for hele meg å arbeide

til mitt eget beste.

 

Jeg vet at det er sider ved meg

selv som forvirrer meg,

og andre sider som jeg ikke

kjenner.

 

Men så lenge jeg er vennlig

og kjærlig stemt mot meg selv,

kan jeg med mot og håp søke

etter løsningene på gåtene,

og etter måter å finne ut mere

om meg selv på.

 

Uansett hvordan

jeg ser ut

og høres ut,

hva jeg enn sier eller gjør,

og hva jeg enn tenker og føler

i en bestemt situasjon

er det meg.

 

Dette er ekte og viser hvor jeg

befinner meg akkurat da.

 

Når jeg senere ser tilbake på

hvordan jeg så ut eller

[Karomamma]

Så fint, tonetroll! Ble inspirert til å legge ut min favoritt:

 

THE ROAD NOT TAKEN (Robert Frost)

 

Two roads diverged in a yellow wood,

And sorry I could not travel both

And be one traveler, long I stood

And looked down one as far as I could

To where it bent in the undergrowth;

 

Then took the other, as just as fair,

And having perhaps the better claim,

Because it was grassy and wanted wear;

Though as for that the passing there

Had worn them really about the same,

 

And both that morning equally lay

In leaves no step had trodden black.

Oh, I kept the first for another day!

Yet knowing how way leads on to way,

I doubted if I should ever come back.

 

I shall be telling this with a sigh

Somewhere ages and ages hence:

Two roads diverged in a wood, and I -

I took the one less traveled by,

And that has made all the difference.

 

[Karomamma]

Og så måtte jeg ta min norske favoritt også:

Om respekt, vennskap og kanskje kjærlighet...

 

ORD OVER GRIND (Haldis Moren Vesaas)

 

Du går fram til mi inste grind,

og eg går òg fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

 

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som gjalt oss to.

Anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

 

Står du der ikkje ein dag eg kjem

felle det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

 

Så lenge eg veit du vil koma i blant

som no over knastande grus

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mitt hus.

[phantomet]

Gabriellas sång....

 

Det är nu som livet är mitt

Jag har fått en stund här på jorden

Och min längtan har fört mig hit

Det jag saknat och det jag fått

 

Det är ändå vägen jag valt

Min förtröstan långt bortom norden

Som har visat en liten glimt

Av den himmel jag aldrig nått

 

Jag vill känna att jag lever

All den tid jag har

Ska jag leva som jag vill

Jag vill känna att jag lever

Veta att jag räcker till

 

Jag har aldrig glömt vem jag var

Jag har bara låtit det sova

Kanske hade jag inget val

Bara viljan att finnas kvar

 

Jag vill leva lycklig för att jag är jag

Kunna vara stark och fri

Se hur natten går mot dag

Jag är här och mitt liv är bara mitt

Och den himmel jag trodde fanns

Ska jag hitta där nånstans

 

Jag vill känna att jag levt mitt liv

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Så utrolig masse det var her!!!

Ikkje dytt:-)

 

Gabriellas sång:-)

 

og alle de andre diktene.....jeg elsker nemlig også dikt og er veldig glad i å lese og noen ganger skrive dem;-)

[moffi]

Fantastisk!!!!!!

Et herlig knippe ordmalerier av følelser......masse fine, rare, snedige, deilige, underfundige, nysgjerrige, vemodige, engstelige, undrende følelser....

[Anonym bruker]

Å så mange fine!

[Espoir]

DEN STERKESTE

 

Den sterkeste er ikke han

som leende sprenger målsnorens hvite bånd,

ikke han som med flammende øyner

tråkker på sin fiendes nakke.

 

Den sterkeste er ikke han

som med sine ord eller pensel

binder tiden fast i evigheten.

Ikke han som elsket av kvinnene

vraker den skjønne og velger den skjønneste,

eller han som i opphøyet resignasjon

frivillig gir av kall på dette livs ting.

 

Nei.

...

Den sterkeste er han

som er fratatt drømmene

og som tror på dem.

Han som atter og atter blir vraket

og likevel kan elske.

Den sterkeste er han

som vet han er dømt

til nederlag og bare nederlag

og som enda vil strid.

ja,han er den sterkeste

for dagene og tingene og livet

er ikke hans,

men han eier lengselen.

 

 

Inger Hagerup