Far døde, jeg har nyfødd baby...

[Anonym bruker]

Far døde på vei for å besøke sitt første barnebarn for

1 uke siden.

Bilen han kjørte frontkoliderte med et vogntog.

Jeg sitter tilbake med en nyfødt sønn som jeg elsker høyt, men jeg er i dyp sorg og sjokk etter at min kjære far ble revet brått bort fra oss.

Jeg snakket med han i telefonen bare minutter før det skjedde.

Nå sliter jeg med ammingen og søvnen, tenker på far hele tiden.

Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette, har få å snakke med.

Kanskje er det noen andre som vet hvordan jeg har det?

Hvordan jeg skal komme meg gjennom dette uten at jeg skal føle tapt tid for min lille sønn?

Redd jeg ikke får med meg alt i hans utvikling....

[Mamma 10 uker på forskudd]

Først må jeg si kondolerer. Helt utrolig tragisk at du skulle miste din far på den måten.

 

Har dessverre ikke så mange gode råd å gi, men synes du skal gå å snakke med legen din jeg. Kanskje også få en henvisning til psykiater. Bare for å snakke ut om følelser. Det er stort å oppleve og bli mamma, men å miste pappa på toppen... det... det må bare bearbeides. Kanskje få litt råd og hjelp til hvordan takle sorgen og gleden på samme tid uten at du føler dårlig samvittighet overfor din sønn eller far.

 

Utrolig vondt. Håper inderlig du klarer deg bra.

[Anonym bruker]

Jeg kondolerer så mye..Kan forstå at du har det tøfft nå, har ikke bare deg selv å tenke på i sorgen...Håper du har noen som kan hjelpe deg..

 

Klem fra Mari

[*Minnie Mus*]

Huff noe så forferdelig... Skjønner at du trenger noen å snakke med ja. Litt av en omveltning å bli mor, og du har i tillegg mistet faren din... Vet ærlig talt ikke hva jeg skal si jeg, fikk helt vondt i magen når jeg leste innlegget ditt.

[Gjest]

Jeg kondolerer så mye, og håper den lille babyen har en pappa som stiller opp! Jeg har en venninne som opplevde at hennes samboer (babyens far) fikk lymfekreft da babyen var 4mnd. Han ble frisk etter lang behandling med stråling og cellegift, men det var på hengende håret.. Jenta er nå 4år. I ettertid forteller hun (mamman) at hun husker svært lite av babytiden fra 4mnd-1år. Kanskje ikke så rart når man ikke får tankene vekk fra alt det vonde som skjer. Hun føler allikevel ikke at hun har gått glipp av noe. Hun har en nydelig jente som hun bestandig har viet mye tid til.

Husk å notere ned milepæler i den lille guttens utvikling, og ta mye bilder! Da kan du hente frem minnene i ettertid!

Lykke til!

[Gjest]

Hei!

 

Jeg skrev min "historie" inne på etterlatte debatten i dag, men det så ikke ut som det var så mye aktivitet der.

Min far døde i sommer da min datter var 4 mnd,

jeg har ikke hatt det godt etter dette.

Sliter med mareritt om lykken osv..

 

Jeg har desverre ingen gode råd siden jeg sliter så mye selv,

kunne trengt noen råd jeg også...

 

Men det lille barne mitt har gitt meg så mange gode smil at jeg ser et lys allikevel!

Håper det samme ¨for deg!

 

Mange varme tanker til deg og din sønn!

 

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Huff så forferdelig:( Jeg kondolerer så mye.

Du hadde nok hatt godt av å snakke med noen om dette, for det kan ikke være lett å skulle gå igjennom det alene. Kanskje det hadde vært lurt å ta kontakt med noen profesjonelle?

 

Klem

[Anonym bruker]

Jeg har vært hos min faslege, hun gav meg sovepiller!!!!

Jeg har sjeldent vært hos legen så jeg visste ikke hvordan hun var, ingen sympatisk lege hun!

 

Det er vanskelig å snakke, blir fylt av all sorgen og ønsker å bare gråte i timesvis.

Faren til min lille sønn dro fra oss da jeg var 6 mnd gravid å han har ikke sett han enda.

Han ringte å ville komme da han hørte om min fars bortgang, men jeg orket ikke han da.

Livet skal jammen ikke være lett.

Det var forresten 3-6 mnd ventetid på psykiatrisk hjelp.

Det er uforståelig, leser jo om dødsulykker her i landet nesten hver dag.

Hva med oss som sitter igjen da?

Jeg har lyst å gi sønnen min mme, sliter med ammingen også.

Han er 3 uker gammel i morgen.

 

[LivetErEnLek]

Kan nok ikke komme med noen revlusjonerende råd, men ville bare sende over en trøsteklem. Må være utrolig tøft å være deg akkurat nå.

[Anonym bruker]

kanskje du kan ta kontakt med psykriatisk legevakt, er ofte sammen med den vanlige legevakten.siden du er alene er du kanskje tilknyttet amathea? kanskje de kan hjelpe deg med noen å prate med?

om ammingen sliter veldig på deg så burde du vurdere mme kanskje? da sover baby tyngre og du får kanskje mer søvn..

kondolere så masse

klem

[Gjest]

Hei igjen.

Hvis du føler det kan hjelpe deg, slik at du ikke blir tappet like mye for krefter, så prøv med mme. Barn som får mme vokser opp og er sunne og friske! Amming skal være noe du selv ønsker, ikke et press.

Har du god kontakt med din mor? Kanskje hun kan hjelpe deg økonomisk slik at du kan gå til en privat psykolog? Der er det vel ikke ventelister?

[Gjest]

Forferdelig for deg! Kondolerer så mye. Har du mulighet til å ta kontakt med sykehuset der du fødde? Her er det slik at vi hadde "rett til" kontakt med barsel-avdeling i 4 uker etter fødsel. Der kan de hjelpe deg med amme-problemene, og kanskje de kan hjelpe deg til å få krise-hjelp (psykiater eller lignende). Utrolig dårlig hjelp av fastlegen din, må jeg si. En del leger skyver dessverre problemene fra seg, og i dag er det vanskelig å få hjelp uten assistanse fra fastlege. Men hvis ikke sykehuset kan hjelpe deg, ville jeg igjen ta kontakt med legen, og ikke gi deg før du får mer konkret hjelp. Det er nok forferdelig tungt for deg å måtte gjøre det, men masing er ofte det eneste om hjelper er jeg redd. Det er jo helt uakseptabelt å måtte eventuelt vente 3-6 mnd på hjelp!

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Bytt fastlege med en gang!!! Dette er helt uakseptabel behandling! Å ha en nyfødt unge og ta sovepiller er vel ingen god kombinasjon! (Dette bør du også nevne når du får hjelp. Denne legen burde få streng beskjed!!!)Enig med hun som skriver at du bør komme deg til barselavdelingen og høre om de kan ordne noe for deg. Du bør ha noen å snakke med nå!! Ikke gi deg! Jeg hadde grått og hylt til de hadde bært meg bort til psykiatrisk om så var. Dette kalles jo rett og slett krisepsykiatri og det skal det ikke være ventetid på!

 

Håper du får hjelp og at du har noen som kan avlaste deg litt! Tror det er viktig at du ikke fortrenger følelsene dine i alle fall. Da kommer det bare igjen senere...........

 

Lykke til!

 

 

[Expat]

Dakkar deg...

Dette er vanskelig på så mange måter. Som du kanskje allerede har oppdaget kan en sjokkerende opplevelse som dette gi deg problemer med utdrivingsrefleksen og også med melkeproduksjonen.

 

Sovepiller er kanskje ikke det beste for deg, det du trenger er noe lett beroligende, sammen med Syntocinon nesespray. Legen kan sende en forespørsel til Relis.no om råd ang medikamenter som reduserer mengden stresshormoner i kroppen din. Av fysiske prosesser som hjelper er faktisk det å grine det aller beste. Stresshormonene skilles ut i tårene dine. Så får du ånden så grin så det spruter, så ofte du kan. Myk massasje, bare det at noen stryker deg over ryggen og nakke hjelper også. Ha gjerne mye hudkontakt med babyen din.

 

Hvis du er i Oslo er det en kjempefin ammepoliklinikk på Ullevål. De er nært tilknyttet kompetansesenteret for amming, der de er topp-eksperter. Det er ammepoliklinikker mange steder i landet også. De hjelper deg med valget om mme er best for din situasjon. Og de har kompetansen til å gi deg de riktige medisinene for deg.

 

Baby er ok så lenge han er mett og tørr, og det å få med seg absolutt alle landemerker i babyland er en overdrevet superhusmor "føl deg skyldig"-hype. Så lenge barnet har det bra, så husker det lite fra de første årene allikevel. Vi hadde vår lille i bhg fra 6mnd, mannen min stelte hjemme fra 2mnd, vi har en lykkelig liten tass på 18mnd som fremdeles synes at mamma er allerbest...

 

Lykke til!

[Gjest]

jeg vil også kondolere, dette var forferdelig trist.. så vil jeg råde deg å ta kontakt m legen din, hs eller annet fagpersonell for å få hjelp i en vanskelig tid.

 

hold ut, og slipp følelsene frem!

[Gjest]

leste litt fort ser jeg, legen din var jo ikke akkurat noen mønsterlege.. gjør som noen her har sagt. ta kontakt m barsel, hs, amathea eller ps legevakt. der er hjelp å få, bare utrolig trist at det skal vøre så vanskelig og at man skal måtte finne den selv!!!

 

stå på kjære deg. en dag lysner det litt om litt, også for deg.

 

og ang ammingen! gi mme og ikke tenk mer over det! amm når du orker, og gi mme resten. ditt barn tar IKKE skade av det. nå må du tenke på din egen helse oppi dette, og da trenger du ikke stressset med amming og dårlig samvittighet!!

[Mamma´n til A og F]

Varm klem til deg...Håper du får hjelp i sorgen og at du har noen rundt deg som kan hjelpe deg og være god mot deg.

 

Å bearbeide sorg tar tid og er ekstra tøft med en liten baby som krever mye av deg. Søk derfor avlastning når du er sliten og vær trygg på at du er verdens beste mamma for din sønn.

[Luca]

Det her var skikkelig trist lesing. Når du nettopp har fått en baby å glede deg over, så mister du din far. Må si som de andre at du bør søke hjelp fra noen, det her virker for tøft å takle alene. Hvis ikke barnefaren bare gjør deg verre, så kanskje du skal ta imot hjelp fra han hvis han gir deg det?

 

Kontakt helsestasjonen, barselpoliklinikk på sykehuset, elelr en venninne/nabo eller annet du kan betro deg til.

 

Det er klart det haster hvis du ikke får til ammingen, men hvis det blir så press på deg at du ikke ønsker og klarer å fortsette, så må du jo gi babyen din mme. Ville kanskje kontaktet helsestajonen jeg, syns de er de rette til å skaffe hjelp til deg. Mange helsestasjoner har tilknyttet psykolog, eller andre som kan være til hjelp.

 

Søk hjelp, dette er alt for tungt for deg og babyen din å måtte streve med alene.

[Biola Fiola]

Du har min dypeste medfølelse. Kjenner flere som har opplevd akkurat det å miste en av sine nærmeste like før/etter at de selv har fått barn. Noen blir nærmest paralysert av sorg den første tiden, og føler i tillegg skyldfølelse fordi man ikke greier å glede seg nok over den nyfødte. Andre har fått en mer forsinket sorgreaksjon, hvor man får en kraftig smell måneder/år etter at det skjedde.

 

Det er uansett viktig å snakke om det. Kanskje det finnes mulighet til å delta i en sorggruppe der du bor? Vet ikke om dette er noe som skjer i kommunal regi (hør med helsestasjon) eller eventuelt hør med menigheten der du bor. Mitt inntrykk er at prester kan være gode å snakke med, enten man er kristen eller ikke.

 

Stor, varm klem fra meg.

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Først av alt kondolerer. Det hørtes verst tenkelig ut. Fikk en datter for 1 mnd siden, og husker hvor sårbar og gråtkvalt jeg var bare av å ha født et nytt barn inn i denne verden. Jeg er veldig redd for å miste mine nærmeste, og vet det skal skje en dag. Det er sånne beskjeder man bare kan forklare med skjebnen, fordi det er så urettferdig og meningsløst. Her jeg bor (Drammen) vet jeg det finnes sorggrupper, som kan være til hjelp. Kanskje spesielt siden du har så få å snakke med. Disse gruppene skal bestå av leger, psykiater, sykepleier, og annet kvalifisert helsepersonell. Tror det er slik at du må ta kontakt selv. Jeg håper du finner noen å prate med i alle fall, for det er viktig å ikke sitte med alt inne. Sender alle mine varmeste tanker fra hjertet direkte til deg, og håper du kommer deg igjennom sorgen.

[MorTilPrinsesseOgLitenSpire]

Uff, blir veldig trist på din vegne! Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men jeg ville bare sende deg mange klemmer.....

[Lilleh]

Vil bare gi deg en stor klem.. Det var fryktelig trist å høre..

 

Som andre har sagt, ta mange bilder, så har du de å se tilbake på når du er oppe og går igjen. Babyen har det bra så lenge han får mat (enten det er mm/mme), tørre og varme klær og rene bleier.

 

Bytt fastlege, og fortell din nye fastlege hvorfor du byttet vekk din gamle. Bytter du nå, tror jeg den nye vil tre i kraft fra månedsskiftet! Leger er ikke noe vi skal være lojale mot. Det er viktig med en lege som står på for deg, og hjelper deg når du trenger det!