Dere som "dater"

[Anonym bruker]

Har dere kommet til et punkt der det har blitt for seriøst og dere har trukket dere ut? Med en gang det er barn med i bildet (som jeg har, ikke han) så blir det så "seriøst". Selv uten å involvere barnet. Finner alltid en grunn til å avslutte det hele. Har det så bra med kun meg og barnet, samt forhold til barnefar, så er vel redd for hva som kan skje dersom en til skal inn i livet vårt.

 

Noen som kjenner seg igjen, eller som absolutt ikke kjenner seg igjen?

[Anonym bruker]

Mulig du ikke er forelsket nok? Jeg hadde det på samme måten et par ganger med de jeg datet før jeg traff han jeg bor sammen med nå. Eller kanskje du er litt forelsket/har følelser for barnefar enda?

For er en forelsket nok i den en treffer, så finner en vel heller på alle slags gode grunner FOR at en skal være sammen og ikke alle slags grunner for å ikke være sammen..... ?

[winneboo]

Har hatt to kjærester etter snuppa ble født å hun ble involvert ganske tidlig men det er fordi hun er baby så jeg hadde ikke så mye tid uten henne.

Når hun blir større(er 1år nå) så kommer jeg nok til å holde igjen før jeg vet det er noe å satse på. Men jeg tror nok at du ikke er så forelska som du bør være.

Jeg er hvertfall sånn at enten så er jeg forelska å vil være sammen men han eller så bryr jeg meg ikke i det hele tatt. Har aldri hatt en mellomting for noen.

[pace]

Kjenner meg igjen, jeg trekker meg veldig fort ut av ting. Selv om sønnen min ikke er tema en gang, trenger ikke være spesielt seriøst heller. Trives godt alene. Er helt ferdig med faren.