Dagens Tårnfrid - bilnøkkelspesial

[Karomamma]

Tårnfrid, med en hektisk arbeidsdag i vente, hadde planlagt å være på jobb klokken 08:00, rimelig frisk og opplagt etter vinaften med venninner kvelden i forveien. Lille-Tårnfrid og mor hastet ut av døra og ned i garasjen. Ooops, kosekaninen lå visst alene igjen i gangen. Tårnfrid, snartenkt som hun er, ga bilnøkkelen til Lille-Tårnfrid for at hun skulle sitte rolig i setet sitt og rushet avgårde for å hente kaninen.

 

Vel tilbake i garasjen, tenkte Tårnfrid at fra nå av skulle dagen gå som en lek. Grei skuring - bare å hive PC-veska inn i forsetet og dure avgårde. Lille-Tårnfrid satt glad og fornøyd fastspent i sitt politisk korrekte bakovervendte sete og lekte med bilnøkkelen. Tårnfrid kastet vesken inn og smalt døra igjen - bestemt, men for hardt. Da mor skulle åpne bakdøra for å hente bilnøkkelen, var bilen låst, til Tårnfrids store forbauselse. Hun hadde ikke tenkt på at trykking på sentrallåstasten ville være nytt og spennende for en vitebegjærlig liten frøken.

 

Nåuvel. Tårnfrid løp inn igjen for å hente reservenøkkelen, men den hang overraskende nok ikke i nøkkelskapet. Den effektive organisatoren tenkte på hvilke instrukser hun hadde gikk sin mann vedrørende nøkkelopphenging i det siste og ble litt i tvil om hva hun skulle gjøre videre. Mobilen lå innelåst i bilen og Tårnfrid, som den moderne karrierekvinnen hun er, har selvfølgelig ikke fasttelefon lenger. Hun renset sinnet for forstyrrende og stressete tanker og entret utgangen med løsningsorientert sinn. Tårnfrid rettet en rolig og veloverveid forespørsel til naboen om lån av mobiltelefon, og hun ringte sin mann. Etter en liten, men forholdsvis vennlig diskusjon om hvorvidt det er nødvendig å rydde bort småsaker som ligger og slenger, følte Tårnfrid at hun ikke fikk ny informasjon i løpet av samtalen. Hun avsluttet derfor, takket pent for lånet av telefonen, avslo deretter høflig naboens tilbud om psykisk støtte, og trippet ned i garasjen igjen.

 

Lille-Tårnfrid satt fortsatt og lekte i setet sitt, blid som ei lerke. Det var litt mørkt nå når kupelyset hadde slått seg av, men ikke verre enn at Lille-Tårnfrid kunne sitte der i noen minutter til. Tårnfrid forlot sin lille kopi i garasjen for å lete videre etter reservenøkkelen. Siden hun er en ekstermt ryddig og strukturert person, fant hun den snart. Endelig kunne de to familiemedlemme sette fart til kontoret, kun en time etter skjema.

 

Lille-Tårnfrid lurte nok på hva som hadde skjedd, men var fullstendig uanfektet av mors svetting og hektiske kinn. Og snipp-snapp-snute, så levde de lykkelig alle sine dager. Og så vidt man vet, ligger det en liten rosa sko ensom på garasjegulvet som eneste vitne til opptrinnet...

 

[Karomamma]

Hmmff.. leste visst ikke korrektur. Som dere skjønner, har roen senket seg her på kontoret. Endelig er det tid til viktige oppgaver, som å dibbe for eksempel.

[strikkballen]

HAHAHAHAAAA!!! For en beskrivelse!! Kjent situasjon - ihvertfall ulike varianter av den, selv om jeg ennå ikke har opplevd at gullbarnet har greid å låse meg ute. Men bare vent til jeg begynner å jobbe igjen i november - OG har flyttet til vårt nye hus LAAANGT oppi heia OG skal levere storebror i barnehagen her nede i sivilisasjonen. Ser frem til mange morsomme situasjoner. He, he, hvis du skulle ha tid til overs, så driver jeg og sambo et forlag (www.lockertforlag.no) på hobbybasis - vi (el. egentlig jeg...)har faktisk tenkt på at det ville vært morsomt å gi ut en bok med en travelt arbeidende mors bekjennelser eller noe i den dur. Du skriver kjempebra - hvis du skulle finne et frikvarter i uken til skriving, så tar vi imot manus med takk!!!

 

Nyt dagen på kontoret!

[Attpåklatten :-)™]

Fantastisk lesing!

Synes du er helt utrolig, som klarte å holde deg så kald og rolig! Jeg hadde antagelig knust bilruta tvert og drept sambo som hadde surret bort reservenøkkelen, for selvfølgelig hadde det vært han som hadde gjort det;-)

[Gummelillan]

He, he. Håper resten av dagen gikk litt "glattere" ;-)

 

Og roen din imponerer... Holder du kurs for oss andre som har en tendens til å flippe ut ved litt motgang, eller?

[Reveenka]

Dette har jeg gjort også! Det var en utrolig stresset vintermorgen, ungene var 1, 3 og 4 år Søen lå dyp, så jeg skulle bære en og en ut i bilen - og den store sporten om morgenen var å kle av seg ALLE klærne fra ytterst til innerst mens de andre sto igjen inne i gangen og ventet på tur. Mor var rimelig svett og rød i toppen før avgang til barnehagen. At jeg skulle rekke jobben var det bare jeg selv(og kollegaene mine) som var interessert i... Vel fremme i barnehagen oppdaget jeg at alle vinterstøvlene sto igjen hjemme - jeg hadde jo båret dem ut i bilen, og glemt å bære ut støvlene etterpå... Ikke noe annet å gjøre enn å dra hjem etter støvlene, ut av bilen - og i det bildøra smelles igjen går den i løs fordi jeg hadde vært borti låsknappen...

Bilen går på tomgang, og de tre ungene sitter fastspent i hver sin sele. Ingen reservenøkkel i sikte, den hadde gubben i lomma si...

Gode råd er dyre og pulsen var sikkert oppe i 160, minst.

 

Finner en hammer som gjemmes bak ryggen, og en eske med Kinderegg som brukes som premie hvis fireåringen kan greie å løsne seg fra bilsetet og så få opp låseknappen. Det tok fem forsøk, og da underleppa på fireåringen begynte å skjelve faretruende var hammeren bare sekunder unna ruta - jeg skulle bare få henne til å gjøre et siste forsøk. Gjett om mor var lettet da ungen greide det! Blir helt skjelven ennå i dag av å tenke på det - godt å høre at det er normalt å bli bittelitt svett i sånne situasjoner c",)!

 

Jeg husket å få med støvlene til barnehagen - men det var bare såvidt!og alle ungene troppet opp i barnehagen med sjokolade rundt munnen...