Igangsatt fødsel - noen andre?

[Cat&Gullungene]

Leste et innlegg for en stund tilbake siden om dette, men fikk ikke fulgt det opp da jeg var borte fra DIB en lang stund etter.

 

Jeg hadde igangsatt fødsel nemlig (pga infeksjonsfare da vannet hadde begynt å lekke 3 døgn tidligere), og det ble en mareritt-fødsel!!!

 

Har fått inntrykk av at mange med igangsatte fødsler får en veldig hard fødsel med unormalt sterke og sammenhengende rier over lang tid. Jeg hadde dette. Så nå gruer jeg meg veldig til evt. neste fødsel, selv om jm har betrygget meg med at det garantert blir annerledes.

 

Jeg fikk en stikkpille (som visstnok har sterkere virkning enn drypp??). Skulle få en ny stikkpille 6 timer seinere om nødvendig, men det måtte droppes da den første hadde hatt så voldsom virkning. Drypp skulle jeg ikke få før dagen etter hvis ikke fødsel var igang da. Men den lille jenta mi ble heldigvis født 17 timer etter den første stikkpillen, så det slapp jeg.

 

P.g.a smertehelvete ba jeg etterhvert om epidural, noe som førte til at riene mine ble helt borte mot slutten. De slo av epiduaralen og gav rie provoserende drypp, men uten effekt (dette varte i 3 timer!!!). Jeg hadde ikke pressrier og måtte presse i evigheter på egenhånd, til hun tilslutt ble dratt ut av meg med vakum.

 

Det hele var en forferdelig opplevelse, så jeg lurer på om noen andre har opplevd noe liknende med igangsatte fødsler?

[*heldigmamma*]

Hei! Min fødsel var ikke like dramatisk, men synes likevel det ble heftig... Jeg ble "delvis igangsatt" om jeg kan si det sånn. Gikk 17 dager over termin, og ble strippet to dager før jeg fødte. Når jeg kom på ny kontroll hadde jeg åpning og de sa fødselen min var igang. Men så plutselig ble det lange mellomrom mellom riene og de begynte med drypp som de etterhvert økte siden det ikke ble noen naturlig framgang. Det var et smertehelvete uten like, og jeg fikk etter en gpd stung med smerte epidural - som jeg er SVÆRT takknemlig for! Men jeg holdt ikke på så lenge som deg, min fødsel tok alt i alt 12 timer.

[Gjest]

Hei. Ble igangsatt pga svangerskapsforgiftning på termindagen. Fikk sånn gele. Riene begynte ca 45 min etter at geleen ble satt inn. Begynte veldig rolig også ble det et helvete. Hadde rier i ett kjør, ingen pause omtrent i mellom riene. Fikk geleen kl. 11. Lå til observasjon. Ga beskjed om at jeg ikke fikk pause imellom riene og fikk da beskjed om å gå i dusjen. Gjorde det et par ganger uten at det roet seg. Kl. 21 ringte jeg på jordmor og spurte om å få noe smertestillende, fikk til beskjed om at jeg skulle prøve å sove......yeah right.

Kl. 01 ringte jeg atter en gang på jordmor. Ble da ført til fødestuen. Fikk lystgass som ikke hjalp meg noen ting, ble bare kvalm. Ba om epidural.

 

Fikk epidural kl. 04. Mistet til slutt riene og epiduralen ble skrudd ned og riedrypp ble satt. Fikk tilbake til forferdelige riene som aldri ga meg en pause. Kastet opp 4 ganger.

 

Epiduralen ble satt opp igjen og jeg mistet riene atter en gang. Riedryppet ble satt på fullt og epiduralen ble satt ned og riene kom da hele tiden. Hadde 8 cm åpning kl. 16.30. Ny jordmor, som spurte om jeg visste hvor stor bebisen var. Jeg sa at jeg hadde tatt ultralyd for 2 dager siden og at det måtte i så fall de vite.

 

Hun gikk og hentet jrn. min og kom tilbake med en lege. Fødselsvekt var estimert til 4,7 kg. Bebis lå langt oppe og kom seg ikke ned. Han hadde også fått en stor hevelse i hodet pga. den lange fødselen (hadde ligget og stanget i evigheter).

 

Fikk da beskjed om at han var alt for stor for meg (er liten) og det ble utført haste-ks. Han var 4,5 kg og 54 cm lang. 38 rundt hodet.

 

Må si at etter 30 timer med helvetes-rier så var det godt å bli ferdig men syns de kunne sjekket det litt før, at han var så stor.

 

I det hele så var fødselen helt jævlig. Var så sliten og riene holdt på i ett kjør. Fikk aldri tid til å slappe av mellom riene. Jeg er dritredd for at neste fødsel skal bli igangsatt, selv om det mest sannsynlig blir ks neste gang også siden jeg er så liten (men man vet aldri).

[Sara's mamma]

Jeg hadde også igangsatt fødsel med tulla mi...

Ble satt i gang pga. overtid, hadde gått 16 dager over termin og ble da lagt inn på sykehuset på en tirsdag ettermiddag...Hadde da masse registrering og u.l for tulla var veldig stressa og det begynte å bli lite vann...

Onsdag morgen fikk jeg første gele kur(satt opp i skjeden,kanskje samme som du fikk?), noe som var møkk vondt i seg selv, så fikk jeg noen murringer og "små veer" tok seg noe opp i løpet av dagen og forsvant igjen...

Torsdag morgen var det i gang igjen med ny kur, fikk beskjed om at hvis ikke noe skjedde skulle jeg få en til etter 6-8 timer...Men da fikk jeg veer med en gang, og på grunn av overtiden måtte jeg ligge stille med registrering på magen!!!Etter noen timer begynte jeg å lekke fostervann, og hadde noen ekstreme mase rier som kom med 30 sekunders mellomrom, men ikke noen åpning...

Sånn holdt jeg på i noen timer og ble så satt på drypp fordi det ikke skjedde stort...Veene ble jo da sterkere men ikke no særlig effektfulle!'

Fikk epidural utpå natta (deilig ) men da stoppet jo hele greia opp også...Dryppet ble økt til maks, stoppet og satt på igjen etter 1,5 times pause...Når heller ikke det virket begynte de å forbrede meg på keisersnitt...Men så plutselig litt over 7 fredag morgen ble veene sterkere og mer regelmessige, tror det var tulla som endelig bestemte seg klokka 10 fikk jeg pressveer, men de forsvant også etter et par stykker og tulla ble tatt med vakum...

Synes også det hele var ganske traumatisk og ikke i det hele tatt som jeg hadde forventet meg på forhånd...Heldigvis følte jeg at det hele var verdt det når jeg fikk se tulla mi

Har ikke blitt redd med tanke på å føde igjen, hva er sjansene for at det samme skjer igjen??

 

[Snuppa's mamma]

Hei! Jeg ble satt igang to dager over termin, fordi tulla var litt liten og jeg hadde litt lite fostervann! Fikk fire gelekurer og hadde rier som til slutt hadde ingen mellomrom. Og fikk beskjed om at jeg heller ikke hadde noe åpning. Jeg ble helt satt ut og sa bare WHAT?? Dette klarer jeg ikke lenger, heldigvis tok legen en kjapp avgjørelse og tok KS!! Men fy f....n for et smerte helvete!!! Vet ikke om jeg orker å gå gjennom det en gang til!!! Men så ser jeg på jenta mi og tenker at det var totalt verdt det:o) Men igangsetting er noe drit mener jeg asså!!! Bedre hvis det kan skje naturlig:)

[nodipodi]

Hei.

Jeg har en positiv opplevelse av igangsatt fødsel. I de siste ukene av svangerskapet fikk jeg svak svangerskapsforgiftning, dvs. veldig høyt blodtrykk og litt hevelser, så da jeg var 2dager på overtid ble fødselen satt i gang. Jeg hadde visst 2cm åpning da de tok vannet, så riene kom veldig kjapt og tett etter det. Jeg merket de godt, men ville ikke ha smertestillende fordi jeg ville ha en mest mulig naturlig fødsel. Men pga.høyt blodtrykk (170/110) måtte jeg få epidural. Det var det vondeste med hele fødselen fordi jeg måtte ligge på siden med beina trukket mot magen mens jeg hadde rier, da legen satte epiduralen. Riene ble dempet (følte de i rompa i stedet for i magen!), og jeg ventet bare på at åpningen skulle bli 10cm, det gjorde ikke vondt, og de ble heller ikke borte. Jeg presset i 20 min, og så var gulljenta ute. Det tok 6.5t fra de tok vannet til hun var ute.

Det er mulig det gikk så bra fordi jeg hadde litt åpning før de satte fødselen i gang. Men uansett så er det forskjellig fra person til person, og det går sikkert bedre ved neste fødsel

[Alva 12.09.06+Tuva 10.08.07]

Jeg hadde en lignende opplevelse!

Fikk hormongele i 3 dager, de eneste det satte igang var litt svak rieaktivitet, men ikke nok. Var bara generellt lei og sliten. På dag 4 tok de vannet ca kl 11, og aktiviteten tok seg litt opp. Ble siden satt på hormondrypp og da tok d helt av! Hadde også fastet fra kl 20 dagen før ifall at de måtte ta ks. Så uten noesomhelst mat i magen så tok d helt av. Hadde djevelsrier annethvert minutt i hva som føltes ut som en evighet, lå med lystgassmaske og greide ikke annet enn å skrike å gråte av smerte.

Fikk satt epidural etterhvert og litt lindring, men den dabbet av og plutselig lå jeg med desamme smertene igjen.

Djevelsrier som ikke skapte fremgang, sto på kun 4,5 cm, leger inn og ut av fødestuen.

Heldigvis kom det en overlege som vært ute en vinternatt før. Han tok over showet og satt bedøvelse i livmorhalsen før han måtte bruke håndkreft for å få opp livmorhalsen til 10 cm.

Han var rolig og avslappet å det hjalp sinnsykt mye.

Til slutt, etter en times pressing kom hu endelig, men de måtte bruke vakuum for å få henne ut.

 

Har sagt etter dette at jeg aldrig skal føde på den måten igjen!

Hvis ikke babyen (som for øvrig var 4828 gram!!) kommer på normal måte neste gang, før termin, så vil jeg kreve keisersnitt, jeg nekter å bli satt igang igjen!!

 

Men nå har både babyen og jeg det bra, sannsynligvis blir det helt annerledes neste gang, tror kroppen må få litt hjelp av og til for å skjønne hva den skal gjøre.

Forhåpentligvis vet den det til neste gang!

 

[Clementine]

Ble satt igang 15 dager etter termindato, en dag på overtid. Skulle bare opp på sykehuset å sjekke blodtrykket, så måtte ringe mannen og be han komme, var ikke forberedt på å bli satt i gang. Ble strippa dagen før og trodde jeg skulle gå til dagen etter før de satt igang. Men en gang jeg fikk tabletten oppi der, gikk vannet og smertehelvete begynte. Åpningen lot vente på seg så fikk etterhvert fullt drypp. Kasta opp på hver rie de siste timene. Med tom mage kom det bare brun galle opp, veldig pyton. Var utrolig sliten når pressriene til slutt kom, og ante ikke åssen jeg skulle klare å presse. Elleve timer etter tabletten ble satt kom hun plutselig, uten at jeg presset.. Tror det var ett lite bønnesvar, for sendte noen tanker opp om at dette klarer og orker jeg ikke. Noen timer etter fødselen oppdaget jeg at jeg fremdeles blødde store mengder. Livmora hadde ikke trukket seg sammen. Mistet over en liter blod etter jeg hadde født. Måtte spise meg opp på jern, og var rimelig svimmel de neste dagene, besvimte i dusjen hjemme helga etterpå. Var helt sjokkert over at en fødsel kunne være så vond dagene etter fødselen. Nå synes alt å være "glemt", og jeg synes det var helt greit og overkommelig. Rart åssen jeg nå tenker at jeg klarer det en gang til.

 

[Gjest]

min første fødsel var stort sett lik din.. legg til +7 timer, så har du min:-)) så det er naturlig at du gruer deg! men: jeg fikk også beskjed om at neste fødsel IKKE blir som den første om du må settes igang igjen.. kroppen har vært med en gang før, og husker ofte hva det handler om..

 

var du helt umoden første gangen? det var jeg, og det er sannsynligvis forklaringen på hvorfor det var så hardt.. derfor vil jeg på det varmeste anbefale deg å få modningsakupunktur og fotsoneterapi for å hjelpe kroppen din å modnes. kan begynne i uke 35 med forsiktig modnigsakupunktur. er ikke no som setter igang en fødsel.

 

jeg modnet fint med disse to verktøyene, og startet av meg selv 4 dager over termin. hadde da 4 cm åpning når riene begynte.

 

ønsker deg lykke til!!

[MintCondition]

Jeg ble også igangsatt, pga svangerskapsforgiftning. Var bare en ukes tid før termin da

 

Fikk tablett, og så skulle de sjekke hvorvikdt den hadde noen virkning 6 timer etter. Da hadde jeg 2-3 cm åpning, og ble rullet inn på fødestuen, hvor de tok vannet. Ble satt på drypp for å få fortgang på riene (funket som bare det, men fikk jo ingen pauser mellom riene da), og 3 1/2 time etter var Guro født...

 

Det var intenst ja! En skikkelig krabbe-oppover-veggen-smerte...helt utrolig. Men det gikk alt i alt ganske bra syns jeg, selv om det endet med vakuum fordi hun hadde snurret seg litt fast der inne. Fikk akupunktur og risposer og lystgass som smertestillende.

 

Selv om fødselen var utrolig vond og intens, har den ikke skremt meg fra å ha lyst til å gjøre det igjen

 

[Lilleh]

Ble satt igang med gel tre dager før termin pga svangerskapsforgiftning.. kjente masrier med en gang (hadde 1-2cm når jeg ble satt igang), og hadde de resten av dagen/kvelden. Rundt midnatt fikk jeg smertestillende, så jeg fikk sove.

 

Kl 04 begynte det igjen, 06 gikk vannet.. ble sendt i dusjen.. så ble det full fart, med skikkelige rier. Babyen hadde veldig høy puls jeg jeg ble kjørt inn på et føderom.

 

Pulsen hennes var veldig varierende mellom veldig høy, til veeeeldig svak, og det ble kjørt inn et screening team i tilfelle haste ks. I tillegg ble det satt propp på hodet til babyen for å ha bedre kontroll med pulsen. Jeg enset knapt hva som skjedde for jeg hadde så kraftige og tette rier.

 

Jordmora på vakt mente det ble baby p hennes skift!!

 

Jeg hadde gitt klar beskjed om at jeg ville ha epidural så fort det var mulig, men måtte vente ekstra lenge fordi anestesilegen var opptatt. Det var ekkelt å måtte sitte helt i ro når han skulle stikke, midt oppi riene som knapt hadde pauser... Sammen med epidural ble det satt på drypp. Nå kjente jeg ikke noe mer, men riene var fremdeles like kraftige/tette. Men åpningen ble ikke noe særlig større, stoppet på 7-8 cm.

 

Skifet til jordmor var over, og ny jm.

Det virket som om at hun hadde kjørt seg fast, for etterhvert begynte jeg å få vondt nedover i hoftene ved hver ri. Vi mente det måtte ha sammenheng med at babyen trykket på en nerve eller noe, men jordmpr bare blåste av oss.... kun fokus på magen..

 

Jeg kunne kun ligge på èn side, ellers mistet vi fosterlyden. Det var pyton!! 12 timer etter vannet gikk ble det bestemt ks, 2 timer senere fikk vi operasjonssal, og etter enda en time var hun ute!

 

Jeg har dårligst minner fra jordmor nr to som var likegyldig til oss, og som bare sto og noterte tall fra monitoren, og sykepleieren på postop som klemte så hardt på magen min uten at smertestillende virket så jeg ikke fikk puste! Hyperventilerte leeeeeeeenge etterpå, uten at noen brydde seg! Utrolig kjipt.

 

Om det blir en neste gang vet jeg mer om hva jeg går til, hvordan jeg vil ha det, og hva jeg skal kreve når! Blir det ks en gang til, skal jeg ha så mye smertestilllende, og ikke minst riktig smertestillende som fungerer, og ikke bare gjøre meg dritings.. og så vil jeg ha babyen til meg med en gang, ikke to timer etterpå, uansett hva slags forfatning jeg er i.

 

[Anonym bruker]

Kan først berolige deg med at det kan bli veldig forskjellig neste gang:

 

Jeg måtte settes igang med første. Det ble 14 dager over, modningskateter, vannet ble tatt, fikk drypp, epidural, vakuum og (da det løsnet med et smell) tangforløsning med subdural totalruptur. Har i ettertid nesten måttet krangle med jordmødre for å få dem til å forstå at det ikke var noe traumatisk i det hele tatt. Tilskriver dette at jordmor var eksepsjonelt flink til å informere underveis - og til å lytte. Da ble det feks overhode ikke stressende at det var 3 leger inne på slutten. (Fødselslege, barnelege og overlege).

 

Fødsel nr 2 kom i 2 omganger tre dager før termin. Først modningsrier som var så sterke at vi dro inn. (Sterke, ikke vonde.) De ga seg, så vi dro hjem og spiste middag. Rundt 16 kom riene igjen, og 21 var de så vonde og tette at vi reiste inn. Frøken nr 2 kom en halvtime før midnatt uten at vi hadde tid til så mye som epidural.

 

Jeg mener jeg har hatt to drømmefødsler......

[Anonym bruker]

Jeg ble også satt igang, og det var et rent helvete ja... drypp og epidural om hverandre, og noen pressrier som ikke funka i det hele tatt. etter nesten 2 timer med pressing prøvde de å få han ut med 2 forskjellige typer vakum, og tilslutt ploppa han ut gitt. Da sto de klar med tanga...

endte med et oppklippa og opprevna underliv. de sydde i en evighet og jeg klarte ikke gå på 2 uker omtrent. det ødela hele den første mnd for meg. Var nok litt deppa-light, for jeg syns alt bare var slit de første ukene jeg... Men nå (han er 3 mnd) er alt helt herlig, og jeg elsker han over alt i hele verden!

[Sina73]

Fødselen din (cat og mini) er så og si identisk med min. Vannavgang uten rier, hyppige rier uten effekt, tok 1 døgn fra igangsettelse. Fikk epidural. (Orker ikke gå i detaljer. Det ligner så mye på din likevel.)

 

Da de skulle til å ta han med vakum fant jeg plutselig noen ukjente krefter jeg ikke visste jeg hadde og klarte å presse han ut på egenhånd.

[Meg med tre små prinsesser]

Jeg ble satt igang med andremann... Syntes faktisk at det var en bedre fødsel enn med nr 1, som kom naturlig...

 

Jeg var 11 dager på overtid, og vannet gikk dagen før og var missfaget... Jeg ble innlagt og sov over på sykehuset uten rier.

Morgenen etter ble jeg satt igang med drypp som de skrudde opp hver halvtime...

Riene begynnte ikke å gjøre vondt før etter to timer ca.... Men da var de virkelig vonde....

 

Hadde vonde åpningsrier i bare ca 30 min, og pressrier i ca 15 min. Og da var jenta ute.... Ble en skikkelig styrtfødsel.

 

Syntes nok at det var vondere med nr to. Men i og med at det gikk så fort, må jeg si at jeg foretrakk denne føselen....

[Anonym bruker]

Ble igangsatt på termindato da det hadde lekket fostervann i tre dager. Fikk gele eller stikkpille kl 09.00 på morgenen. Utover dagen kom og gikk veene. Klokka 22 på kvelden eksploderte det med forferdelige rier med et halvt minutts til ett minutts mellomrom. Klokka 3 på natta var jeg helt hinsides. Fikk petidin jog akupunktur. Men hadde bare en cm åpning. Jordmor sa allikevel at hun skulle få meg på fødestue for å få epidural fordi jeg hadde så vondt. Fikk epidural kl 05.00. Smertefri til vaktskiftet kl 07.00, da ristimulerende ble satt på. Rier økte igjen utover dagen. Klokka 14 fikk jeg beskjed om å presse. Kjente ikke noe pressrier med måtte trykke. Det var utrolig vondt og ubehanglig. Presset i 1 time og 11 minutter, så var jenta mi ute. 36 timer fra første ri. Jeg synes hele fødselen var grusom, men er glad jeg fikk smertestillende. Har ofte lurt på om de intense hyppige riene jeg fikk skyltes at jeg ble satt igang, og ut fra tråden her ser det ut som at dette har skjedd med mange. Man går liksom "rett i fødsel" uten at riene har fått til til å bygge seg opp i intensitet og hyppighet

[Biola Fiola]

Ble igangsatt ved begge mine fødsler.

 

Første fødsel: modningsgele ble satt inn. Ingen ting skjedde i løpet av 6 timer. Ble bestemt at jeg skulle drøye videre behandling slik at jeg fikk sovet ut den natta (yeah right…). Satte inn noen helsikes maserier utover kvelden. Stort sett 3-4 minutter mellom, ca 50-60 sekunders varighet, men ikke helt regelmessig. Var så ille at jeg måtte stå pesende og sammenkrøpet på kne under hver ri. Riene dabbet av utover morningen. Da jeg kom til ny kontroll var livmorhalsen flatet ut og 2 cm åpning (syntes det var noe dårlig ”valuta smertene”..). Ble satt på drypp, og var da ekstremt nervøs i forkant fordi jeg trodde riene kom til å bli mye verre enn de hadde vært natta før, men heldigvis tok det lang tid før smertenivået var så høyt (ikke før det hadde passert 8-9 cm). Trodde jeg straks var ferdig da det endelig var full åpning og kanten borte, men nei. Lå enda 3 timer før jeg begynte å presse. Hodet sto da fortsatt høyt i bekkenet, men en diger hevelse på hodet trykket nedover og gjorde at jeg fikk pressetrang. Etter en times pressing satt han fortsatt fast der oppe og de hentet vakuum og fikk dirket han løs. Han lå visst med hodet på skrå oppi kanalen der.

 

Andre fødsel: modningsgele ble satt inn på kvelden. Hadde ikke regnet med at noe skulle skje på en stund, men kl 24 satte de første riene inn. 3-4 min mellom når jeg lå i senga, 2 min mellom i oppreist stilling, typiske maserier. Innstilte meg på samme løp som første fødsel (dvs fødselen laaangt unna enda) men reiste i 2-tida inn til sykehuset for å sjekke hvordan ungen reagerte på disse riene. Alt var bra på CTG, sjekket status på modninga kl 3, da var livmorhalsen fortsatt ca 2 cm lang og kun 1-2 cm åpning. Tenkte at dette ville nok ta sin tid. Gubben og jeg fikk et rom hvor vi kunne sove, dvs gubben sov, jeg hadde nok med å klamre meg fast i senga under riene. Lå der og småjamret ca 1,5 time, da ble det enda verre. Riene kom i ett og varte ca 1,5 minutt. Hadde plutselig to stemmer i hodet, en pessimistisk og en optimistisk. Den optimistiske mente at nå var nok fødselen i gang. Den pessimistiske mente at nei dette var kun maserier som ikke hadde effekt i det hele tatt. Da kl nærmet seg 5 syntes jeg plutselig det kjentes ut som om ting trykte seg nedover og magen knøt seg sammen. Den optimistiske stemmen sa at ”dette kjentes jo ut som pressrier”, mens den pessimistiske bare lo hånlig og sa at ”nei du, dette er nok kun maserier, du har nok maks 2-3 cm åpning”. Fant ut jeg skulle ringe på og høre om de kunne ta en CTG og om jeg kanskje kunne få litt lystgass. Jordmora rakk ikke å få koblet opp CTG’en før jeg fikk en ny rie. Hun hørte at jeg ”knurret” litt under rien. ”Si meg må du trykke nå?” utbrøt hun. Hun fikk det travelt med å undersøke. ”Her er det helt åpent, du føder jo nå”. Gubben ble vekket i en fart og senga trillet ut på fødestue. Trykket ca et kvarter, så kom hun ut med ansiktet opp. Kunne ikke tro at jeg var ferdig jeg da… Hadde 20 minutter tidligere sett for meg at fødselen var 10-20 timer unna…

 

[Ranveig R]

Eg vart og sett i gang med stikkpiller, trengte ikkje dryp for riene kom av seg sjølv etter andre stikkpille.

 

Det var ganske heftige greier ja, eg gjekk rett på rier m/ to minutts intervall, lite eller ingen pause mellom. Men eg slapp å gå så lenge som deg, for guten vår kom veldig fort når han først kom. Ca 4t etter første rie (1t og 20 min etter eg var flytta over til føden med 3cm) tok det til han var ute. Måtte holde igjen eit par pressrier, men då eg fekk lov til å trykke kom han på ei rie...

 

Eg hylte etter epidural fordi eg var sikker på at eg kom til å ha desse vanvittige smertene i mange timar (eg var jo førstegongs), men då anestesilegen stod klar til å stikke ropte jordmora at det ikkje var tid.

 

Synest det er trist at fødselen vart så intens at eg ikkje huskar ein ting omtrent, men den har ikkje skremt meg. Svangerskapet var verre enn fødselen for å seie det sånn.

 

Men eg håpar eg slepp å bli sett i gang neste gong, alt var så intenst og kjapt at eg ikkje klarte å "henge med".

[hva nå?]

jeg ble satt i gang kl 11 kjente ikke så mye før vannet gikk kl halv 5, han var ute kl 7, så det gikk fort og grei, hadde lange gode pauser helt ut, 2 mpress så var han ute, ikke noe bedøvelse... så det går ann, synes tiden etterpå var mer vond, sying og kateter og amming