Gode råd angående soving på dagtid.

[lifa og Eline]

Eline har blitt 7,5 mnd. og vi hadde fått innarbeidet gode sovevaner på dagtid (og natt).

for 1-2 uker siden begynte det å bli ganske vasnkelig å få henne til å sove på dagtid. Virker som hun klarer å være lenger oppe før hun blir trøtt. Tidligere trengte hun en sove økt med 2-3 timersmellomrom.

Nå når hun blir lagt er det rett over på magen og krabbing bort i andre enden der hun enten reiser seg opp eller ligger og titter gjennom sprinklene for å se om jeg kommer for å sjekke om hun har sovnet.

Legger henne tilbake på rygg i riktig ende. Når vi da har gjort dette noen ganger og vi har holdt på i min. tar jeg henne opp.

Har da skjønt at sove er noe som man i hvertfall ikke skla gjøre.

 

Skal jeg ta henne opp, eller bare la henne ligge og hyle noe som da blir resultatet, etter ca 25-30 min. i senga.

Noen som har noen gode råd. Dette er ikke moro lenger for når kl. har blitt 18. da er hun så trøtt at hun begynner å bli sutrette.

Da er det for seint med ettermiddagsluren. For da er det snart natti natt.

[Karomamma]

Oi, ikke så lett. Det stemmer sikkert at hun orker å være oppe i mer enn 2-3 timer i strekk når hun er såpass stor.

 

Vi hadde samme problemet en stund. Hun sov den gangen to ganger om dagen, med den første luren i 10-tida. Jeg lot henne få leke og holde på og utsatte sovingen til hun viste tegn på trøtthet, som regel en halvtime-time senere. Og så gikk det seg til. Hyling er det av og til uansett...

 

Kan vel ikke gi noe annet råd enn dette

[ettbarnsmammaen]

Hei, Lifa!

Jeg ble så glad da jeg så overskriften din, for jeg trodde at DU hadde noen gode råd å komme med, men så viste det seg bare at dere sliter med akkurat det samme som vi sliter med. Eneste forskjellen er at vi aldri har greid å innarbeide noen rutiner. Den lille Nussa mi synes stort sett at soving (og spising) er noe ordentlig tull og lurer nok på hvorfor mamma til stadighet driver å plager henne med disse tingene. Mammaen, derimot, er nå så sliten av dette samt nattamming og lite søvn at hun snart ikke vet hvor hun skal gjøre av seg.

 

Den eneste måten å få Nussa til å sove, er å puppe henne i søvn eller trille henne i søvn. Det første begynner nå å bli vanskelig. Hun sovner ofte ved puppen, men våkner med en gang hun kommer over i sengen, og da er det rett over på magen. Jeg kan godt trille én lengre tur på dagtid, men det blir litt mye med to. Får av og til trillet henne i søvn ved å dra vognen frem og tilbake, men det tar tid, det også. Lengter sååååå etter å få tatt en hvil på formiddagen mens hun sover i sengen sin!

 

I den senere tid har vi hatt mange vanskelige kvelder da hun har vært kjempevåken og det har vært umulig å puppe henne i søvn. Hvis jeg prøver å legge henne, blir det skrik. Har prøvd å ha henne i sengen, men da må jeg være der, og sovne gjør hun ikke. Det ender med at jeg må ta henne opp og prøve puppen igjen. Når hun endelig tar den, sovner hun som regel. Da har hun vanligvis holdt det gående i et par timer. Hvordan får du Eline til å sove om kvelden?

 

Vi får kanskje sette inn et innlegg på "Søvndebatten" eller "Småtroll 0-1 år." Kanskje noen der som har noen gode råd å komme med? For det må da være andre enn oss to som opplever dette?

[Gummelillan]

Er på ingen måte ekspert på dette, men hos oss er det 3 regler som gjelder.

1. Kun to økters søvn på dagen, hvorav minst en i vogna ute og da helst trillende.

2. Den siste økta må aldri være senere enn kl 15 for ikke å tulle til kveldsstellet.

3. Og alltid starte kveldsstellet halv sju og ha henne i seng senest kl 19:30.

Det ser ut til å fungere noenlunde greit.

[Attpåklatten :-)™]

Det er jo engang sånn at de små forandrer søvnmønsteret sitt på dagtid etterhvert som de blir større. Noen trenger mye søvn, noen trenger svært lite og noen er midt imellom der igjen.

Tror ikke det nytter å "tvinge" barna til å sove lurene sine på dagen når de blir litt større, men man må rett og slett tilpasse seg den nye forandringen og rytmen som sakte kommer frem.

Det jeg tror er alfa omega vedr søvn er at nattesøvnen kommer inn i en god rytme. Tror at dagssøvnen da også regulerer seg lettere. Jeg har med alle mine 3 innført gode rutiner tidlig. Men det er aldri for sent å begynne, det krever bare litt mer tålmodighet og tid. Som Gummelillan nevner er dette med faste tider for når kveldsstellet skal begynne, prøv å ikke avvike for mye fra det og ikke drøy dette heller. Den beste tiden er å starte mellom 18 og 19 og avslutte senest kl 19.00-19.30 Og det er også veldig viktig at man istedetfor å puppe/mate barnet i søvn, lærer barnet at sengen er et fint og godt sted å være, selv i våken tilstand. Det optimale er jo at barnet føler seg trygg i sengen sin, for da er det plutselig ikke en trussel lenger å legge seg for kvelden. Man må også som foreldre stå ut litt gråt i starten, og dette betyr ikke at man er en dårlig forelder eller at barnet har det vondt! Dette er nok en av de første grensene vi setter for barnet vårt, en grense som skal gjøre sengen og kvelden til en trygg og fast rutine for den lille. En dag vil en oppleve at barnet faktisk blir rent lykkelig av å få komme til sengs, akkurat sånn som vi voksne:-)

Og som tidligere nevnt, go with the flow på dagtid, du og barnet tilpasser dere hverandre og det er jo i forandring at verden går videre:-) Lykke til!

 

[Reveenka]

Joda, vi er flere! Sovingen på dagtid er jeg ikke så nøye på når skjer - det tar vi litt som det kommer, når gullet er trøtt og klar for å sove.

Men nettene!!! Hun som til å begynne med kunne sove opptil seks timer i strekk, har de siste månedene våknet hver annen - og av og til hver - time natten i gjennom.

Ettersom vi også strever med å få henne til å spise annet mammas pupp, syns jeg at det å skulle "tvinge" henne til å sove natten gjennom blir i overkant. Det syns også helsesøster her, som sier at jeg kan ikke forvente at hun sover hele natten før hun spiser litt bedre på dagtid. Det er jo begrenset hvor lenge morsmelk fyller opp i en mage på en baby som snart er 8 mnd, så det er jo naturlig at hun våkner opp og er sulten i løpet av natten.

Men snart må vi likevel, for jeg orker ikke dette kjøret om natten lenger. Så da er planen å sørge for at pappaen er skikkelig uthvilt før vi starter, og så sette av helgen slik at det er han som står opp og legger henne ned i sengen - og holder på til hun sovner. Og når nattesvønen er på palss, vil det bli bedre på dagtid også.

Har gjort dette med de andre(men da hadde vi ikke matproblemet i tillegg), så jeg vet at det funker - det er bare det at vi må skaffe oss litt overskudd og motivasjon før vi begynner.

Om kvelden hadde vi også samme styr som deg, men der gjennomførte vi noen kvleder med skriking - var inne med fem-syv minutters mellomrom og la henne ned og trøstet littegrann. Tok opptil halvannen time de første kveldene, nå kan det gå femten-tyve minutter, eller kanskje det rett og slett blir stille med en gang.

 

Vi får være hverandres moralske støtte, og legge ut tips her til hverandre når vi får til ting som funker!

 

Lykke til c",)!

[ettbarnsmammaen]

Nussa ble ikke puppet i søvn frem til hun var fire måneder. Hun fikk gjerne en flaske om kvelden, og roet seg fint i sengen etter det. Kunne fint legge henne ned uten at hun sov. Så, en dag, ville hun plutselig ikke ha flaske lenger. Samtidig begynte hun å legge på seg litt lite, fikk nok i seg for lite mat. Det ble om å gjøre å få i henne så mye som mulig. Prøvde grøt uten hell. Det at hun begynte å sovne ved puppen om kvelden kom av seg selv, og plutselig var det vanskelig å legge henne uten at hun først var blitt puppet i søvn.

 

Kveldsstellet her i huset har gått greit inntil nylig. Har foregått mellom 18.30 og 19.30. I går ble det litt forskjøvet fordi vi spiste vi middag hos farmor, og hun fikk grøt ved åtte-tiden og deretter pupp. Da gikk det greit.

 

Har lest mye om skrikemetoden (sleepsense), og ser at det av mange ikke anbefales å la barnet ligge alene og skrike. Kan jo ta en light-versjon, men er veldig i tvil om hvordan jeg skal gjennomføre det. Har bestilt "The no cry sleep solution." Får se om det er noen råd å hente der.

 

Ser på Søvndebatten at det er flere med babyer i åttemåneders-alderen som sliter med legging. Er det noe som hører med til alderen, mon tro?