om jeg dør..

[Anonym bruker]

hva skjer med barnet mitt?

min samboer er pappan, men ikke biologisk..

er jeg som har foreldreansvaret. jeg er nå gravid med min samboers barn..

[Anonym bruker]

Biologisk far bli vel den neste som "tar over" om du faller fra...

[Anonym bruker]

Om du vil at samboeren skal være nærmeste til å overta, må han adoptere.

 

Om han ikke har adoptert, og det skulle skje noe med deg (om man ikke dør så ofte akkurat, så hender det folk har uhell som gjør at de foreksempel havner et år på Sunnaas for opptrening - søsteren min gjorde det etter en blodpropp etter et keisersnitt: da holdt det ikke at samboeren var hjemme med babyen, storesøsteren måtte flytte til biofar som hun kun hadde truffet et par ganger i året og som bodde på Svalbard, selv om både samboer, lillebror, besteforeldre, tanter, søskenbarn, skole og venner var i Bergen..). Og det ble faktisk sagt at om biofar ikke hadde tatt henne i mot/gjort krav på henne, hadde hun havnet i fosterhjem (og da kunne både jeg som tante eller besteforeldrene søkt om å bli godkjent som fosterhjem, men vi fikk beskjed om at vi ville fått problemer med å vinne fram fordi besteforeldrene var "for gamle".. nesten 60, og jeg som var tanten og hadde sett jenta nesten daglig siden hun ble født var alenemor..).

 

Så om du bekymrer deg over dette er det kanskje lurt å ordne opp med det formelle...

 

 

[Anonym bruker]

 

 

Biologisk far får ikke automatisk daglig omsorg.

 

Min datter har en far hun ikke har hatt kontakt med de siste 4 årene (hun er 13)

 

Hennes stefar ønsker å ha daglig omsorg for henne hvis jeg dør.

 

Jeg må skrive en erklæring på at dette er mitt ønske også. Dette vil telle i en sak.

Far må kreve daglig omsorg innen 6 mnd etter min død.

Hva barnet vil er også viktig , her kommer alder inn.

 

Så det går ikke automatikk i at biologisk far får omsorgen

[Gjest]

Anonym 10:32:

 

Du har rett i at om samboer skal være sikret å få overta, så må han adoptere.

 

Men det er INGEN automatikk i at en biofar som har hatt lite kontakt eller bor langt unna, får omsorgen etter mor.

 

I det eksempelet du nevner (mor ett år på Sunnås) vil barnevernet først vurdere om noen som har hat mye kontakt med barnet og/eller er i familie, kan bli fosterhjem. Men de har kriterier som sier at det (om mulig) skal være et PAR, og at i hvert fall en av fosterforeldrene ikke bør være mer enn ca 50 år gammel.

 

Her ble altså far (som helt sikkert ikke er alene, ellers ville han ikke hatt en sjanse) foretrukket

-fremfor mormor/morfar som var gamle,

-fremfor deg som var alenemor og

-fremfor mors samboer som var fungerende alenefar og hjemme med baby det året.

-fremfor folk helt utenfor familien.

 

Hadde far vært alene, hadde mormor vært yngre, hadde du vært gift eller i et stabilt parforhold, hadde mors samboer IKKE hatt babyen, så skal du nok se at noen hadde blitt valgt før biofar.

 

Når det gjelder en midlertidig plassering som i ditt eksempel, vil barnevernet spesielt prøve å UNNGÅ å plassere barnet hos biofar. Fordi det kan oppstå konflikt når mor etter ett år eller mer skal ha SITT barn tilbake. Vanlige fosterforeldre kan jo ikke protestere på dét, men en far som har hatt sitt eget barn boende hos seg et år eller mer, KAN bli ganske frustrert over å måtte plasseres tilbake på sidelinjen fordi han bare er far, og mor nå igjen er i stand til å fylle sin rolle som hovedomsorgsperson.