Anonym bruker Skrevet 25. september 2006 #1 Skrevet 25. september 2006 Jeg må få ut litt mere gruff...,vet at barn har godt av å vokse opp hos dyr, men... Synes det er så ekkelt med katten til svigers. Den er en skikkelig jeger, og vi finner stadig døde mus og fugler på trappa. Jeg liker ikke at katten koser med barna pga av dette, og syns også at det blir skittent på gulvet med tanke på hva den har på labbene når den går inn. Jeg orker knapt at ettåringen krabber i dette...blir så sliten av å skifte sokker og tøy når vi kommer derfra..og hindre at lillegutt putter leker i munnen, passe på katten osv.Hva synes andre ? katteelskere som kattehatere..?
Anonym bruker Skrevet 25. september 2006 #2 Skrevet 25. september 2006 Blir så sliten av mødre som syns alt er ekkelt og guffent. Unger blir ikke syke av litt skitt og støv , inklusive det dyr og katter tar med seg. De ligger ikke å slikker gulvet barna deres, gjør de vel? Hvor forferdelig sliten dere må bli når dere passer på alt rundt dere. Jeg har en stesønn som blir hysterisk bare han blir skitten på knærne, han vil derfor knapt leke ute. Det må da gå an å slappe litt av. selv har jeg to katter og en hund , ingen av mine barn har vært mer syk enn andres barn , snarere tvert om
Duracella Skrevet 25. september 2006 #3 Skrevet 25. september 2006 Jeg lurer på om ikke basillene og skitten fra diverse dyr er sunnere for oss enn vaskemidlene vi bruker til å "beskytte" oss med..... Det er i hverfall "ren" møkk, i motsetning til alle kunstige tilsetninger i maten og all forurensningen i lufta osv... Såvidt jeg vet er ikke katters basiller og sykdommer farlige for mennesker (toxoplasmose har de fleste vært utsatt for) og lus og utøy fra byttedyr vil ikke kunne leve på oss mennesker uansett. Jeg er hverken kattehater eller -elsker, men ser at ungen min liker naboenes katter veldig godt. Jeg følger godt med på hva gutten og katten gjør med /mot hverandre, for jeg vet at hvis gutten er hardhendt så vil pus bli nødt til å klore eller bite og det vil vi jo ikke. Lar de aldri være alene med hverandre, men prøver samtidig å la de to ha et mest mulig avslappet forhold hvor jeg blander meg så lite som mulig. Pass på at du ikke lærer barnet ditt å være redd dyr, det er skikkelig pes resten av livet, liksom.
Ranveig R Skrevet 26. september 2006 #4 Skrevet 26. september 2006 Eg vil berre sei ein ting om dette. Då eg var gravid vart eg sjekka for toxoplasmose, "tidl. gj.gått inf." står det på helsekortet mitt. Legen sa det var fordi eg hadde "ete nok jord" då eg var liten. Eg trur ikkje det skadar å la ungen krype på golvet sjølv om det er ein katt i huset. Det er nok "farlegare" å vere innesperra i eit sterilt miljø.
firemerkersmør Skrevet 2. oktober 2006 #5 Skrevet 2. oktober 2006 Unger spiser jo flere kilo med jord. Min er bare 4 mnd, så jeg prøver å unngår at hunden slikker han, men når han begynner å spise jord gidder jeg ikke forfølge han. Synes det er positivt at de har kontakt med dyr jeg.
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2006 #6 Skrevet 7. oktober 2006 Tulla har atopisk eksem (mildt angrepet), og da jeg spurte legen om vi burde kvitte oss med kattene, så sa legen, "Nei, for guds skyld, gjør ikke det, barn har godt av å vokse opp sammen med dyr, både for den sosiale delen, og pga bakterier". HS sa også at pass for all del på å ikke lage huset sterilt når man har barn. De skal utsettes for noe bakterier, ellers opparbeider de seg ikke imunforsvar. Det er en grunn til at barna er syke de første 6 mnd etter at de har begynt i barnehage. Min tidligere svigerinne hadde hetta for at barna skulle være i nærheten av katter, hetta for støv, og jeg har aldri møtt unger som har vært sykere. Hun følte også at alt var skittent da hun kom til oss, for vi hadde katt. Det er som skrevet over, toxoplasmose som er faren med katter, men det er bare når man er gravid hvis man ikke har blitt utsatt for det før. Ellers så vil man ikke merke toxo. Med tanke på toxoplasmose, er det farligere å spise dårlig vaska salat, og spise mat i syden, enn det er å være i nærheten av katter. Ble litt langt dette. Men katter er renslige.
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2006 #7 Skrevet 7. oktober 2006 Takk for dette svaret! Leger burde vel vite hva de snakker om...må legge til at barna mine nesten aldri er syke, og min erfaring er at barn i hjem der det slurves med hygiene både i hus og personlig , er mye syke...Så jeg vet ikke jeg.
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2006 #8 Skrevet 7. oktober 2006 Vi slurver ikke med hygienen, hverken personlig eller i huset, men vi er heller ikke hysteriske. Må legge til at mitt barn ble aldri syk før hun begynte i barnehage, og vi har 3 katter.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #9 Skrevet 8. oktober 2006 vi har også katt..jenten min syns han er vittig...hun liker å "klappe" han (dvs lugge)...hun får lov å gjøre det litt av og til. men når katten går vekk så får hun ikke lov å mer.... han har fått sitt eget fri sted.... vi prøver at han ikke ligger seg på teppene hennes osv.. jeg er IKKE noe overhysterisk på støv osv... men nå når hun har begynt å rulle rundt på gulvet så pleier jeg å støvsuge gulvet i stuen ca hver dag... men det er fordi katten røyter som bare det..ligger dotter med pels over alt...
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2006 #10 Skrevet 8. oktober 2006 Støvsuger også hver dag, og det må man ihvertfall med 3 katter. Hun får heller ikke plage kattene når de går bort. kattene har ikke tilgang til hennes rom , ei heller hennes tepper og leker.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå