Gå til innhold

Dette er egentlig latterlig...men hva er det teiteste dere har grått for.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er hjemme om dagen, og våkner tidlig om morgenen, når samboeren min står opp, og da er jeg våken etter det....

Jeg elsker jo tegnefilm om morgenen og satte meg da klar i sofaen med dyna, klar for "morgenrutinen".

Skratsj....sa det, så falt antenne signalene ut, bare snø og se.... "ÅNEIIII, tenkte jeg, jaja, det fikser seg sikkert i løpet av 5 min". Så skrudde jeg på pc`n, tenkte å bimme litt...Nei, det gikk heller ikke...nettet hadde også falt ut... Det var dråpen for meg... Etter en halvtime begynte jeg å hulkegråte fordi ingenting funket, tårene sprutet, og snørra rant... Nå i ettertid ser jeg jo hvor latterlig det egentlig var. Ringte samboer og grein og klagde også...hehe....Er det mulig sier jeg bare... Jaja..... er man gravid så er man gravid...;)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hihi, ja vi er jammen rare :) Det teiteste jeg har grått for i dette svangerskpet må være da jeg leste dumbo-boka, og gråt en skvett fordi jeg syntes så synn på Dumbo :)

Skrevet

Stakkar vennen!! ;)

Men det er jo krise uten nett og tv :D All grunn til å bælje da.. hehe

 

Jeg har heldigvis sluppet unna hormontrollet jeg, helt frem til nå nylig... passerte uke 21, og dermed sa det gabang..

 

I forgårs bælja jeg lenger over at jeg målte feil, og dermed laga ett hull for mye i veggen. Måtte flytte høytaleren litt lenger ned, og det føltes jo som kriiiiise :-) Men det er det eneste utbruddet jeg har hatt på nå snart 23 uker da.. *bank i bordet* :-)

 

 

Skrevet

ja sånn kan det gå med oss!

Jeg begynte å grine (tårene fosset) når jeg så at norge hadde scoret mål i en fotballkamp! Og jeg kan egentli ikke fordra fotball på tv...

Skrevet

Jeg presterte å bli så dødelig fornærma på samboer at jeg etter å ha tuta i en times tid ikke snakka med han resten av kvelden...

 

årsak.. han sa ikke takk for maten... (noe så frekt)

 

ellers gikk verden i tusen knas sist jeg skulle lage fløtekake og den bare fløt(e) utover hele fatet, Da følte jeg meg så mislykka at jeg var overbevist om at jeg aldri mer kom til å klare noe som helst...

Da var det jo veldig godt å ha sambo som kunne klemme å trøste (hørte han humra litt og, men, men).

Skrevet

he he... Er over den verste sutre perioden (er i uke 20), men tåler lite generellt. Gråter over å se barn og eldre lide på tv. Holder i massevis med å se nyheter.. Når mine døtre på 7 og 11 kommer hjem fra skole eller ridning/ fotball og har blitt snakket stygt til av andre barn, eller opplevd noe urettferdig, så har jeg lyst til å filleriste noen.. Så hormonene mine utvikler også et sinne, ikke bare gråt..

Skrevet

Hehe...er så rart å bli en sånn hormonbombe :o) Tok graviditetstest da jeg fikk tårer i øynene på en step-trening fordi en helt ukjent poplåt var såååå fin! Litt småpinlig der og da...

 

Teiteste jeg har grått for var en historie i lokalavisa. En skoleklasse skulle til utlandet på skoletur, men lokalflyet som skulle bringe dem til en større flyplass ble kansellert pga tåke, og da kom de ikke til å rekke utenlandsflyet. Men en lokal fisker fraktet alle over med båten sin, og de kom til flyplassen 15 min før flyet skulle gå. Syntes fiskeren var så snill...begynte å gråte over frokosten...hihi...gråter for alt mulig egentlig :o)

Skrevet

Ti-hi....jeg gråter over det mest utrolige hele tiden!!! Det å se på tv er en stooor påkjenning!! Nyhetene er jo ufattelig trist - og det er jo det meste annet på tv også....

 

Samboeren ser litt lettere sjokkert ut til tider, over alle tårene jeg feller foran tv'en....og det blir sikkert ikke noe bedre når ammehormonene kommer:)

Skrevet

Oi... Tror jeg har mange eksempler på teite ting jeg har grått for i det siste.

 

Ble på gråten en morgen jeg satt på bussen på vei til jobb, og bussen kjørte forbi en voksen hest (sikkert mor) og et føll... Mora tusla rundt og føllet hoppa glad og fornøyd etter. Tuuuut...

 

Og så begynte jeg og grine sist lørdag, da samboeren min og jeg var på vei til Trondheim (byen i mitt hjerte) for å hente ny bil. Hørte på Tom Waits i bilen i det vi nærma oss byen, og tenkte på at jeg endelig skulle få spise en pizza og drikke en kaffe mocca på Bare Blåbær igjen. Tuuuuut...

 

Så jeg griner stort sett happy tears. Eventuelt griner jeg når jeg er veldig sliten, og trenger litt trøst ;o)

Skrevet

hehe.. jeg begynte å stortute en dag av nyhetene.. Det var Jon Lilletuns

begravelse og orgeltonene knakk meg fullstendig.. Måtte til slutt slå av tv... Samboeren min synes det var rasende festlig...

Skrevet

Kjenner meg virkelig igjen i tutingen!!!

Jeg begynte å grine når samboeren min kom hjem før helgen. Han hadde vært vekke i noen dager med jobben. Synes det var så trist at han var borte så lenge (det var bare 3-4 dager og jeg har hatt mye besøk de dagene). Da han skrudde på tv`en for å se på fotballkamp, ble jeg dypt fornærmet og eksploderte av sinne! Jeg var rasende og skjelte ham ut (kalte ham for de styggeste ting). Det er noe jeg aldri gjør, jeg er ganske forsiktig og kontrollert som person til vanlig, men da tok jeg helt av... skalv av sinne...ble virkelig skremt av meg selv... Tror han også ble det...

Det må ha vært hormonforandringene... men har fremdeles dårlig samvittighet for det jeg sa til ham...

Skrevet

Godt dere er like rare som meg da....hehehe...:-) Dette er jo sånn man i ettertid bare ser på og ler...:) Selv om jeg følte at verden skulle falle sammen i dag morges altså... gruuuusomt..:)

 

I går kveld var også den store grinedagen...:) Men det var det jo egentlig grunn til da. Så på minnestunden de hadde for Steve Irwin i Australia zoo på animal planet. Syntes bare hans død var så utrolig trist og tragisk...hehe...:) Godt å ha samboer sin skulder og tute på :)

Skrevet

Jeg gråt fordi sambo hadde tatt siste o'boyen uten å si fra til meg...

Stakkars, han var nok en smule oppgitt over meg som stod der og var trist og sint pga det. Hehe

Vi lo begge godt av det etterpå :)

Skrevet

Ei venninne av meg som var gravid ble så rørt at hun måtte gråte en skvett da hun hørte på radioen i bilen at wenche Myhre hadde blitt "Årets spellemann"!! Ha, ha.....

Skrevet

jeg griner så jeg hikster når jeg ser de lykkelige fjesene på ekstrem oppussing... Er det reklamer eller tv innslag med eldre griner jeg også en skvett...

Og det skal nok ikke så mye til sånn ellers heller, bare en misforstått kommentar fra sambo er nok...

Skrevet

1 Jeg hørte et program om Volvo Amazon på radioen. Programlederen fikk lov av intervjuobjektet å kjøre litt med bilen selv (etter å ha sitti på i bilen og intervjua han en stund), og det hadde hun visst drømt om å få lov til da hun var liten... Snufs! Den fine, fine Amazonen...

 

2 Jeg mista en tallerken ned i oppvaskvannet da jeg skulle vaske opp, og etterpå brant jeg meg på varmtvannskrana. Det ble for mye! Kasta oppvaskbørsten hardt i veggen, og gikk og satte meg til å sippe i sofaen.

Skrevet

Hehe.

Min beste må være da jeg sto å så inn i kjøleskapet og begynnte og grine for at det ikke var noe jeg hadde lysst på inni der :-D

Helt utroli hvor lite som skulle til for å vippe meg av pinnen.

Skrevet

På ei nyhetssending for godt over 3 år siden(da jeg gikk med 1.mann) hadde de et innslag fra Fosen Mek., hvor ei "vaske-kjerring" fikk oppmerksomhet for lang og tro tjeneste. Tror jeg grein i en halvtime! Saklig!!!

Skrevet

Huff.. (blir flau bare ved tanken)

 

Er 23 uker på vei nå, og her om dagen hadde vi oss en liten hyrdestund.. og hva gjør jeg etter orgasme? Jeg begynner å hulkgrine! Vi va jo ikke ferdig ei gang.. og min stakkars stakkars samboer - han trodde jo han hadde ødelagt både meg og babyen... han va jo heilt fortvila mannen! Og jeg klarte ikke stoppe heller.. vi fullførte ikke, for å si det sånn!

Vet ikke hvorfor jeg grein, det bare kom! Vi har ledd masse av det i ettertid da! ;)

 

Det er iallefall det teiteste jeg har grått for! En orgasme liksom... HUFF!

Skrevet

Vel, det meste jeg gråter for om dagen er latterlig, men noen ekspempler er:

1) som nevnt i en tidligere tråd begynte jeg å gråte pga at min samboer prompet og jeg synes det luktet så grusomt og ble redd fordi jeg trodde det brant....

 

2) Fordi de hadde "bare vond mat" på et spisested vi var...Gråt på åpen gate. Jepp.

 

3) Fordi alt pålegget mitt datt av brødskiven i går.

Skrevet

Utrolik komisk å lese, må si jeg ler godt for meg selv her nå :)

Har ikke grått noe særlig hittitl, men har kanskje hatt litt humørsvinginger... Men, ikke sånn plagsomt mye.

Når er det vanlig at de verste hormonene setter inn? Jeg er i uke17.

Skrevet

Haha, jeg sitter her og gråter av de teite gråtehistoriene deres:) Jeg er en skikkelig sippe-kjerring, og kan begynne å gråte for ting jeg overhodet ikke skjønner sjøl at det går an å gråte av. Historier på Norge Rundt eller Tore på sporet for eksempel. Og nå når jeg er gravid er det nå helt på styr. Jeg begynte å gråte da jeg og kjæresten min var på butikken og handlet, greide ikke å stoppe og måtte bare gå ut. Husker ikke hvorfor, det var sannsynligvis ca ingenting. De første ukene var jeg så forvirret og engstelig og tullerusk, jeg gråt og gråt forresten noe innmari før jeg fant ut at jeg var gravid også. Heldigvis har det gått litt over med raseriutbrudd og engstelse nå (er 11+5). Men tårene renner stadig vekk, av både utrolig små sorger og gleder. Skal komme tilbake med konkrete historier hvis jeg kommer på noen, så dere også får enda mer å gråte av:)

Skrevet

Gråt som bare det da Bindi Irwin holdt "minnetale" for faren sin... Og gråter hver gang jeg blir sint, sliten, svimmel, glad... og hvis noen gir meg noe eller har kjøpt noe til babyen eller noe...

 

Gråt forresten også i går da jeg fikk dåpstakkekort fra gudsønnenmin... Han er jo så søøøøøt.....

Skrevet

Må nok henge meg på her....Gråter for de utroligste ting jeg også.... Sist jeg var gravid så mannen min og jeg filmen "Ladder 49"- noen som har sett den? En god film, med en innlysende slutt- og absolutt verdt å gråte for...men det var ikke en tåre eller to som falt- jeg formelig STORhulket, så mannen min fikk aldeles latterkrampe, jeg måtte le litt jeg og, selv om jeg ble sint for at han ødela slutten på filmen med å begynne å le.... så til slutt lo og grein jeg om hverandre og klarte ikke å slutte.... det var det mest ekstreme gråte-anfallet i forrige svangerskap.....

Denne gangen har jeg jo litt "tid" på meg (til å gråte for noe, hehe....)- er 19 uker på vei, men hittil så må den beste ha vært igår, da jeg fikk årsrapport fra barnehagen til datteren min... Jeg begynte å gråte da jeg satt og leste i den fordi det var så rørende skrevet.... det stod om samhold, tillit, vennskap etc etc *hulk*..... En årsrapport fra barnehagen liksom... jaja, hehe.... :)

 

Ha en fin dag alle sammen (",)

 

Skrevet

Hihi, skjer meg stadig vekk;)

 

Blir liksom så masse fint og så masse følelser og glad i at jeg ikke får plass til alt sammen... snufs.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...