Når skal man si det på jobb?

[Imil]

Hei! jeg er 12+2 og hadde tenkt å si det i dag på jobb men ble litt usikker... er det fremdeles litt tidlig? Hva har dere gjort?

[MammaDilla]

Kommer an på formen din.. Jeg sa det i uke 7 fordi jeg kjente at jeg nærmet meg en sykemelding pga at jeg var så trøtt..

Har du en jobb som ikke krever tunge løft eller annen form for påkjenning på kroppen så trenger du ikke si det før du selv er klar. Det er jo en stund til magen kommer enda

[bobby - nr 2 i juli]

Det kommer jo veldig an på jobben og formen din. Selv hadde jeg lyst å vente til jeg hadde vært på ultralyd. Det var rett før ferien, så sa ingenting før etter ferien, og da synes det så godt at magen snakket for seg selv. Men mange av mine kolleger hadde hatt mistanker allerede. Så lenge det ikke synes at du er gravid og formen din er bra og du kan utføre alle oppgavene dine som du skal, er det jo ingen grunn til å si noe så tidlig. Men hvis du har lyst, så er det jo ingenting i veien for å si det heller.

[Frk. Vable]

Jeg er 13+1 og sa det til 3 av mine nærmeste kollegaer for 3-4 uker siden.

Men nå er det mer offisielt, nå går ryktene og det er vel ikke lenge før alle vet det. Ble også 50% sykemeldt pga. kvalme osv. for 3 uker siden, så folk begynte vel å lure allerede da.

[Adrians_mamma]

Jeg sa det til min sjef da jeg var 12 uker på vei. Det var en lettelse! Var redd for at mistanker og jungeltelegrafen skulle nå han før meg, og jeg ville at han skulle få vite det av meg personlig. Men syntes det var veldig vanskelig, for hadde jo ingen indikasjon (bortsett fra litt kvalme) på at alt var i orden. Men ting kan jo gå galt gjennom hele svangerskapet, noen garanti får vi aldri. Sjefen min syntes det var greit å bli orientert nå som neste år planlegges.

[selfangerkjerringa]

Jeg sa det i uke 10-11, fordi jeg måtte springe på do og spy hele tida... var like greit å si fra til de nærmeste kollegene mine, samt avdelingssjefen, så de skjønte hvorfor jeg satt og var grønn i trynet...

 

Men strengt tatt så trenger en ikke si fra før det er tre måneder til termin. Blir vel kanskje vanskelig å holde det skjult så lenge, da

[Imil]

Takk for råd og innspill!

Jeg er så trøtt og slapp, så jeg tror jeg skal si det i løpet av uken for at sjefen og kollegaene skal skjønne hvorfor jeg er sånn...

Og har fått litt mage i tillegg...

 

[nutri]

Jeg hadde ingen "avslørende" symptomer/tegn, men valgte å si det i uke 16. Det var uken før jeg skulle på ul, så jeg måtte nesten gi beskjed til sjefen at jeg ble borte fra jobb.

[Mi tesoro *220307* *101109*]

Jeg valgte å si det på jobben da jeg var i uke 14. Hadde ikke vært noe særlig dårlig og har heller ikke en jobb hvor jeg måtte si det tidlig pga. tunge løft. Men jeg valgte å si det da fremfor at sjefen og kollegaer skulle høre det på byen.

[Baby4påvei-har kommet :-)]

Hei.

Jeg sa det til de nærmest meg på jobb i uke 5. For da var jeg trøtt, kvalm og svimmel. Jobber på småbarnsavd i barnehage og fikk ikke til å bytte bæsjebleier uten å brekke meg. Resten av de jeg jobber med fikk vite det etter ferien, da var jeg 14 uker. :-)

[Nusse & Nurket :-)]

Hei.

 

Jeg sa det når jeg var 13+4 for jeg hadde vært hos legen og fått 40 % sykmelding. Sliter med kvalme og er trøtt. Tenkte å få litt tilrettelegging på jobben om jeg informerte om dette, men den gang ei....var ikke mye å hente der....så jeg kunne like gjerne ha ventet til det ble en skikkelig kul på magen...

 

Har du en grei jobb, en hyggelig og forståelsesfull sjef kan du jo si det, hvis ikke.... ville jeg ha ventet :-)

 

Hilsen

[oesmamma]

Jeg ssa det dagen etter vi fant det ut jeg da... Klarte ikke holde kjeft.... Men meg om det du!

Nå jobber jeg i bhg, med masse tunge løft og et veldig nært samarbeid med få personer på avdelinegn... Var ikke dårlig - men synes det bare var deilig å få det ut - ha noen med erfaring å prate med...

[LapScouse]

Jeg skrev et formelt brev i dagen etter første ultralyd, 8 uker.

Vi hadde da sett det lille barnet, hjertebank og såg det var liv og leven.

Da valgte jeg å si ifra med tanke på HVIS det nå skulle gå galt og jeg trengte tid tra jobb- at det var forståelse for det. Men også for at jeg kunne bruke mine rettigheter som gravid. Legebesøk, risiko-assesment etc. Nå er vi 16 uker på vei gitt allerede, og alt går som det skal- so far so good.

[selfangerkjerringa]

LapScouse: liker nicket ditt - morsomt