Gå til innhold

KJÆRE ALLE SAMMEN I MARS-KLUBBEN!!


Maja-mor

Anbefalte innlegg

Dette er forferdelig vondt å meddele, men natt til fredag fødte jeg en nydelig lite gutt, Lucas.

Om dere ser lenger nede på innleggene, så skrev jeg mitt forrige innlegg;

 

" sitter her med store smerter..." 22 september, 03:26. I det jeg trykkte "send" av det innlegget, kom det en umennskelig vond fødsels-ri, som gjorde at da, visste jeg hvilken veg det gikk...04.20, bare tre kvarter etter at jeg hadde sendt innlegget mitt, fødte jeg gutten min på sykehuset :(

-Det hele begynte ei uke før, med kynnere og litt blodig utflod som bare økte på....Takk for all støtte, trøst og beroligende ord fra dere som har svart på innleggene mine tidligere, vi tok feil alle sammen.... :( ...

 

Det var mye dramatikk, men mye tårer og fødselsmerter. Da det røynet på som værst, gikk jeg inn på soverommet til kjæresten min og sa; "Nå må du ringe en ambulanse, babyen kommer!!" Jeg låg i senga med skikkelige fødselsrier, jeg vet at det var det, for jeg har født en frisk deilig gutt tidligere..

Amulanse-personellet kom om sider, de satt en kanyle i hånden min, så jeg fikk saltvannoppløsning (tror jeg). Jeg holdt den ene hånden min foran skrittet for å holde "igjen" babyen som kjenntes ut låg i skjeden, blodet fosset mellom fingrene mine...jeg gråter nå...det er så sterkt å skrive dette innlegget...

 

De fikk meg til sykehuset, mannen min måtte være hjemme hos gutten vår på snart fire år, det var ikke tid til å organisere barenvakt, måtte dra alene.

Ikke før jeg hadde kommet inn på sykehuset, og inn på et behandlingsrom, måtte de rive av meg trusa, og jeg fikk enedelig presse ut lille, vakre Lucas... : ( :::::

Følelsen etterpå var en lettelse, endelig fri fra smertene..men sorgen tung for å ha mistet babyen min som jeg hadde kjent spark og bevegelse fra de siste 3 ukene.

Jeg kjente liv fra Lucas bare noen timer før han ble født!!!

 

Etter å ha født Lucas, måtte jeg presse ut morkaka, kjente veldig godt navlestrengen som hang ut av skjeden...

etter at det var gjort, reiste jeg meg opp og fikk se Lucas fortsatt ligge inne i fostersekken sin, han gjorde ettpar små bevelser, og jeg kunne se at hjertet hans pulserte sakte under den tynne huden, før det stoppet opp.... Jeg er så lei meg!!! Det føles så fryktelig urettferdig!!

 

Måtte i tillegg ha utskrapning, kom hjem fra sykehuset i går. Det var jæ...å komme hjem. Hele huset bar preg av dramatikken natt til fredag. Spesiellt soverommet... Det luktet innestengt svette og inntørka blod. Mye blod i senga og på handuker...Dette unner jeg ingen, ikke min værste fiende. Nå går jeg rundt med etterrier, får tabletter som gjør at livmoren skal trekke seg sammen. Som om ikke det er nok, så har jeg i tillegg fått brystspreng... Det er ikke måte på hvor umenneskelig naturen kan være mot oss, jeg har nok smerter med sorgen jeg bærer, om jeg ikke skal få fysiske påminnelser også!! Jeg blir så sint!!!!

 

Har fått mye støtte fra familie, venner og personell ved sykehuset, samt sykehuspresten.

 

I dag skal jeg kontakte kirken vi sokner til, vi skal gravlegge vår lille engel. Han skal få ei fin lita kiste, en fin stein med navn og dato på, det tror jeg blir fint...

 

Har fått mye blomster, og har også fått et fint lyseblått fat, med et lyseblått lys med blåe krimskrams-pærler rundt. Det blir fint å tenne på når vi skal minnes vår lille engel.

Vi har også tatt bilder av ham, samt at vi har en drøss med UL-bilde av ham fra uke 7. og helt frem til to dager før han ble født....

I tillegg har sykehuset tatt avtrykk av de små hendene og føttene hans...Han var helt perfekt, bare så bitte bitte liten!!

 

Lucas var 76 gr, og 16 cm. Han hadde fyldige fine lepper og søt liten nese. Han var veldig lik storebroren sin, sånn som han var da han ble født, spesiellt over nese og munn-pari.

Haken hadde han fått av pappaen sin...

Alle detaljer var på plass. Bitte små heler, kneskål, lårmuskel, tissetass, ribbein, små skulderblad...og ikke minst de små, nydelige hendene, fingrene kunne jeg skille en og en, likedan med tærne. de var ørsmå, men helt perfekt!!!!

 

Kjære alle sammen! Dere bærer på bitte små babyer, men de er allerede helt perfekt! Alt er på plass!! De skal bare modnes og få på seg babyfett...og bare vokse seg ferdig til å bli født!!

 

Jeg ønsker dere av hele mitt hjerte lykke til videre, måtte jeg være den aller, aller siste som forlater denne termin-klubben.

Jeg kommer nok til å følge litt med dere, svare dere på spm. om dere har noe å spørre meg om...så håper jeg selfølgelig at dere responderer meg på dette innlegget. Jeg trenger all den sympatien jeg kan få....

 

Dette er er rar dag. Er alene for første gang, her hjemme. Snart skal jeg på behandling for gravide med bekkenløsning, for å fortelle dem at jeg ikke skal følge dem videre....Det er det eneste lille positive nå, - at jeg er kvitt bekkenløsning....rart, vemodig, men godt. Likevel så ufattelig trist....!!!

 

Ta godt vare på deg selv, lytt til kroppen din og stol på deg selv fremfor noen lege!!

 

En klem til dere alle fra meg,

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Huff, dette var trist!! Håpet sånn det skulle gå fint med dere... Ord blir fattige i sånne situasjoner, men håper virkelig at det går bra med deg etterhvert! Masse tanker til dere alle fra meg.............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære dere.

 

må si jeg griner når jeg leser innlegget ditt. fryktelig vondt . kan ikke forestille meg hvor vondt dere har det nå!!!

Ikke mye man kan si, men føler så inderlig med deg og din familie.

 

klem Eileen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en fryktelig trist, men veldig godt skrevet historie. Er utrolig lei meg på dine og din families vegne. :-/ Dette blir en vanskelig tid å komme seg gjennom.. godt dere har hverandre og gode støttespillere. Ønsker dere alt godt for fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jeg med tårer i øynene, dette var sterkt å lese.

 

Jeg synes dette var forferdelig tirst, og føler med deg.

 

Ikke så lett å vite hva man skal si til sånn. Hva er meningen med at vi skal oppleve noe sånn?

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg storgråter når jeg leser din utrolig triste opplevelse. Måtte ingen andre få oppleve noe så tragisk.

Jeg setter allikevel stor pris på at du velger å meddele dette med oss andre som bærer Mars-barn. Deter en tankevekker å høre at barnet er faktisk en person der inne, fullt utviklet, men i en liten utgave bare.

Sender dere varme tanker i tiden fremover.

Jeg skal tenne et lys for dere!

 

Varme klemmer fra Tinemor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var ufattelig trist og lese:) Sitter her med tårer i øynene.

Vet så alt for godt hva du går igjennom akuratt nå. Vi mistet vår lille Matheo i uke 21+5.

 

Ta godt vare på hverandre i denne vanskelige tiden. Så bra at dere har familie og venner rundt dere som bryr seg, tror det er veldig viktig. Denne lille gutten deres hørtes perfekt ut, utrolig hvor fort dem blir utvikla og har alt på plass.

Høres forresten ut som en nydelig begravelse, blir nok godt og få et sted og gå til og besøke lille Lucas.

 

Skjønner godt at du syns det var vanskelig og komme hjem igjen, er vel ofte da det går opp for en hva som har skjedd. Og minner av det som skjedde er rundt deg. Jeg selv klarte nesten ikke og være hjemme på en uke, var for mye minner der.

Hvis du trenger en og snakke med, så stiller jeg gjerne opp:)

 

En stor klem til deg

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil bare si at jeg er føler med deg/dere og den sorgen dere må bære nå. Tårene renner som rakker'n her, og jeg kjenner smerten deres på kroppen. Måtte du være den siste gravide som må oppleve dette. Sender dere tre en god klem og sender en tanke til lille Lucas som dessverre aldri fikk leve i denne verden. Jeg skal tenne lys for dere i kveld og tenke gode tanker.

 

Lykke til videre, Maja-mor med familie.

 

Varm klem fra meg,

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Herrejesus så fælt.. Jeg ble tom jeg nå.. Skulle ha skrevet masse til deg nå kjære Maja-mor, men ingenting jeg kan si nå hjelper deg og dine.. Du har min dypeste medfølelse..

 

Syns det er kjempefint av dere å gravlegge lille Lucas. Det er noe dere kommer til å være veldig glade for sånn etterhvert.

Jeg har ofte tenkt på det, om min lille dør, at da skal jeg gravlegge h*n. Tror det kan hjelpe på sorgen, man har et sted å gå, et sted og gråte.. Et sted det bare er dere, om du skjønner..

 

Jeg skal tenne et lys for lille Lucas, mamma'n og pappa'n hans. Og for alle små som ikke fikk leve, men som likevel ikke blir glemt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her å griner jeg nå...

 

Så utrolig trist å lese, ord blir fattige, vil bare gi deg en god klem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Maja-mor,

 

Det var utrolig leit og vondt å lese historien din. Har lest de fleste innleggene dine, og håpet så inderlig at alt skulle ordne seg til slutt. Håper du har mye god støtte rundt deg i ukene og månedene fremover.....jeg tenker på deg, og ber for deg.

 

Lyser fred over lille Lucas sitt minne. Han som var elsket og etterlengtet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Maja-mor

 

Sender mine dypeste medfølelser og varme tanker til deg og dine kjære, og ønsker dere alt godt videre i livet.

Og gi storebror en ekstra god klem.

 

Mange klemmer fra Therese

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Maja-mor!

Huff, dette gjorde vondt å lese .... Jeg sitter her med tårer i øynene og stor klump i halsen! Det er virkelig urettferdig! Ta godt vare på hverandre og tillat dere å sørge ordentlig. Jeg kjenner dessverre flere som har mistet etter 20. uke som finner stort trøst i å ha en grav å gå til og som har et lite "alter" hjemme i stua til minne om de små englene. De har også tatt bilder av "alt", som de gjerne viser frem til de som er interesserte. Det kan være temmelig tøft å se disse bildene, men det hjelper foreldrene dersom de kan dele sorgen sin med gode venner ...

Stor klem fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Maja-mor,

Leste innlegget ditt før i dag, men klarte simpelthen ikke svare med en gang, det ble for sterkt, og tårene silte...

Livet er så uendelig skjørt, og alle våre små babyer er jo noen mirakler - også din perfekte, lille Lucas! Jeg vet ikke hva du gjennomgår nå, men ville allikevel sende deg noen ord og en varm, god klem - for jeg vet ikke om noen som trenger det mer enn deg akkurat nå...

Uendelig masse lykke til videre - vit at vi er mange som tenker på dere nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fryktelig trist. Helt ufattelig. Har ikke annet å si enn at jeg føler inderlig med deg. Ord blir fattige når noe slikt hender. Skal tenne et lys for deg og din lille gutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære,kjære Maja-mor!

 

Ingen ord kan beskrive følelsene jeg får av å lese sånt..

 

Sitter her på rommet mitt å har nettopp lest innlegget ditt.. Jeg tenker at dette er det jeg er så fryktelig redd for skal skje med meg.. Åsså leser jeg om deg som faktisk har opplevd dette, å hvor utrolig vondt det er. Det setter virkelig ett støkk i meg! -at det virkelig kan skje hvem som helst og at ingen er garantert noe som helst her i livet...

Jeg kan ikke forestille meg den psykiske og fysiske smerten..det er helt forferdelig å tenke på det du har gått igjennom og den prosessen dere er igjennom nå med sorg.

Dere må ta tiden til hjelp, sørge over tapet men aldri glemme Lucas!

-For det er gutten deres som dere har skapt, men som kun fikk leve i mors liv en kort stund, men rakk alikevel å bli en nydelig liten guttebaby.. Det kan ingen ta fra dere..

 

Ønsker deg og din mann all lykke i fremtiden, skal tenke på dere denne tunge tiden, og lille Lucas:)

 

Masse varme klemmer fra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Maja-mor, det var sterkt å lese din historie. Jeg føler så med deg, jeg var også en del av mars-klubben til tidlig denne måneden, men fødte en liten gutt i uke 15 - på sykehuset. Han var perfekt, men fikk ikke bli hos oss.

Vi fikk god hjelp av presten på sykehuset, takket også ja til en minnestund som i ettertid er en stor trøst og et godt minne å hvile i. Så godt tross alt at han fikk sin lille kiste og gravlegges sammen med de andre små...

 

Det er så utrolig rart å lese det du skriver om de bittesmå babyene våre, for de er det, perfekte, men så veldig små - så mye mer et menneske enn jeg hadde forestilt meg. Jeg må innrømme at jeg var livredd for å skulle se det lille uferdige mennesket jeg hadde født - mannen min også - men idag er vi så takknemlig for presten som mykt "presset" oss til å se. Som hun sa, "bildene dere har i hodene deres er alltid mye verre enn virkeligheten".

 

Min historie ligger på forum "ufrivillige aborter"

 

De varmeste tanker og alt det beste for deg og familien.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KJÆRE, KJÆRE Maja-mor.

 

Føler så sinnsyt med deg.

Kjenner virkelig angsten i magen av å lese innlegget ditt, har desverre kun mulighet til å følge med dere jenter når jeg er på jobb, har ikke nett hjemme, og sitter nå på jobben å GRINER for deg og dine nærmeste.

Det er rett og slett helt *J*. Kan ikke forestille hvor vondt du hadde det og har det nå, når jeg... bare ved å lese hva du har vært igjennom og er igjennom. Får så sinnsykt vondt av å tenke på deg/dere.

Håper virkelig at du er tilbake med gledelige nyheter ganske snart, du har helt klart mine varmeste tanker, og jeg kommer til å følge nøye med om du kommer tilbake!!!!!!!!!!

:(:::::::

 

Varm klem, Erin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg,

 

Dette var veldig trist å høre. Blir utrolig trist på deres vegne. Det er vanskelig å vite hva man kan si i en slik situasjon annet enn at jeg tenker på dere. Det var sterkt og bra at du skrev det innlegget. Du har dessverre opplevd alle gravides største frykt - å miste det lille fosteret.

Og det er enda vanskeligere når du var såpass langt på vei og begynt å glede deg og se på det hele som så ekte og virkelig. Spesielt sårt er det når du har kjent babyen bevege seg.

Åh, jeg er utrolig lei meg på dine vegne. Håper dere finner styrken til å prøve igjen om ikke så lenge.

 

Veldig hyggelig at du forstatt ønsker å titte innom Mars klubben.

 

Alle mine beste ønsker og tanker til dere.

 

Klemmer, Hanna

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...