Anonym bruker Skrevet 24. september 2006 #1 Skrevet 24. september 2006 Han er veldig deprimert, jeg dro fra han tidligere i sommer fordi han bare isolerer seg. fant ut at jeg er gravid to uker etter det. Vi planla å flytte sammen igjen og var på visning og greier. Plutselig sa han at han vil skilles likevel. han er veldig forvirret for tiden,- går til psykolog og på anti dep. sier han har vanskeligheter med å tolke følelsene sine,- men er sikker at det ikke er noe håp for at vi kan komme sammen igjen. Jeg er litt redd hvordan det blir å være alene med en nyfødt og ei på to år den første tiden. Han orker for tiden ikke å være alene med hun på to år engang. Har lite familie og så å si ingen som kan hjelpe meg. Noen som har noen råd til meg?
Ankers Skrevet 24. september 2006 #2 Skrevet 24. september 2006 Du må være tøff og stå på egne ben en liten stund nå. Du vil fint klare å være alene med din nyfødte og datteren din på to. Som du sier er han jo ikke mye hjelp for tiden uansett. Men i lengden vil det være tøft å ikke ha noen å dele gleder og sorger med.Så jeg ville kanskje ha forsøkt å søke kontakt med andre mødre i nærmiljøet, barselgrupper, lekegrupper osv. Om du ikke har så mange nære venner rundt deg, så vær litt kynisk og bruk det nettverket du har og forklar at du trenger litt støtte og hjelp. Du vil bli overrasket over hvor mange som er villige til å hjelpe en mamma i nød:) Men jeg synes også at mannen din må vite at han ikke kan svikte alle sine plikter som far til deres barn. Han trenger nok kanskje litt tid på å komme seg ut av sin depresjon, og hvis han ikke vil at du skal være med på denne reisen så er det bedre for dere begge at du gir han et pusterom. Så når han har funnet tilbake til seg selv kan han igjen bli mer aktivt deltagende i deres hverdag. Og da kan det jo også hende at han klarer å se andre enn seg selv igjen og ha plass til å elske dere igjen. Men altså, for din egen skyld ville jeg ha latt ham få det som han vil for nå. Og så tar du frem urkvinnen i deg og møter morgendagen med ny giv og positivitet! Jeg er ikke en gang litt i tvil om at du klarer dette! Lykke til!
Gjest Skrevet 25. september 2006 #3 Skrevet 25. september 2006 begynner å få bekkenløsning også nå da. håper jeg kan få en prioritert barnehageplass for datteren min, gjør vondt å gå, bøye seg, løfte henne, sitte og sove.. Men prøver jo så godt jeg kan og være sterk-
Ankers Skrevet 25. september 2006 #4 Skrevet 25. september 2006 Æsj, bekkenløsning er noe dritt! Hvordan er det med økonomien da? Kunne du hatt råd til å betale noen til å hjelpe deg litt..evt be mannen din om å betale litt for det... Finnes jo praktikanter som vil hjelpe deg med alt fra husarbeid til å ta seg av barnet ditt og jeg tror kanskje ikke det behøver å bli så veldig dyrt... vet ikke altså! Kunne kanskje vært verdt å bruke penger på det i tiden fremover... Og betaler du noen for det får du kanskje ikke så dårlig samvittighet for å motta hjelp... Jeg vil bare si at jeg synes du er sterk og beundrer deg for å stå på sånn med en barnefar som ikke er til mye hjelp om dagen. Vær stolt av deg selv!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå