Gunhildl Skrevet 24. september 2006 #1 Skrevet 24. september 2006 Jeg har en liten prinsesse som ble 6 mnd i går. Hun krever så VELDIG mye oppmerksomhet at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Hun liker ikke å ligge på gulvet. Jeg får henne til å ligge en liten stund dersom jeg ligger der sammen med henne og traller og synger og tuller og serverer leker - men så er det slutt etter en liten stund og hylingen starter. Da er det kun bæring som gjelder. Vi har en babybjørn som hun elsker å sitte i - så det blir mange turer i den...og nå begynner ryggen min å krangle. Hun er veldig vanskelig å legge. Må bysses og synges til - og sover stort sett bare 30 minutter 3x om dagen ( i det siste har hun faktisk begynt å sove litt over 1 time den ene gangen - hurra!). Vogna vil hun ikke ligge i - så trilletur er ikke aktuelt nei...Jeg er ikke fan av skrikekur så jeg bysser og bærer og merker at jeg irriterer meg over henne til tider. Da får jeg selvfølgelig verdens dårligste samvittighet når hun smiler så søtt til meg når hun våkner. Så går det en halv times tid etter hun er våken før sutringen starter igjen. Natta går sånn tålelig greit. Legger seg 19, og får 1-2 nattmatinger før hun står opp klokka 6. I tillegg har hun hatt puppenekt siden hun var 2 måneder gammel. Sliter meg ut på å lure i henne litt pupp - det eneste som har funket de siste 2 månedene er å bysse henne i halvveis søvn for så å legge henne til...dette blir det jo ikke gode soverutiner av, men jeg vil så gjerne gi henne denne gode næringen da. Ikke tar hun flaske eller tutekopp heller - så å pumpe ut og gi på annen måte går ikke nei... Hun har begynt å spise grøt, fruktpure og middagsglass, og jeg føler at hun får i seg bra med mat der. Så her går jeg da rundt sliten og trøtt, med vond rygg med en baby som er sta og krever meg HELE tiden. Kan ikke gå på do en gang før hylinga starter.....I tillegg har jeg superdårlig samvittighet overfor storesøster på 2,5 som dessverre får mindre oppmerksomhet av meg enn jeg egentlig vil. Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Men, måtte bare få det ut, og kanskje få litt sympati og trøst:-)
Gunhildl Skrevet 24. september 2006 Forfatter #2 Skrevet 24. september 2006 Må forresten også nevne at hun ikke vil sitte i fanget mer enn to minutter - da er det opp å gå! Hun har heller ikke begynt å rulle ennå - er ikke det litt sent? Kan ligge lenge på magen da - så lenge mor eller far underholder :-)
Prinsemammaen Skrevet 24. september 2006 #3 Skrevet 24. september 2006 Åhhh.... Akkurat som om jeg skulle skrevet innlegget selv!!!! Eneste som ikke stemmer overens er at jeg ikke har et eldre barn og at lillegutt ikke har puppenekt. Pluss at han faktisk kan ligge en stund alene på gulvet. MEN... Han er så utrolig grinete! Aner ikke hva jeg skal gjøre altså. Håper bare det er en periode. Bare at det har vært sånn LENGE nå! Hvor lenge er en "periode" lissom?? Jaja... Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget heller... Måtte bare fortelle deg at du ikke er alene! :-)
Gunhildl Skrevet 24. september 2006 Forfatter #4 Skrevet 24. september 2006 Takk for svar prinsemammaen. Det er godt å høre at det er flere i samme situasjon...selv om jeg selvfølgelig synes synd på deg også. Vår periode har også vart lenge...men vi får krysse fingrene for at våre små forvandles til solstråler
gullgutten_min! Skrevet 24. september 2006 #5 Skrevet 24. september 2006 hvis det er noen trøst (noe det selvsagt ikke er.... ) så har jeg det akkurat likedan jeg og!!! Jeg er da alene om omsorgen for gullet.. Og det er slitsomt m en aktiv krabat som krever full oppmerksomhet hele tiden mens han er våken. Og han har absolutt lært seg hvordan han skal få det som han vil!! Jeg sliter ikke så mye m spisinga hans, men desto mer med at han vil ha min oppmerksomhet hele tiden! han er verdens blideste lille gutt. Men helst skal mamma bære han hele tiden! Han kan fint ligge på gulvet. Men snur seg rundt på magen og setter igang å surve.. så da snur jeg han og vips så er vi igang igjen da!!! hyl og spetakkel! så kommer han på armen og stråler som en sol!!! har ingen noen gode tips for hva vi kan gjøre da?? får jo så dårlig samvittighet for han.. Men han vet hva han vil og hvordan han skal få det i allefall.
Gammelamazon Skrevet 24. september 2006 #6 Skrevet 24. september 2006 Ojojoj, mye kjent, her, ja...;-) Har selv ei fire måneder gammel jente som knapt kan ligge alene to minutter, ikke vil være i vogn, sover kun korte lurer på dagen, og som den siste måneden ikke har vært overbegeistret for puppen! Slitsomt - ja! Noe å gjøre med det - aner ikke! Bedre om noen måneder - man kan jo håpe...;-) Men er jo verdens søteste når hun smiler stort til meg, da...
Anonym bruker Skrevet 24. september 2006 #7 Skrevet 24. september 2006 Kanskje en sånn gyngedings fra Fisher price hadde vært noe? For å holde henne i aktivitet liksom?
animal Skrevet 24. september 2006 #8 Skrevet 24. september 2006 Det var godt å se at det er flere som har det som oss. Har virkelig begynt å lure på om jenta vår er veldig utenom normalen.. Hun vil også aller helst underholdes stort sett hele tiden, og det blir mye sutring.. Veldig slitsomt i lengda! (Men skal kanskje egentlig ikke klage i og med at vi har bare henne). Blir jo litt fortvilet over at jeg ikke kan tilfredstille henne heller, er jo liksom slikt mammar skal kunne. Har hatt perioder med puppenekt, men nå er det heldigvis bra. Hun er stort sett lett å legge (takk og lov..), men det blir endel ganger hvor jeg må putte inn smokken i løpet av en natt. Jenta vår er også sta, hun gir seg virkelig ikke før hun får det akkurat som hun vil og da er hun gjerne bare fornøyd en liten stund. Også kan hun plutselig ha en dag hvor hun er en engel, tålmodig og fornøyd. De dagene verdsetter jeg som gull.. Jeg også går og håper på at "det blir sikkert bedre når hun blir litt større.."
Anonym bruker Skrevet 25. september 2006 #9 Skrevet 25. september 2006 Å huff, dette høres slitsomt ut. Dette mååå du gjøre noe med. Noen tips: Babybjørn sliter på ryggen din. Du trenger noe annet å bære med! Jenta di trenger å bli båret masse og vil nok trenge det en god stund til. Jeg syns det høres ut som at jenta di har litt "kranglete" eller umodne tarmer- da blir man ofte urolig, litt uvel liksom. Og tenk deg at du har kranglete mage, og så må legge deg ned for å spise!!! Barn med kranglete mage får puppenekt fordi det er ubehagelig å ligge og spise.- OG de liker ikke vogna si da det er ubehagelig å ligge ned. Mitt tips til deg vil være å kjøpe en ringslynge. Denne er bedre for ryggen din enn babybjørn OG du kan amme i den. Da sitter jenta di og spiser, noe som vil hjelpe henne godt tror jeg. Men ta deg tid til tilvenningen av slynga, og gjør det i hennes tempo, la henne føle seg trygg før du legger henne ned i den. Til lengre bæring kan jeg anbefale ergo sele eller sjal- men vil anbefale deg en tur på "tettinntil.com" Håper dette var noen nyttige tips til deg. Lykke til.
Gunhildl Skrevet 25. september 2006 Forfatter #10 Skrevet 25. september 2006 Takk for svar alle sammen. Har ikke hatt mulighet for å logge meg på nettet før nå, og har bladd meg tilbake til gårsdagens innlegg :-) Selv om jeg ikke unner andre å være i samme situasjon, så er det godt å høre at det er andre som er i samme situasjon. Når jeg ser meg rundt ser jeg liksom bare blide og fornøyde babyer. Jeg må nok gå til innkjøp av sjal eller noe ja - for min stae jente SKAL tydeligvis bæres. Må bare si at jeg er uendelig glad i lillefrøkna selv om jeg nå har klaget min nød. Jeg og mannen min spøkte med å legge henne ut på finn.no i går :-) Litt galgenhumor hjelper når humøret ikke er på topp!
Prinsemammaen Skrevet 25. september 2006 #11 Skrevet 25. september 2006 Selvfølgelig elsker vi bebisene våre over alt på jord selv om vi klager litt... :-) Vi har også spøkt om å legge han ut på finn.no eller e-bay. Jeg ser også bare fornøyde og blide babyer rundt meg. Og har også lurt på om lillegutt er den eneste som er som han er. Blir litt mer frustrert når jeg tenker det. Men ser jo her inne at vi er flere i samme situasjon. Lurer bare på hvor alle befinner seg. Ikke der jeg pleier å ferdes i hvert fall! ;-)
Gunhildl Skrevet 25. september 2006 Forfatter #12 Skrevet 25. september 2006 Kanskje de holder seg i nærheten av hjemmet. Det gjør jeg - ettersom hun ikke vil sove i vogn og blir så lett grinete så orker jeg ikke å være så "offentlig" med henne. Er rimelig lei av å labbe rundt i nabolaget mitt kan du si. Er blitt skikkelig "på hei" med kassadamene i matbutikkene i nærheten :-) Vi drar selvfølgelig på kjøpesenter og sånn og labber rundt med henne dinglende på magen, men jeg kan ikke sette meg ned å kose meg på en cafe - da bryter rabalderet løs!!! Men, vi har iallefall målbevisste barn. De vet hva de vil ha og gir seg ikke før det går i oppfyllelse. Det kan jo være en god egenskap å ha med seg videre :-)
Anonym bruker Skrevet 25. september 2006 #13 Skrevet 25. september 2006 Hei! Tenkte akkurat at eg skulle inn på nett å skrive eit innlegg om akkurat dette. Eg har ein sønn som nett har fylt 2 år og eit tvilling par på 4 mnd. Gutten er den rolige, fornøgde og tolmodige typen. Mens jenta mi er eit fyrverkeri aldeles. Klaging, kjefting og sutring stort sett heile dagen. Ho KAN leike seg fint på golvet i perioder, men vil aller helst bærast. Ho får nok meir oppmerksomhet enn broren, noko som gir meg dårlig samvittighet i forhold til han. Ho vil allerhelst bærast, ja, då smiler ho stort! Liker også å få sitte på fanget. Korfor kan ho ikkje berre like å leike seg sjølv på golvet og være fornøgd? Sånn som alle andre babyer? Det er jammen ikkje mykje husarbeid som blir gjort på dagtid her nei. Heldigvis har storebror full barnehageplass. Der stortrives han. Eg føler også at eg ikkje gir han nok oppmerksomhet. Ein anna ting er at eg føler at lunta mi er mykje kortare enn vanleg og at eg gjerne kan bli unødvendig sint på storebror. Off, det føles ikkje godt akkurat no. Ja, eg har ein mann, men han jobber så masse vekke. Eg får hjelp av familie av og til. Men det er denne samvittigheten, og det at eg faktisk tar meg sjølv i å bli sint på veslejenta på 4 mnd. Det skulle jo ikkje gå an...... Eg elsker ungane mine over alt, og ville aldri vert forutan dei, men akkurat no er vi inne i ein litt tung periode. Eg stortrives som mamma og lengtar ikkje ein dag tilbake til det livet eg hadde før, men eg er sliten.
Gunhildl Skrevet 25. september 2006 Forfatter #14 Skrevet 25. september 2006 Kjære anonym! Kjenner meg igjen med den dårlige samvittigheten. Prøver å ikke stille så store krav til meg selv, men det er ikke lett dette. Jeg har også barnehageplass til den eldste - gudskjelov! Hun trives kjempegodt der og har det mye mere moro enn å være hjemme med mor og en krevende lillesøster. Vi får bare bite tenna sammen og ta vare på de gode stundene som er innimellom (selv om de ikke er lange....) - så vil nok alt gå seg til med tid og stunder. En sliten klem til deg fra meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå