å forsterke riene ved å bli satt på drypp... (langt)

[langevipper]

Er det flere som opplevde det som et mareritt???

Ikke at det var til hjelp for meg, for det endte med keisersnitt... de begynte med å sette meg på drypp kl 3 om natten, og kl 14 gav de opp.

 

Men jeg lurer på om det er flere som opplevde å få nærmest kramper eller rier som holdt på i en lang stund uten å gi pauser. Maskinen som registrerte riene gikk opp og ned uten pauser i nærmere 2 timer, og de 20 siste minutter før de gav opp og gikk for keisersnitt lå riene mine på 100 uten så mye å vike. (livmoren min var nok utslitt...og Oda var for stor)

 

Jeg klarer ikke helt å finne roen med det som skjedde i løpet av de 2 siste timene, for jeg lurer fælt på hvordan alle andre har opplevd det å bli satt på drypp.

Problemet mitt er at det ble en for stor belastning på hjertet mitt og har derfor gått på medisiner siden fødselen. Jeg har vært til flere ultralyd undersøkelser av hjerte og sist uke var jeg til MR undersøkelse. Hjerte mitt har fått ekstra slag som ikke pumper ut blod...

 

Det som gjøre meg så fortvilet er at det går mest utover min datter, for jeg klarer ikke å produsere nok melk og ikke har jeg krefter til å amme henne døgnet rundt for jeg blir ganske lett sliten, selv av amming. Jeg har gått på noen lange turer, men har da vært sliten i flere dager etterpå. Da jeg spurte legen om hvor mye jeg kunne være i aktivitet sa han da at 15-20 min turer var greie nok, og det sa han først 2 mnd etter fødselen...

 

Ikke akkurat meningen å klage, for jeg har verdens roligste datter. Hun er så snill og god, men det er jo alle babyer. Hun sover om natten og skriker bare når hun er sulten eller trøtt. Jeg storkoser meg som mor...og jeg er overlykkelig...mildt sagt over at jeg endelig har fått høre av hjertelegen min at jeg kan bli gravid igjen. Hjerte mitt er på bedringens vei, men det vil nok ta 6 mnd før jeg blir friskmeldt.

 

Legene vet ikke helt hvorfor hjerte mitt ikke klarte fødselen, men de har hatt mange teorier....mangel på B-vitamin i svangerskapet er en av dem.

 

Dette ble langt...sorry...men ville bare høre andres erfaringer med å bli satt på drypp.

 

Takk for at du gadd å lese innlegget mitt:-)

 

[Aga:-)]

Så vond lesning. Jeg håper du får skikkelig oppfølging og behandling av lege etter dette, men kanskje like så viktig er det at du får bearbeidet dette ved å snakke med noen. Kanskje de som var tilstede, som JM og fødselslege? Det er nok viktig for deg å få vite mest mulig om det som skjedde, både fakta, begrunnelser og vurderinger og de andres opplevelse av fødselsforløpet. Det hadde jeg hvert fall hatt behov for.

 

Jeg ble satt igang ved forrige fødsel, og etter modningskurer og etter at de tok vannet, satte de meg på drypp. Etter hvert skrudde de det oppover, og til slutt fortonet det hele seg som et mareritt og et rent helvete for meg. Det ble som du også beskriver rier i ett sett, uten mulighet til å hente seg inn i pauser. Forferdelig. Nå fødte jeg vanlig etter noen timer, men åpningstiden står for meg som helt forferdelig. Kjenner også flere som har hatt tilsvarende erfaringer med drypp.

 

Ønsker deg god bedring ift hjertet, og så får jeg håpe at du sammen med familie og kyndig medisinsk personell kan gjennomgå denne fæle opplevelsen.

 

Til slutt: Gratulerer med jenta di:-)

[langevipper]

Hei Aga:-)

 

Ja du har nok rett at jeg har behov for å bearbeide fødselen. Men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem med å få snakket med dem på føden. Er det bare til å ringe å be om å få komme til samtale om fødselen?

Blir det satt av tid til slike samtaler?

 

Tusen takk for at du svarte, du gav meg noe å tenke på der:-)

[nelin]

Hei Mor*til*Oda-Marie(04.07)

 

Først og fremst: gratulerer med den lille jenta di =)

 

Jeg er helt enig med Aga:-) over her, dette var vond lesning...

 

Jeg hadde også en forferdelig lang og tung fødsel som endte opp i hastekeisersnitt. Det begynte natt til fredag kloken to og ti over ett søndag formiddag var lille prinsen min ute og trakk sitt første åndedrag.

Det varte og rakk med åpningen, og da jeg hadde slitt meg opp i tre cm fikk jeg noe drypp-greier (og ingen info) jeg var så sliten at jeg bare godtok hva de enn gjorde. Dryppet sto på en stund og etterhvert ga de meg også epidural. De klarte å kløne noe så innmari med disse to at jeg fikk riestorm etter riestorm der jeg mista fullstendig kontroll over kroppen min. Mannen min trodde jeg fikk noe slags anfall (kanskje epilepsi, det liknet på slike kraftige anfall) men pleierene og jordmor syntes ikke dette var noe å ta på vei for. Jeg fikk nesten ikke puste, og da var det fram med oksygenmaske- Dette skulle jeg gjennom!

Alt dette for ingenting, for det ble ikke mer åpning. Møkkakjerringer!

Jeg er usikker på hvor lenge det sto på og mannen min klarte heller ikke konsentrere seg om klokka, han var jo stakkars livredd for hva det var som var i veien...

Tror han har mer traumer etter denne fødselene enn jeg...

 

Ble tilbudt ekstra samtaler (takket nei) da jeg hadde utreisesamtale med jordmor på avdelingen. De inrømte INGENTING, men mente jeg hadde krav på ekstra samtaler for vanskelige fødsler. Selv om jeg ikke hadde hatt en vanskelig fødsel... Snakk om logikk!

Det hører også med til historien at lille prinsen min havnet på Nyfødtintensiven og måtte bli der i tre dager, takket være "dyktige" pleiere... Nei,sykehuset i Drammen får ikke så mye som plastre ett skrubbsår på meg etter dette! Langt mindre min lille sønn!!!

 

Håper du får tak i noen hyggelige folk på føden som kan hjelpe deg med en samtale om fødselen din. Godt å få det ut og få bearbeidet opplevelsene dine med profesjonelle. Bare ring og legg fram saken din, så hjelper de deg nok gjerne! =)

Masse lykke til fra en som vet bitte litt om hva du har gjennomgått...

 

Klem

[Aga:-)]

Hei igjen.

 

Sykehus skal ha både pasientombud og sosionomtjeneste, og du som pasient har full rett til å ta kontakt med både behandlende enhet eller disse to ovennevnte instanser.

 

Hvis du ringer til fødeavdeligen, er jeg helt sikker på at du får tilbud om samtale med JM eller fødselslege hvis du ønsker det. Sikkert ålreit å snakke med de som var med under fødselen. Dette er en helt opplagt del av deres arbeidsoppgaver, og dette er en forespørsel de får ofte. Ikke nøl med å kontakte dem, jo fortere jo bedre:-)

 

Du kan også lese mer om dine rettigheter som pasient ved norske sykehus her:

 

http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-063.html

 

 

:-)

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Hei =)

Jeg ble påminnet min egen fødsel for snart 8 mnd siden da jeg leste innlegget ditt. Jeg hadde en tøff førstegangsfødsel jeg også og kort fortalt hadde jeg ca 8 timer aktiv fase med trykketrang og drypp, hadde maksimalt drypp (samme som deg, ikke pauser mellom riene) fra ca kl 09:00 til ca kl 14:00 - var helt utslitt!!! Jeg klarte til slutt å få ut jenta mi på normalt vis (uten rier!) - du kan lese fødselshistorien min her: http://www.babyverden.no/templates/Article____14112.aspx

 

Jeg hadde komplikasjoner i form av at jeg mistet over 2,5 liter blod under fødselen, mistet bevisstheten pga blodtapet, fikk blodoverføring som igjen førte til blodbrist med infeksjon/blodforgiftning. Måtte operere ut morkaken, fikk livmorinfeksjon som følge av at det satt igjen rester av morkaken og urinveisinfeksjon som følge av at jeg ble kateterisert 2 ganger. Jeg ble fulgt opp i ettertid på grunn av belastning på nyre og lever, men det har heldigvis gått fint, bruker ingen medisiner i dag, foruten om gjentatte urinveisinfeksjoner/nyrebekkenbetennelser som kommer av at jeg har en nyresykdom fra før!

 

Du burde (som jeg gjorde) skrive et brev til sykehuset/fødeavdelingen og be om å få kopi av hele fødejournalen din, med rapporter og evt operasjonsbeskrivelse (keisersnitt for din del). Evt spørre om du kan få komme inn til en jordmorsamtale/legesamtale med jordmor/lege som var tilstede når babyen ble født. Jeg fikk 2 samtaler i ettertid, også sammen med sambo for at vi begge to skulle bearbeide fødselsoppplevelsen. Den var ganske traumatisk for min samboers del. Ut i fra journalen min fikk jeg en del opplysninger som jeg ikke visste om fra før, f.eks at jeg hadde hatt blodbrist med infeksjon på barselavdelingen, noe som er ganske alvorlig! Dette kom frem i ettertid da jeg måtte kontrollere blodprøver på lever- og nyrer!!!

 

Jeg brukte ca 4 mnd på å komme meg, ble sykmeldt 1 mnd av sykehuset pga at jeg var avhengig av hjelp hjemme med babyen den første tiden, var sengeliggende lenge, lenge etterpå! Orket bare svært korte gåturer og første gåtur etter fødselen var først etter 1 mnd. Ammingen kunne jeg bare gi opp (6 uker etter fødsel), det gikk bare ikke, hadde nesten ikke melk! Og dessuten gikk jeg på sterke medisiner og antibiotika. Var sliten konstant uten at jeg gjorde noe særlig - var sliten bare av å stå opp, var sliten bare av å dusje - men du vil nok komme deg etterhvert. Gi deg selv tid og snakk med evt fastlege og/eller fødeavdelingen din. Det er kjempeviktig at du får bearbeidet fødselsopplevelsen din...

 

Jeg har det ganske bra i dag og har "kommet meg over" skrekkopplevelsen, faktisk så ønsker jeg meg flere barn og jeg ønsker fortsatt å føde på den "normale" måten... =)

 

Ønsker deg lykke, lykke til =)

Tenker på deg og sender deg mange varme tanker... Ta godt vare på deg selv nå, ta det med ro og ikke stress!!!

 

Stor klem fra

[Gjest]

hei og stort grattis til deg!! jeg vil bare føye meg til resten av jentene her og si at du bør få snakke ut om dette med fagpersonell.. aller helst dem som var med under fødseln, lege eller jm. det skal ikke vøre vaskelig å få til. veldig viktig for deg å bli ferdig med dette, og gå videre og kunna gå inn i et ev nytt sv skap uten redsel og angst.

 

jeg vet alt om det du forteller om drypp-rier.. jeg ble satt igang ved min første fødsel og opplevde aldri normale rier.. nrå jeg fødte igjen for en mpned siden startet jeg av meg selv, men måtte etterhvert få drypp, og det er som natt og dag de riene man får da. vanvittig mye skarpere og vondere, jeg har ikke sjanse å pusta meg gjennom dem. sluttet med snitt for min del også bare så det er sagt..

 

det høres i hvertfall ut som du må få snakke om dette, og jeg hadde tatt en tlf til føden og bett om å snakke med den jm du hadde. eller bett fastlegen om henvisning til samtale!!

 

lykke til videre:-))

[langevipper]

Hei Nelin:-)

 

Huff for en fæl opplevelse du hadde, og skikkelig ille at de ikke en gang kan innrømme feil. De innrømte heller ikke noe med meg, for de skulle ha gjennomført keisersnitt på meg 2 timer før de gjorde det (jm som var med oss da sa at det var ingen vits å prøve drypp igjen, men overlegen fikk siste ordet). Hadde de gjort det er jeg overbevist om at jeg ikke hadde hatt problemer med hjertet mitt nå. Jeg taklet alt til de 2 siste timene, ingenting var for vondt og jeg gledet meg bare til å få møte min lille Oda.

 

Når jeg tenker på at det var kun 2 timer som gikk gale med meg, er det jo bare bagateller i forhold til deg. I tillegg er jeg kjempe heldig som får god hjelp av min samboeren som har permisjon til slutten av mars. Jeg er fulltidsstudent, studerer via nettet...men vanskelig å motivere meg selv når jeg er mye sliten.

 

Men jeg er lykkeligere enn noen sinne, å få Oda Marie har virkelig endret meg som person....er så vanvittig glad i henne:-)

 

 

[nelin]

Hei igjen Mor*til*Oda-Marie(04.07)

 

Jeg vet ikke om du får lest dette men jeg svarer uansett

 

Takk for koselig svar på innlegget mitt til deg, det satt jeg pris på =)

Jeg håper du får hjelp til å bearbeide den vonde fødselen, og at hjerteproblemene dine går over. Kos deg masse med samboeren din og din lille datter, sammen kommer dere gjenneom dette! =)

Lykke til med studiene dine, dagen kommer da du kan stå på med skolearbeidet som før =)

 

Skal prøve å følge litt med her inne, kanskje du lar høre fra deg etterhvert. Tenker på deg (og de andre jentene over her med slemme fødsler!) og håper alt ordner seg til sist.

 

Mange klemmer fra

[Anonym bruker]

Gratulerer med babyen! Trist å høre at du har slitt så mye både under fødsel og etterpå. Håper alt ordner seg for deg snart!

 

Jeg hadde også en forferdelig opplevelse med drypp. Vannet gikk kl 12 på natta, og jeg fikk da ineffektive rier. Disse var vonde, men førte ikke til noe, og etter 36 timer fikk jeg modningsgele (kunne ikke gi stikkpiller fordi jeg har hatt ks før). Heller ikke modningsgeleen ga resultater og 6-7 timer etter at jeg hadde fått denne ble jeg satt på drypp. Dryppet virket med en gang, og etter et par timer hadde jeg noen marerittrier, slik som du beskriver, uten pause, nærmest som kramper. Hadde blitt fortalt at pausene alltid var lengre enn riene, men jeg hadde overhodet ingen pauser. Samboeren sa at CTG'en viste at at livmora aldri slappet av mellom riene, steg og sank bare litt. Jeg hylte rett ut som jeg aldri før har hylt... Klarte et par ganger å hviske at samboer måtte ringe på jordmor fordi jeg ikke hadde pause. Registrerte ikke om hun kom eller ikke disse gangene, men det ble i hvert fall ikke noe mer pause! Holdt på slik et par - tre timer uten at åpningen ble større enn 3 cm. Fikk da heldigvis epidural, og legene vurderte keisersnitt pga babyens hjerterytme, men avventet litt til, og den bedret seg. Når jeg til slutt skulle presse var jeg fullstendig utslitt etter marerittriene og totalt 52 timer med rier siden vannet gikk... Jenta mi ble til slutt trukket ut med vakum, fordi jeg ikke hadde krefter til å presse nok. Har heldigvis ikke hatt noen komplikasjoner i ettertid, slik som du beskriver, men tenkte bare å fortelle at mine rier også ble som dine av dryppet. Hvis noen tilbyr meg drypp ved neste fødsel, skal jeg nekte!!!