Anonym bruker Skrevet 23. september 2006 #1 Skrevet 23. september 2006 Det er helt jævlig, ord kan egentlig ikke beskrive det i det hele tatt.. Men jeg tror faktisk at jeg har blitt gæren! Sånn helt alvorlig!! Igjennom hele svangerskapet så har jeg fått det for meg at det er noe gærent med babyen min, fordi jeg fant ut såpass sent at jeg er gravid.. Så sist jeg drakk ogsånn da var jeg 9 uker på vei! Har vært på fire UL og alt har sett bra ut, men det er jo mye man ikke kan se.. Og da tenker jeg igjen at siden jeg har den sterke følelsen, så må det jo stemme! Og så igjen da, så tenker jeg at siden jeg ikke ønsker meg en baby som ikke er frisk.. Så vil Gud straffe meg med å gi meg en!! Det er helt.. Ubeskrivelig! Nå er fødselen rett rundt hjørnet her, men jeg gleder meg ikke.. Jeg orker ikke, jeg klarer ikke! Sånn helt ærlig, jeg forstår jo selv at det ikke er normalt å tenke som dette.. Konstant, liksom!! Jeg har det dødsvondt inne i meg.. Hodet mitt har fått det for seg at jeg blir straffet for tidligere feil, jeg har dritdårlig karma og bla, bla, bla.. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette innlegget egentlig.. Men jeg føler at kanskje det vil hjelpe litt å få lettet på hjertet, vet ikke.. Men jeg vil ikke føde, jeg vil skru tiden tilbake. Men så når jeg tenker sånn så får jeg så dårlig samvittighet, for jeg vil jo elske babyen min uansett. Og så tenker jeg at siden jeg vil skru tiden tilbake, så.. Ja, jeg vet ikke.. Men jeg orker ikke mer!!!!!
ina:) Skrevet 23. september 2006 #2 Skrevet 23. september 2006 Åh uff så kiip, det høres virkelig ut som om du har det pyton!! Syntes du burde prate med noen jeg, kan du ikke ringe jordmor til mandag og prate med henne. Hun har helt sikkert vært borti dette tidligere og kan si deg noe klokt og som du blir glad/beroliga over:) ønsker deg iallefall masse lykke til og sender deg masse gode, positive tanker
hønepøne;-) Skrevet 23. september 2006 #3 Skrevet 23. september 2006 Huff, høres trist ut. Men det er sikkert helt normalt å få slike tanker. Det som slo meg da jeg leste innlegget ditt, var at angsten sikkert går over til en ubeskrivelig lykke og glede idet fødselen er over og du ser at ungen er perfekt! Håper du ikke har lenge igjen, for det kommer til å gå bra skal du se. Klem
OktoberPrins kom 20.10 Skrevet 23. september 2006 #4 Skrevet 23. september 2006 Dette høres skikkelig vondt ut, jeg synes absolutt du skal ta en ekstra samtale med jm, og få snakket med noen om hvordan du har det. Slik angst skal tas på alvor, selv om det helt sikkert går kjempebra med babyen din! Tenk bare på hvor mange barn som blir født under de verste vilkår, og som det går helt bra med!! Det er lov å ønske seg et friskt barn, ingen ønsker seg vel barn med spesielle utfordringer! Lykke til, og gi oss en tilbakemelding da!
ZiaCam Skrevet 24. september 2006 #5 Skrevet 24. september 2006 Hej. Jag førstår hur du har det. Har skikkelig angst jeg og. Er livredd før att nåt ska være galt. Har en datter på 18 månader som er født døv og hun har også litt problemer med motoriken i venstre side. Hun blev skadet i magen sist av CMV-infeksion. Har ju fortsatt dette viruset i kroppen, men kroppen har ju laga antistoffer mot det. Men det finns fortsatt en liten risk att hun kan bli smittet.Men legen min sier at "lynet ikke slår ned to ganger på et sted" og jeg har ju blitt nøye oppføljt. Men som du sier, det er ting som man ikke kan oppdage inne i magen. Jeg hade inte klart en til med ekstra behov nå. Jeg mener ikke o gøre deg mere redd, ville bare få hjertet mitt lettet jeg og. Allt er sikkert helt bra med beibierne våres, før det er ju faktiskt det som er vanlig! Men du vil alltid elske det lille nurket som ligget i magen din oansett! Jeg krysser fingrerne før oss! (Jeg hade termin 20 september...)
Gjest Skrevet 24. september 2006 #6 Skrevet 24. september 2006 Hei. Uff, du har det ikke lett..kan kjenne meg igjen i noe av det du sier, jeg er ikke så redd for at barnet ikke er frisk men er livredd for at noe skal skje under fødsel med meg/barnet....bryr meg ikke om smertene men angsten for at "noe" skal skje plaget meg så mye at jeg fikk innvilget igangsetting av fødsel 9 dager før termin fodi jeg ikke orker tanken på overtid og evt. komplikasjoner med det. Nå vet ikke jeg hva slags støtte du for under svangerskapet, men for meg har det hjulpet veldig og prate med 2 snille JM som jeg har:-) Om du går alene med disse tankene synes jeg du skal kontakte JM din med engang på mandag! Ikke bra og stresse nå verken for deg eller barnet ditt lykke LYKKE masse til babyen din er nok helt frisk...:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå