noen som har adoptert stebarn?

[xxxo]

hvordan gjør man dette?

og hva slags krav stilles det?

 

 

[aroma]

Vel, vi er midt oppi en stebarnadopsjon. Printet ut skjema fra internet som fyllte ut og sendte inn til Bufetat.

Link til skjema finner du her:

http://odin.dep.no/bld/norsk/publ/blanketter/004021-990062/index-dok000-b-n-a.html

I tillegg måtte vi få bekreftende underskrifter på søknadskjemaene. Det fikk vi på tinghuset. Etter noen måneder fikk vi besøk av barnevernet hjemme for samtale med oss (meg og min mann) det er til bruk for sosialrapport som de må skrive. Neste steg hos oss er å snakke med barna. De kommer ut her å snakker med dem onsdag. Etter det kan de skrive ferdig sosialrapporten som de da sender til Bufetat.

Så får vi vente å se da.

Kriteriene er at dere må være gift. I tillegg forventes det at den som adopterer må ha bodd minst 2 år sammen med stebarna. Hvis barnet/barna er over 12 år, å dere sende inn ærklæring fra barnet som skal adopteres. Hvis de er under 12, slepper dere å sende inn det.

Jeg har lenge prøvd å komme i kontakt med andre som skal stebarnadoptere, eller allerede har gjordt det, men har ikke fått noe særlig respons på det hverken her inne eller andre steder/forum.

Er det du eller din mann som vurderer dette? eller spør du for en annen?

Hvor gamle er barna?

 

MVH

 

[xxxo]

takk for svar.

min samboer som vil adoptere mitt barn. men vi er ikke gift. men han har vært sammen med meg siden, ja rett etter at jeg ble gravid, før jeg hadde skjønt det.. det er ca 2 år siden nå..

[Anonym bruker]

Har barna en biologisk far da? Jeg ønsker at min mann skal få adoptere min datter, ettersom hennes biologiske far har veldig dårlig innvirkning på henne, samværet er skadelig for henne. Jeg har foreldreretten alene, hvis det har noe å si.. Tror neppe han går med på det, men det er utvilsom det beste for henne.

[Anonym bruker]

Hei....blander meg litt inn jeg.....

for det er nettopp dette jeg lurer på: OM MAN HAR FORELDRERETTEN ALENE: HAR BIOLOGISK FAR NOE Å SI DA? KAN HAN NEKTE??

min barnefar har ikke vært tilstede, og min samboer siden rett etter jenta ble født ønsker også å adoptere.....men lurer veldig på hva barnefar kan bestemme her???

 

Noen som vet??

 

 

 

 

[camelia4årpåvent]

Hei! I adopsjonslovens § 7 siste ledd står det at " far eller mor som ikke har del i foreldreansvaret, skal såvidt mulig få uttale seg før vedtak blir gjort". I barneretten er det to prinsipper som står veldig sterkt, og som ligger til grunn for de aller fleste avgjørelser som tas; det ene er "barnets beste" og det andre er det "biologiske prinsipp". Derfor vil jeg tro at det vil gjøres en vurdering av hvorvidt biologisk far er "kapabel" til å være far (altså en vurdering av omsorgs og ansvar evne, stabilitet, økonomisk vurdering osv.) Tror slik vurdering kun vil skje hvis den biologiske faren motsetter seg adopsjonen.

 

Håper det var til litt hjelp. Slike saker er vanskelige, finnes ingen fasitsvar ettersom hver sak inneholder særegne momenter.

 

[Anonym bruker]

jeg kjenner en mann som har fått 5 barn med 3 forskjellige damer! Han er en flink far til de barna som bor rundt han, men den førstefødte har han ikke gitt noe form for omtanke eller vist at han har lyst å være faren hennes! Jenta var ca 9 år da mor, som har vært gift med en mann i mange år, og har 2 barns sammen, bestemte seg for å¨ spørre han om hennes mann kunne få adoptere datteren! Han hadde tidligere ikke gjort noe for denne jenta, menalikavell motsatte han seg, han krevde plutselig å få ha jenta, som hans rettigheter tilsier at han skal! Jenta kjenner ikke sin biologiske far, så retten bestemte at han skulle få se henne med tilsyn! Dette skjedde, jenta likte ikke dette i det hele..! Jeg sa til den mannen at jeg ikke kunne fatte at han gjorde sin datter så vond, mente at stefaren som hadde vært der i hele hennes liv, og som behandlet henne som sitt eget barn, burde fått adoptere henne!! Har ikke snakket med den mannen siden, så jeg vet ikke hvordan det gikk, men ut i fra andre har jeg fått forståelse av at han ikk elenger møter datteren, men at stefaren heller ikke får adoptere!!

MEN så har du de fedrene som ønsker å se barna, som kanskje var en "kjeltring" mot mor, men som er en veldig god far fordet, da håper jeg at mødrene kan se dette og la far være far! Om din kjæreste ønsker å adoptere barnet, så vent det litt an, 2 år er ikke lang tid sammen...vent litt til! Har foresten en historie til! Ei venninne av meg blei gravid etter "one night stand"..og like etter blei hun sammen med en mann som fikk vite om graviditeten! Barnets biologiske barn nektet å ha kontakt med barnet! Stefar blei far for dette barnet! Nå var barnet 12 år og mor og far (stefar) skilte seg, stefar krevde å få barnet med i besøkshelgene sammen med de biologiske barna, noe mor gikk med på, for han var en fantastisk far for de alle, den biologiske far fikk høre om skilsmissen, og bestemte seg plutselig for å få kontakt med barnet sitt, barnet ville goså møte far, og det gikk over alle forventninger, så nå er dette barnet hos mor og stefar jevnt fordelt, så har far barnet da barnet ønsker det!!! Tror ikke stefar har adoptert dette barnet, for det ågr an å være far for det uten papirene,men med tanke på arv og ved en evt skilsmisse, stiller begge parter (stefar/barn) svakt vist en ikke har adoptert!!!

 

IAF

[Anonym bruker]

Har en sønn på snart 11 år.. Faren har ikke tatt kontakt med gutten på 10 år.. Jeg er sammen med en fantastisk mann, han er far til vår gutt på 3 år og vår nr to kommer til sommeren.. Vi har planer om å gifte oss innen 2008.. Sambo har hele tiden gitt utrykk for at han ønsker å adoptere gutten min.. Og min sambo/forlovede har vært far til gutten siden des- 02.. Før den tid har jeg vært alene med gutten fra siden han var født.. Barnefar brånektet at han var far til barnet, grunnen var verdens dårligste, han gikk rundt og sa at spermkvaliteten hans var for dårlig til å få barn.. DNA test ble tatt og det ble påvisst at han var far til barnet.. Da gutten var 6-7 måneder kom barnefaren på besøk.. Etter å ha sett gutten 4-5 ganger (til sammen 8-10 timer) over 3 måneders periode krevde/forlangte han at han skulle ha med seg gutten hjem en helg.. Da nektet jeg.. Han bodde ikke akkurat i nærheten heller.. Så ringte han på 1 årsdagen og sa at han ikke kunne komme som samværsavtalen tilsa.. Den hadde han brudd x antall ganger.. Jeg var så drittlei og gutten hadde ikke godt av et slikt forhold og det sa jeg til han.. Tilslutt endte hele tlf samtalen med at jeg reiste fyren til helvete og siden har ingen sett eller hørt noe fra han.. Interessen fra den familien har vært veldig laber, skrev brev til besteforeldene til gutten om at vi kunne møtes.. Ble ikke svart.. Sendte et nytt brev, hørte framdeles ingenting..

Hva er da som skal til for at sambo får adoptere gutten min, bortsett fra at vi skal gifte oss.. Gutten rekker jo å bli 12 år før saken kommer igang..

 

Beklager lengden på innlegget mitt.. Håper på svar..

[Anonym bruker]

Hei!

Det er nok ikke så enkelt som det kan virke som her.

Vi begynte i januar på en adopsjonsprosses der jeg skal adoptere min manns datter.

 

Vi sendte inn alle dokumenter som krevdes, og samtykke fra biologiske mor. Det er hun som spurte om jeg ville adoptere jenta fordi hun er syk og vil aldri bli frisk til å ta seg av henne.

 

Etter noen mnd fikk vi anslag. Dette klaget vi på, og det gikk enda litt tid. Det andre avslaget kom i juli, på tross av at mor har sagt fra seg foreldreretten og VIL dette.

 

Vi klaget på dette også, og kom opp til det høyeste organ. For en uke siden fikk vi det siste avslaget i posten. Og dette er endelig.

 

Så på tross av at vi er enige alle sammen så får vi ikke lov. Hovedbegrunnelsen er at barnet bare er 5 år. Hun burde være 7 for da skal hun være med å bestemme. Det er vanskelig for henne å være med på den avgjørelsen for hun vet ikke lenger hvem hennes bio. mor er. Hun husker henne ikke og ikke hennes familie. Hun kaller meg for mamma og mine foreldre for besteforeldre. De mener også at jeg og pappaen hennes ikke har vært sammen lenge nok. vi har vært samboere i 3 år, og vært gift i 1 1/2 år.

De mener også at jeg har hatt jenta for kort tid. Hun har bodd fast hos oss i 2 år uten kontakt med biologiske. Det er lenge for ei jente på 5 år.

Men jeg har vært i livet hennes fra hun var 2 år. Vi hadde henne veldig mye også før hun flyttet til oss. Det er snakk om perioder på 6-8 uker av gange. Dette betydde ingenting for direktoratet som ga oss avslaget.

 

Så på tross av enigheter, far har foreldreansvaret alene, får ikke jeg lov å adoptere den lille jenta.

[Anonym bruker]

Hei!

Av det jeg kan om stebarnsadopsjon, (har satt meg ganske godt inn i det nå mener jeg selv), er at man MÅ være gift. Men at man kan legge til grunn samboerskap. Bekrefte dette med utskrift fra folkeregisteret.

 

Når gutten din blir 12 år, skal han selv skrive under på om han godkjenner adopsjon eller ikke. Sånn som jeg har forstått det så har ikke den andre biologiske så veldig mye han skulle sagt da. Dersom gutten din vil da.

 

Men husk. Ikke ha for store forhåpninger. Du kan lese om min opplevelse litt høyere opp. Jeg vil adoptere ei jente på 5 år som jeg ser på som datra mi og hun kaller meg mamma, men jeg får ikke lov, fordi de mener jeg er for ung, og barnet er for ung. Det er grunner som min advokat ikke mener holder. Men men. Vi har fått endelig avslag nå. Så vi fikk det ikke igjennom. Det jeg vil si er at de ser ikke på oss som mennesker, men som paragrafer. Bare vær forberett på det. LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

jeg tenker at man må ta tiden til hjelp....

 

en jeg kjenner har ikke møtt sin biologiske far siden han var nyfødt. da han var ett år traff moren en ny mann. han ble etterhvert pappaen... han kalleer han pappa... når moren og han gikki frahverandre var det helt naturlig at han og lillesøsteren var hos fare annenhver helg osv. faren er gift på nytt og fått et barn til... det er søsteren hans...og den nye konen er stemoren...han er nå 20 år..feirer jul annenhvert år med moren og faren....

 

det jeg vil si er at forholdet man har til barnet er viktigere enn tittelen..

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med deg. Egentlig. Men i vårt tilfelle må vi tenke litt på tryggheten også. Hvis det skulle skje noe med min mann, så mister jeg og "min datter" hverandre. For vi har jo egentlig ingen tilknytning til hverandre. Derfor så ønsker jeg å adoptere henne. Så vi kan være trygge.