Jeg har tatt en Tårnfrid...

[Cajsa]

...og det føles ikke helt bra, men det blir sikkert ikke siste gang.

Har vært på jobbintervju. Først et sabla stress å finne noe representativt som passer. Kjapp bannende tur i klesskapet mens vesla gulper på armen og er sur fordi mamma ikke har tid til å prate, så kjapp dusj, hårvask og føn med sultent barn iltert skrikende i bakgrunnen.

Amming etter stoppeklokkeprinsippet; du får 12 minutter per pupp, og ikke tid til prating innimellom selv om du smiler aldri så sjarmerende.

Deretter i drakt og bluse (og litt for trange bukser) springende i fullt firsprang til T-banen mens barnet storøyd stirrer opp på meg og lurer på hva som foregår. - Møte far som har lunsjpause fra sin jobb, på stasjonen - slenge over barnevogn til ham og fortsette ferden videre mot møte med stor sjef i nytt firma.

1 time med overmenneskelig konsentrasjon mens jeg prøver å smile på de riktige stedene, og si de riktige tingene mens jeg lurer på om barnet fikk nok mat og om det noensinne kommer til å tilgi meg stoppklokkeammingen.

Shake hands med sjef, storme ut, og ringe hjem bare for å høre høye sultne vræl i bakgrunnen og en forkjølet frustrert samboer som opplyser om at barnet har flaskenekt.

Endelig hjemme etter lang tur på toget med dårlig samvittighet, flerre av bluser og buksedress og frem med puppen til vesla som nå er aldeles rasende, og sambo som forlanger full legesjekk av barnet pga av plutselig flaskenekt.

Sukk, jeg kan godt tenke meg den jobben, og samboeren min er den beste i verden som støtter meg og er en fantastisk far. Men det er noe med å få være mamma så lenge en kan...

Noen som kjenner seg igjen?

[Attpåklatten :-)™]

Jeg får helt vondt inne i meg bare ved tanken på å overlate Hannah til et vilt fremmed menneske.....i verste fall.... Vil jo bare være sammen med henne og ha det fint:-) Rosenrødt, javel, men sånn er det!

Har jobbet og fartet i hele livet, kun med pauser når barna har kommet, men denne gangen ønsker jeg virkelig å nyte tiden godt.......Hm.....hva skal man finne på når dagen nærmer seg for å gå tilbake til jobb??

 

Uff, orker ikke tenke på det nå jeg.....:-((

[Cajsa]

Huffameg

Leste gjennom innlegget mitt en gang til, og ble nesten deppa.

Skjønner deg som vil være hjemme med Hannah.

Det er innmari fristende. Jeg trives også godt med hjemmetilværelsen

Men jeg vet at dagen for jobb nærmer seg, og ett eller annet sted inn i meg, så vet jeg også at det er morsomt å jobbe!

Jeg liker kollegene mine, og arbeidsoppgavene mine, og det skal bli gøy å bryne hjernen sin litt på fag igjen.

Rare greier: jeg elsker barnet mitt, og kvier meg til barnehage, men samtidig så liker jeg å jobbe også.

 

Jeg nyter øyeblikkene når vesla og jeg utforsker verden sammen i en liten bit ad gangen enten vi rører i grytene mens hun sitter på armen min, eller hun er med på barseltrening og ligger ved siden av meg på matten mens jeg gjør mageøvelser, og hun trener på å løfte hodet og overkropp. Det blir et veldig sterkt bånd mellom oss, og rart å skulle overlate henne på dagtid til noen andre.

 

Samtidig er det noe ved voksenlivet som frister.... rart med det

[Ronja65]

Hjelp hvilken dag, men er helt overbevist på at du greide deg kjempebra på intervjuen:-)). Vedder på at du får jobben. Din effiktivitet er uverdelig for firmaet.:-)))

 

Oh. Har ikke vi alle dårlig samvittighet for våre gullunger, det går som en rød tråd gjennom hele deres oppvekst.

 

Den såre gråten i den andre siden av telefonrøret er ikke godt for et mammahjerte. Dårlig samvittighet er noe som vi må lære og leve med.Samtidig så betyr det jo at vi er savna, det er en god følelse.

 

[Karomamma]

Ikke vær deppa du! Skjønner hvordan du har det og jeg humret litt da jeg leste innlegget ditt. Veldig bra skrevet, jeg kjente meg godt igjen...

 

Husk at junior må ha impulser fra andre enn deg med tiden. Trygghet, kos og omsorg kan vi mammaer gi uansett. Og kanskje vi har mer å gi når vi trives selv og får påfyll utenfra. Tror jeg, da

[Ronja65]

Jeg har tenkt 3 ganger tidligere. Jeg greier ikke å levere ifra meg babyn/barnet!

 

Men... det går alltid mye bedre en man tror.

 

Thyra er så heldig og har allerede fått barnehageplass fra mars neste år.

Vi har allerede vært i barnehagen på besøk. Vi ble godt tatt imot, det kommer til å gå kjempefint:-))

 

 

[Håper :-)]

Ønsker deg lykke til, og er sikker på at du får jobben.

Jeg begynner i ny jobb, er veldig spendt på hvordan det blir å bytte jobb.

Pappaen skal være hjemme med lille gullet- så jeg føler meg litt trygg der. Jeg begynner i jobben når gullet er 7 mnd.....

Skulle gjerne vært hjemme leeeenge, men det er noe med det du sier om voksen-jobben også. Selv føler jeg meg priviligert som er heldig å få oppleve å få bli mamma, og som også får lov til å jobbe med det jeg skal gjøre i min nye jobb.

Jeg er nok kanskje i samme situasjon som deg - og dette skal gå bra!

Helt sikkert :-)

[Gummelillan]

Å, ja da ;-) Tror det er en liten Tårnfriid her også. Har jo valgt tidskonto denne gangen jeg da, så min lille prinsesse begynner jo å bli vant til å bli lempet hit og dit allerede. Men jeg ser jo på dette som en kjempefin mulighet til å få permisjonen til å strekke seg litt ekstra lenge.

 

Lykke til! Håper du får jobben. Og støtter til fulle de andre her inne med at jeg tror vi blir bare enda bedre mødre dersom vi får litt faglig påfyll innimelleom ;-)