Slitsom svigermor!!! Men - si ifra!!!

[Anonym bruker]

Har alltid hatt et godt forhold til svigermor, men etter at jenta vår kom har ting blitt litt mer problematisk for meg. Jeg hadde aldri forestilt meg engang at det skulle bli noen problemer her, men her benytter svigermor enhver anledning til å klage over at hun ikke kjenner jenta vår i utsagn som "hun kjenner vel ikke MEG igjen" "vi kjenner henne jo så dårlig", "vi ser henne så sjelden". De bor to min fra oss, og ser henne 2 - 3 ganger i UKA! Det er konstant sammenligning med mine foreldre, og hvor godt de kjenner jenta mi i forhold til dem!

 

Her holder det ikke å låse døra, her benytter man anledningen til å gå bak i hagen og stå og kikke inn stuevinduet!

 

Hun hører lite på hva vi sier med å ta det med ro når jenta er trøtt, ikke én eneste gang har hun gitt henne fra seg når jeg sier hun er sulten. Sviger kommer istedet med andre forklaringer på hvorfor hun skriker.

Hun motsier meg i selskap med andre når jeg gir forklaringer på hvorfor jenta mi gråter i utsagn som "du kan si hva du vil, men det er ...."

 

Hun hører rett og slett ikke på hva vi sier er ålreit og ikke, og det forferdelig slitsomt.

 

Jeg har utallige episoder som ikke har plass nok her, de kan nevnes i fleng.

 

MEN - jeg har endelig funnet ut at det eneste som hjelper er å si ifra. Her går det så langt enkelte ganger at vi tar det opp med henne, og da bedrer det seg heldigvis for en periode. Jeg merker godt hun blir snurt, men det får heller være. Jeg orker rett og slett ikke at noen andre skal gjøre min hverdag mer slitsom enn den allerede er, så om de tar det til seg på en negativ måte får de heller gjøre det, så lenge kritikken er konstruktiv går det som regel bra.

 

Det er ganske vanskelig å si fra, her går det alltid altfor langt, jeg skulle ønske jeg var mye bedre selv, men det er rett og slett den eneste måten!

 

Noen enige her?

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja jeg har samme problemet selv, vi har svigers som nabo (!) hun kommer opptil fire ganger om dagen, MÅ se han hver eneste dag, slitsomt, sånn har det vært fra dag en. Jeg er heller ikke så flink til å si fra, men nå er jeg nødt til å gjøre noe, hvis ikke blir jeg GAL! Hun kommer og skal låne han hele tiden, i går skulle hun t.o.m. låne han når jeg hadde besøk, da sa jeg NEI!! Endelig. Jeg er rimelig frustrert for tiden, vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Ranveig R]

Eg er heilt einig med deg.

 

I sånne situasjoner er det einaste som fungerer å gje beskjed. Gang på gang om nødvendig. Viss ein ikkje gjer det blir situasjonen uholdbar.

 

Flott at du klarer å gje beskjed!

[mamma:)]

Enig!