Få venner/noen råd?

[Anonym bruker]

Hei dere.

 

Jeg er ikke ensom, kanskje litt! Har tenkt å gjøre noe med situasjonen men jeg vet ikke helt hva. Jeg er 37, gift og har flere barn. Flere ev våre venner er blitt skilt, og det gjør jo noe med vennskap. Gamle venninner har flyttet. I dag sitter jeg igjen med to tre venninner,og en søster. Fellesvenner med min mann er så godt som borte pga skillsmissene. Jeg har en mann som reiser en god del og han har en spennende jobb i næringslivet. Selv jobber jeg 60% i helsevesnet og er fornøyd med den biten. Har jo gode kollegaer, men er lite med dem på fritiden. Er det noen som har noen råd å komme med, slik at en kan utvide horisonten noe. Hadde vært kjekt å høre hvordan andre har det.

[Karomamma]

Hmmm, ikke lett.... hva med naboer eller foreldre til andre barn i barnehagen/klassen?

 

Det beste rådet jeg kan gi, er å være aktiv og ta initiativ.

Inviter til fårikalmiddag eller TP-kveld i høst...? Eller finn på noe sammen med andre familier - ut på tur et eller annet sted.

Vennskap kommer ikke av seg selv og krever oppfølging - akkurat som et kjærlighetsforhold. Det er i hvert fall viktig å huske på!

 

Jeg er så heldig at jeg har beholdt mine to beste barndomsvenninner som jeg har kjent i 40 år. Har ukentlig kontakt med begge. I tillegg har jeg vært bevisst på å prioritere vennskap som jeg synes det er verdt å beholde, selv i perioder hvor jeg manglet overskudd. På samme måte har jeg latt andre bekjentskaper "forsvinne" i det stille. Litt kynisk kanskje, men man kan rett og slett ikke holde kontakten med alle.

 

Lykke til, kanskje du treffer noen nye venner her?

 

 

[Velve]

Vanskelig å gi råd,- men vennskap endrer seg jo i løpet av livet. Det kan være trist..Men jeg tenker at det er en mulighet å ta initiativ! Jeg er feks med i en bokgruppe som møtes ca. hver 6. uke og snakker om en bok alle har lest. Vi drikker vin og skravler oss bort. Det er dessuten slik at en ting drar noe annet med seg. Et nytt bekjenntskap kan gi mange nye etterhvert. Håper det løsner for deg. Sett i ettertid har vennskap, og intensiteten på de, gått i bølger gjennom livet.

[♥Snulder]

Det er kvaliteten på vennene som teller ...ikke kvantitet! Pr. i dag (snart 38 år gammel) har jeg en hjertevenninne - vi er der for hverandre uansett! Har også ei annen enestående venninne som bor lenger unna-- sees bare 2-3 ganger i året. Gudskjelov for MSN!! Da faren til mine eldste døde fant jeg ut hvem som var ekte venner! Enkelte bråsnudde og gikk en annen vei da de så meg! Vet det er vanskelig å forholde seg til andres sorg men....?? Det jeg savner er gjengen med vindrikkende fjollende damer! Ingenting er vel mer morsomt enn det!