Dere som er alene...

[Anonym bruker]

Hei hei

jeg lurer på, hvordan i all verden greier dere det?

mange her som har tatt seg av et spebarn, alene?

herregud, som jeg beundrer dere..

selv er jeg med barnefaren, men i den siste tiden har jeg vært alene, pga at han er mer på jobb, ute og farter.

kommer hjem og sover, står ikke opp om natta, osv...

OG, idag er jeg drit sliten.. nå! klokka er ikke 19 engang, og jeg vurderer å finne senga... hva skjer???

 

STOR klem fra meg !

[Snuppa!]

Jeg har tatt meg av datteren min siden hun var baby,har gått helt fint!

[Gjest]

jeg har vært alene fra jeg ble gravid og det har egentlig gått veldig fint!

[gullgutten_min!]

jeg har og vært alene siden jeg var i slutten av svangerskapet. og jeg tror det er "lettere" å være alene fra starten av, enn å bli det etter noen mnd .... For da måtte vi innstille oss på å klare dette alene, og ikke være vant til at det er noen der som kan avlaste oss i hverdagen.

 

Men det har vært tøft til tider allikevel!! Men jeg er sikker på at det er ingen som ville vært foruten det lille vidunderet sitt!!!

Og jeg synes det er bedre å klare det alene enn å være ilag m faren kun for barnet sin skyld! da det i vårt tilfelle bare ble krangling og utrivelig på slutten...

 

 

[Hot Midget !]

Har vært alene helt fra graviditeten av men har greid meg helt supert med god støtte fra foreldre, venner og nå er jeg heller ikke alene om alt, da jeg har fått meg kjæreste:)

[Anonym bruker]

Det har å gjøre med at vi innstiller oss på at vi er alene.

Når du er alene i 3-4 dager vet du auomatisk at du har eneansvaret disse dagene, men at du heldigvis kan slappe litt av når mannen din kommer hjem igjen! puh sier du da, og tar en lang velfortjent dusj, sitter litt ekstra lenge på do, bruker god til på badet på morgenen, kanskje du til og med fikk sove litt lenger )

 

Og sånn skal det jo være... Vi som er alene med barna tenker ikke sånn... vi vet hva vi har, og hvordan dagene blir. Ingen store overraskelser ei heller en haug med overflødig tid...

Vi er innstilt på det, rett og slett.

[Anonym bruker]

Jeg bøyer meg i støvet for dere ihvertfall, synes dere er helt flotte.

tenker sånn mange ganger, at det hadde vært like greit å bare vært alene, istede for å sitte å irritere meg over å ha en som aldri hjelper til.

uansett, dere tenker vel annerledes, men jeg vil si, og jeg sier det hver gang temaet kommer opp, at jeg synes dere er topp!! stå på

[Anonym bruker]

Var alene fra jeg var 8 uker på vei.

Må inrømme det var tøft i starten, bare å ha det ansvaret alene. Ikke helt vite om det man gjorde var riktig, hvordan folk ville se på det når man sa man var alene.

Jeg tenkte masse rart. Men det har gått kjempe fint. Og er nok som sakt tidligere, lettere å være alene fra starten, er ikke vant med avlasting om natten ol.

 

Nå er han 1, 5 år og vi klarer oss fint.

 

Bra noen synes vi gjør en god jobb og ikke bare snylter på staten da. HIHI

[tonebf]

jeg hAr vært alene fra jeg ble gravid og det har gått bra det, selvføgelig slitsomt men som andre over her sier... du bir vant til det, venner deg til det. men uten familie og venner tror jeg at jeg ville gått på veggen innimellom...

 

min lille elskling er nå 15 mnd =)

[Galskapens overhode]

var alene fra jeg var 3 mnd på vei.. Gått veldig bra. Dog søvn er en ting jeg gleder meg til å få en gang når vesla blir tenåring...