Forhold til venninner uten barn...

[Anonym bruker]

De fleste av venninne mine er single og uten barn. De lever student/kafe/feste/reise livet til det fulle og har masse råd om hvordan man skal oppdra spedbarn.

Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli vanskelig å forholde seg til dem...

 

Det som egentlig er problemet er at jeg føler meg utenfor fordi jeg ikke kan være med på det de holder på med lenger. Jeg føler at de kjeder seg når de er sammen med meg. Tror at jeg er ganske flink til å snakke om andre ting enn baby ditt og baby datt. Og så er det litt irriterende å høre på råd fra folk som ikke vet hva de snakker om, som "du burde prøve smokk..." - hm, det har jeg ikke tenkt på nei, he-he.

 

Hvordan er ditt forhold til venninner uten barn - og hvordan holder du det ved like???

[Anonym bruker]

Dette syns jeg er vanskelig oxo. Men heldigvis de fleste venninnene mine har barn eller er gravide. Men vil si at jeg "mista" en venninne da jeg fikk tulla mi. Det er 5,5 mnd siden å jeg har snakka med ho 1 gang. Føler at ho ikke gidder å være sammen med meg. Vet at hun har veldig lyst på barn selv. Kan hende det har noe med det å gjøre. Lar hende styre jeg. Maser ikke på ho. Snakker mest med de som har barn. Merker at samtale-emnene er endret kan du si!

[Anonym bruker]

Prøve smokk ja, smart... hehe.. det har vi jo ikke tenkt på...

 

Jeg har også stort sett bare venner/venninner uten barn, men jobber med saken med å få meg/oss nye venner med barn. Merker at vi har noget forskjellig fokus for tiden ja... spesielt nå som jeg går hjemme i permisjon i tillegg, regner med at det kanskje vil bli litt bedre når jeg tilbake i jobb igjen (som jeg forøvrig ikke lengter tilbake til..)

 

Heldigvis er ikke mine venninner så veldig belærende da, men det var "morsomt" å høre på dem når jeg var gravid, hvor de sa at når de ble gravide skulle de feste like mye (uten alkohol da) og være med på det som skjedde og sånn da... og så når ungen var ute var det bare å pumpe seg og bli med på det som skjedde igjen...

 

Forholdet blir holdt ved like ved tekstmeldinger, telefonsamtaler. Og så har vi en "klubb" både gutter og jenter som møtes hver torsdag. Denne eksisterer enda, så når snuppa var ny tok vi henne med, men nå går vi annenhver gang pga legging.. men alle liksom opptatt med seg og sitt, så det har blitt mindre kontakt nå enn før, men det er ikke bare pga babyen vår som har kommet da..

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det omvendt for jeg har vært den eneste som ikke har hatt barn. Med en gang jeg var gravid ble jeg plutselig interessant for et par jeg ikke har hatt noe kontakt med på lenge, fordi jeg levde et helt annet liv.

 

Men jeg merker at det eneste som holder oss sammen er babysnakk og utveksling av erfaring.

 

Kan du ikke høre på helsestasjonen om å bli med i en barselgruppe?

[Anonym bruker]

Har samme greia... Forsøker å ikke prate så mye om bebisen når jeg er sammen med de, men det blir litt vanskelig. Særlig hvis jeg møter de på dagen med knøttet. Alle virker veldig interesserte, men jeg tror ikke riktig på det fordi jeg husker at jeg selv var så uinteressert i barn før jeg fikk knøttet....

De mest barnevennlige vennene mine møter jeg på dagtid for kaffe, så avtaler jeg heller å møte "festvennene" mine på kveldstid når knøttet har lagt seg. Men det er litt snålt for jeg føler meg ganske utenfor og uinteressert i "festgjengen" nå som jeg har permisjon og er inne i bebis verdenen. Men det er vel naturlig....

Iforhold til gode råd bare smiler jeg og vender det døve øret til og går raskt over på andre tema. Jeg har noen gode venninder med barn som jeg spør for råd, ellers gidder jeg ikke brette ut om problemer eller usikkerhetene som mor med andre....

 

[GuriMalla - ♀♂♂]

Lenge så var jeg eneste i venninneflokken som ikke hadde mann og barn og det var ikke bare arti det heller. Man blir ganske lei av å høre om hvor flinke og fine ungene deres var. Det er overhodet ikke interessant for en som ikke har det på dagsorden.....

Nå har jeg barn selv og synes det er deilig å ha venninner som ikke har barn, for man går oppi det hele dagen og det er godt å komme seg ut og prate om noe helt annet. Men det er klart at man er jo ikke like fleksibel som før, hvertfall ikke mens barnet er lite.Og når man er førstegangsmamma er det kanskje lettere å holde kontakten med venninner som har barn for å få råd og hjelp.

Når det gjelder gode råd.....jeg har sluttet å si så mye om hvordan jenta mi er og hvordan vi har det. Når folk spør om hun er snill og grei så sier jeg jadda. Orker ikke høre på alle råd som man selvsagt har forsøkt og ting som man gjør som man selvsagt ikke skal gjøre.

[mai mammaen til to]

jeg merker at jeg har best kontatk med de venninnne som også har barn.. har en venninne som jeg har vært venninne med siden jeg var liten..hun har ikke barn, men har veldig lyst på.. hun bor et annet sted, men jeg snakker mye med henne, og hun er veldig opptatt av den lille jenten min..hun blir helt syk når hun ser henne....

 

de andre venninnen mine som ikek har barn, er også interessert, men merker at jeg ikke har de samme interessene som dem lenger.... de er så opptatt av festing...snakker bare om helgens fest..og hvem som rotet osv...sånn som jeg var for en del år siden.... og som jeg er HELT ferdig med...

[Gjest]

Jeg har vennene mine fortsatt jeg da... Var den første i vennegjengen som fikk barn (er fortsatt den eneste). Vennskap er jo noe man må vedlikeholde, fra begge parter.... Syns det er delig å ha noen å prate med om noe annet enn baby Også lar jeg prinsen være hjemme en gang i blandt, med pappa, og tar meg en tur på kaffe, kino, trening o.l. sammen med "singlene". Morsomt er det jo at alle har blitt skikkelige verpesyke...hehe.

 

 

 

[Anonym bruker]

Uff.. sårt tema for mange sikkert. jeg har fortsatt mine 3 bestevenninner som jeg har hatt siden 1.klasse på barneskolen. De som jeg har møtt siste årene (som er uten barn) virker nok ikke så interessert i å holde kontakten som før. men tror ikke det er bevisst. det har bare blitt sånn. når man blir mor har man plutselig hodet en helt annen plass, og mange føler de ikke helt klarer å holde følget!

kjenner desverre ikke så mange på min alder som har barn selv, så vi to jentene holder oss stort sett for oss selv om dagene+ kafeebesøk, trilleturen osv.. (siden venninnene mine har skole eller jobb på dagtid).