"Vurderer å flytte"

[Gjest]

Jeg har en jente på 5 mnd, bor fortsatt saman med barnefaren, men føler ikke forholdet er noe å satse på lengre. Vi kommuniserer veldig dårlig. Jobben min er i Oslo. I permisjonstiden bor jeg på vestlandet, hvor han jobber. Jeg har fått tilbud om jobb frå november -06 nær der vi bor, persmisjonen min går ut feb -07. Så hva gjør jeg? Var snakk om at barnefaren skulle ta over resten av permisjonstiden min, men det ser dårlig ut Og barnepike har jeg ikke råd til før ho er 1 år og kontantstøtten kommer inn på konto. Barnefaren viser null interesse av å diskutere hva vi skal gjøre. Føler meg ofte som en alenemor som må planlegge alt som gjelder barnet vårt. Det beste for han vil jo vere at jeg får jobb i nær han. Sånn som det er no må jeg jo tilbake til Oslo.

 

En dag jeg skulle på intervju, måtte jeg stresse avgårde med jenta mi kl 7 på morgonen, då jeg skulle kjøre 45 min der intervjuet skulle finne sted, får å få levert ho hos broren min som bur der intervjuet fant sted. Då jeg kom hjem viste det seg at barnefaren var hjemme frå jobben fordi han var syk. Siden han viste det før eg reiste på morningen kunne han ha tatt seg av jenta vår. Da slapp jeg å stesse sånn. Hva skal vel jeg gjøre når jeg er syk?

 

Jeg kan si så mye at jeg er ganske så irritert no.

[Anonym bruker]

Ta å flytt fra han, han er udugelig, flytt for deg selv, søk om overgangsstønad og meld deg arbeidsledig, så søker du etter bhg plass når jenta de har blitt 1år eller altså før mars, for da går søknadsfristen ut, så får du lettere bhg plass siden du står som arbeidssøker og er alenemor!

 

Og om du ikke skulle finne deg no jobb, så har du ihvertfall overgangstønaden, så får du sikkert bostøtte også, barnebidrag fra far (ikke lag en privat avtale, ta det gjennom trygdekontoret) så får du også dobbelbarnetrygd!

[Gjest]

Ja, sjansen er stor for at eg flytter for meg sjølv. Som mamma seier kan eg like godt vere aleine med jenta sånn som ståa er, eg vil ikkje merke store forskjellen.

 

Kan eg få overgangsstønad sjølv om eg har jobb?

[Anonym bruker]

jepp, til ett visst punkt. du kan tjene 2600 i mnd uten at det berører os, utover det reduseres os med førti øre for hver krone du tjener.

[mammaen til Thomas]

Hei, synes du skal ta en lang prat med han jeg. Fortelle hvordan du føler det og at ting må endre seg dersom du skal satse videre. Kanskje han endrer på noen ting, og dere kan møtes på halveien, dersom han skjønner alvoret av situasjonen.

Dere kan jo bestille en time på familievern kontoret for samtaler. Mulig en objektiv tredjepart kan si ting på en litt annen måte enn deg som gjør at han skjønner hva som må til for å fungere sammen som en familie.

Jeg føler personlig at det er verdt å prøve alt, når et barn er involvert, dersom begge parter er innstilt på det.

Denne jobben din, det er ikke mulig å forhandle seg fram til en annen tiltredelsesdato da??? Om de ikke er villig til å gi deg helt til februar, så kanskje januar eller desember. Samboeren din skal vel ta ut fedrekvoten også? Når skal han ha den?

 

Noen ganger må menn ristes litt tak i vet du før de liksom våkner opp!

Lykke til uansett hva du bestemmer seg for!!!!

[Gjest]

Eg er heilt einig med alt du skriver. Eg burde nok setje meg ned å forklare kva tanker eg sitter med. Har prøvd å få fram ein diskusjon om kva vi skal gjere angåande jobben eg har fått, men er ikkje lett. Eg tenkte å spørre jobben om eg kan søke om å få permsijon frå 1 januar 2007 og 6 veker fram fordi vi er i eit dilemma da. Han begynner permisjonen 19 februar og 5 veker, deretter ar vi nok klart å skaffet ein dagmamma (håper eg).

 

Fram til jul har vi 4 veker som blir eit problem. Da jobben eg har fått starter opp 15 november (da opner butikken) må eg starte litt før, for å komme inn i det. Sjølv om det hadde vert godt å hatt permisjonstida mi, blir rart å begynne å jobbe. Men eg skulle ønske at arb.plassen til samboaren min kunne vere litt meir samarbeidsvillig på dette kortsiktige problemet vi har, også samboaren min.

 

Tusen takk for flott svar!

[mammaen til Thomas]

Ja, snakk med han du. Jeg vet det vil løse problemene, og det er godt å få ut alt du tenker på også.

De ukene som er et problem...har dere noen familie rundt som kan hjelpe til?? Har du vært med i noen barselgruppe eller har dere noen venner som er hjemme med barn, som kanksje kan være dagmamma?? Kanskje det går an å få til en delt løsning med samboeren din og evt. en dagmamma?

 

Håper dere klarer og løse tingene slik at alle blir fornøyde, og at ting fungere i en overgansperiode! Ting løser seg skal du se, dette er bare en litt hektisk periode som vil gå over!

[Gjest]

Hei igjen.

 

Da har eg endeleg klart å skaffe oss dagmamma. Så ting føles lettere på det punktet.

 

Mamma er også til stor hjelp, og har tilbydt seg å ha ho frå midt i nov. og ut året, siden ho har fri i frå jobb p.g.a. skule. Ho er kjempe snill!!!!

 

Så no gjenstår det berre å ta den praten angåande forholdet mellom barnefaren og meg.