Trass?

[Anonym bruker]

Datteren min på snart to år en en veldig blid og fornøyd unge.

På dagtid, vel og merke.

 

Hun er lett å legge for kvelden, men i den siste tiden har hun fått en dårlig vane.

I løpet av natten er hun våken opptil 7 ganger. Og da er hun SINT. Hylgråter.

Hun vil opp av senga, hun vil ha alt mulig rart som hun får øye på, og det tar ofte lang tid før vi får roet henne ned. Så sover hun halvannentime før hun setter i gang på ny.

 

Hun har aldri vært sånn før, og vi har lenge unnskyldt henne med at det sikkert er tenner underveis.

Men: hun har nok ikke vondt, hun er ikke redd, så da er det vel trass, da eller?

 

Hun begynte i barnehage nå i høst, og det er jo selvfølgelig mange nye inntrykk forbundet med det. ( Hun stortrives i barnehagen. )

 

Er det noen som har lignende erfaringer eller tips?

Kommer det av alt det nye eller er det trass ( hun er jo som toåringer flest.. ), eller kan det være en kombinasjon?

 

Det kan uansett ikke fortsette slik. Vi blir veldig slitne.

Jeg bare gruer meg til å måtte la henne ligge å hyle. Hun er nemlig VELDIG utholdende..

 

Takknemlig for svar!

 

[Paula29]

Jeg også har en liten (23 måneder) som lyder med okurat det samme. Etter at han starte på barnehagen, for to uker siden, har han starte å våkne flere gangen om natten. Han vil sove sammen med oss. I begynnelse tenkte vi at dette skulle roe seg etter hvert, men etter en uka med så lite sovn, bestemte vi til å se litt mer nærmere dette. Det som vi tror har kjedd ar at han er redd til at vi "forlatter" han om kveld, som vi gjør på dag tid når vi leverer han på barnahagen, så han trenger den nærhet. Vi bestemte oss til å la han flytte til senga vår og såve hos oss ( Vi kunne ikke gå på jobb så sliten). Etter ei uka med dette virker han veldig fornøy og trygg. Han våkner og synge til oss om mårgen for eksempel. Så i helga skal vi prøve å flytte han tilbakke til sin egett seng igjen, for å se hvordan det går.

Vi krysser fingerne fordi vi trenger litt frihet i senga vi også, så er spent for å se hvordan det går.

 

 

 

[gylet]

Hei!

Vet ikke om jeg har noen råd å komme med, men ville bare si at jeg sitter med nettopp slike erfaringer som du. Godt å vite at vi er flere, selv om det ikke er noen trøst. Det er fryktelig slitsomt å ha det sånn!

Vi har tvillinger på 3 år som nettopp har begynt i barnehagen. Hos oss starter moroa når vi står opp om morgenen og det blir klart at i dag er det barnehagedag ( de går tre dager i uka). En del gråting blir det, men det går som regel over. Men når vi kommer hjem, er han trassig og kverulerende (det gjelder bare den ene av tvillingene, dette). Om kvelden har han begynt å ville ha døra åpen til rommet, og om natten kan han stå opp mange ganger. For oss også er dette noe helt nytt. Jeg tror, som deg, at dette handler om en ny situasjon og litt utrygghet i forbindelse med den. Vi har fått råd om å prøve å vise at vi bryr oss mye om ham og vil ikke forlate ham. Når han blir sint eller urolig, prøver vi å holde ham inntil oss og kose med ham, samtidig som vi forklarer for ham hva som skjer. Syns bare du skal ta tiden til hjelp. Ting vil løse seg. Dette er nytt, og når det nye blir til en fast rutine, vil tryggheten også være der! Lykke til!

[Anonym bruker]

Kan være at barnet våkner av drømmene sine. Barn i denne alderen begynner å få sterkere drømmer. At mange nye ting skjer rundt barnet, vil trolig stimulere drømmene tilsvarende. Det går jo i faser, så det vil roe seg av seg selv med tiden, men om man vil prøve å gjøre noe med det, kan jeg fortelle hva vi har gjort her hjemme.

Vil forøvrig ikke råde deg til å ta barnet inn på eget rom, men heller prøve å få barnet til å føle seg like trygg på rommet sitt som det ville følt seg på foreldrenes rom.

Det hjalp min datter å fokusere på å gjøre rommet mer innbydende og trygt. Nattlampe ved senga som hun selv kan slå på, sovne med åpen dør, tilbringe tid på rommet sammen på dagtid og at vi sammen pynter rommet med bilder og ting vi har laget i fellesskap er tiltak som har hjulpet oss her i gården