Apropo godteri.....

[Trollmora]

Denne uka har jeg vært veldig flinkt til å gå tur. Mandag og onsdag gikk jeg i minst 1 1/2 time (-litt tid for avlevering i barnehagen)

Kommer hjem, glad og fornøyd for å hive innpå med det lille jeg har liggende tilgjengelig av søtsaker. I går tok jeg til og med med en pakke kokosboller fra butikken.

Hva er det kroppen egentlig mangler siden den ikke kan forstå at jeg MÅÅÅ gå ned i vekt?

Hvordan er det med deres inntak av søtt? Behov eller vane?

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Tror vi mangler magnesium eller noe sånt.

Da får visst kroppen et veldig søtbehov.

- sier jeg som sitter her å spiser sånne mini snickers,mars,milkyway

osv (de er på twist størrelse).

Måtte bare ha noe ved siden av kaffen.

 

Ellers er det kanskje en uvane... og gå i skapet for å se om det finnes noe der, og ja det gjør det jo.

Og når jeg har ryggrad som en softis er det jo lett å si nei..(ikke).

[Karomamma]

He he, kanskje kroppen synes den har det fint og ikke skjønner at skal gå ned i vekt. Er det ikke en hel haug helsearbeidere her da? Finnes det en fysisk forklaring? Leste at de som får spesielle lyster i svangerskapet, mangler diverse viktige stoffer i kostholdet sitt.

 

Well, trikset er å ikke ha alikt hjemme. For meg et det best når vi bare har liggende Fruktnøtt og After Eight, for det liker jeg ikke.

Spiser nok mest den Stratosen av gammel (u)vane, ja....

[hypersusmor]

Jeg vet ikke hva kroppen mangler, krom sier noen. Selv har jeg vært en godtegris av rang, men klarte utrolig nok å kutte ned på inntaket da jeg var gravid og har fortsatt med det etter at junior ble født. Jeg spiser mer nøtter enn tidligere og kjøper av og til "Nutrilett måltidserstattere", ikke som måltidserstatter, men som godterierstatter. På pakningen står det at de ikke skal benyttes av ammende, men har forstått det slik at det er i måltidserstattersammenheng :-))

 

Når godtesuget blir for stort kjøper jeg en lakrisstang eller noe annet godteri som ikke er så mye (dette ble utrolig knotete, det jeg prøver å si er at det er bedre med en lakrisstang på 50 gram enn en pose med lakris på 300 gram). Holder meg for eksempel unna smågodtavdelingen, alt for lett å fylle en pose, og med ryggrad som en glassmanet ville jeg da klart å proppe i meg hele innholdet på null komma niks. Ellers blir jeg snart apekatt, har fullstendig dilla på bananer...sikkert fordi det er søtt.

 

Tror inntaket av søtt er mer vane enn behov, i hvertg fall for min del.

 

 

[ettbarnsmammaen]

Ja, merkelig det godtesuget! Her i huset har vi alltid en del godteri liggende. Kjøper som regel både det ene og det andre når vi er ute og reiser. Har det liggende i kjelleren sammen med diverse mat. (Aldri i skapet, det er for farlig!!!) Siden det ligger i kjelleren, blir det fort "ute av syn, ute av sinn!" Men så skal man ned og hente noe annet, f.eks. når man skal lage middag, og da ligger jo godteriet der og smiler til en.....

 

Jeg kan gå her hele dagen uten å tenke på godteri, men så kommer kvelden, og så hender det at jeg setter meg litt foran TV'n, og gjett hva som kommer? Jo, godtesug de luxe! Det er helt merkelig at man liksom bare mååååå ha noe å tygge på når man sitter der og glor! Noen ganger er jeg flink. Da klarer jeg å holde igjen. Men ofte ligger det noe der fra forrige gang man satt og så på TV, og da er det ikke så lett å la være å spise litt. (Det må jo forandre seg når Nussa blir større. Kan ikke ha godteri liggende rundt og slenge da! Eller hvordan er det hjemme hos dere som har litt større barn?)

 

Men noen dager er bare godtedager! Da tar man litt nå og litt da og får naturligvis veldig dårlig samvittighet etterpå. Men stort sett tror jeg at vi er ganske flinke til å begrense oss her i huset. Vi er så flinke at det til og med hender at vi finner godteri som har gått ut på dato!!! Skjer det hos dere andre?