Jeg sliter med angst................

[Anonym bruker]

Har aldri hatt psykiske problemer før.... Har til og med jobbet på psykiatrisk sykehus, men aldri kjent noe selv. To mnd etter snuppa ble født kom det som en bombe.... Alt raste sammen, of frykten for å dø fikk meg til å gråte i timesvis.................... Jeg er så inderlig redd for å dø fra jenta mi.... Ikke for at hun da ikke vil ha det bra, men fordi jeg er redd hun ikke vil huske meg og hvor ufattelig glad jeg er i henne..... Jeg vil oppleve henne vokse opp...........

 

Hun er 5,5mnd nå, og det er flere gode dager innimellom... Men nå er det helt ille=( Jeg våkner i frykt og har bare lyst å gråte.... Mannen min skjønner det ikke og synes det er "tullete".. Men jeg kan ikke noe for det... Jeg føler fysiske plager som er kjennetegn på alvorlige sykdommer..... Har aldri kjent det før, men nå er det der..... Stikking i hjertet, kvalme, svimmelhet, hodepine, nummenhet i armen osv... Vært hos legen for tester, men var ikke feil på noen.... Jeg tenker bare da at han må ha glemt noe.... Går til psykolog av og til men ventelista på offentlige var så lang at jeg går til privat... Over 550kr gangen, så jeg har ikke råd så ofte....

 

Hvorfor kan det ikke bare gå over????????????????????? Jeg vil ikke dø;( Jeg vil ikke tenke på å dø;( Jeg vil leve og nyte tiden med min nydelige datter...................................

[shanghaimoon]

Hei du... jeg vet hvordan du har det.. jeg har vært plaget med angst i 4 år nå, og paniklidelse, og har gått jevnlig til terapi. Jeg har en gutt på 2 år og en jente på 10 mnd, og jeg vet hvordan følelse du sitter med!

 

Det er faktisk ganske normalt at du føler det du føler nå, for du elsker barnet ditt så høyt, at tanken på og dø, får deg til og bli veldig redd.. og aldri se henne mer. Du har de typiske symptomer på angst, og du vet at når du får de symptomene, så får du faktisk angst for angsten, for de er så sterke at du tror du skal dø der og da. Men du gjør det ikke!

 

Du må sette deg ned og spørre deg selv, hva er grunnen til at jeg skal dø nå? Hva kan sje? jo, alt kan sje, sånn er det med alle mennesker, og sånn var det før også med deg, men du døde ikke da? nei, da tenkte du ikke over det. Hvet du hvorfor legen ikke fant noen ting galt med deg da? For du er frisk vennen! og har en frisk skjønn datter på 5,5 mnd! og du skal IKKE dø! Du skal være her lenge og lenge, og du skal få se tuppa di vokse opp:) Jeg håper vireklig du kommer inn til psykolog på det offentlige, for du har det vireklig vondt, og det sliter så på kroppen, og ikke greier du og nyte tilværelsen fullt ut. kanskje ikke i det hele tatt? Men du er ikke unormal, det er bare du som er innmari glad for og få være mor, og det skal du fortsette med:) Jeg vet ikke om dette hjalp deg noe i det hele tatt, men jeg tenkte at jeg måtte skrive et par ord, for jeg vet hvor vondt du har det..

 

STOR KLEM

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med angst i 14 år, og jeg vet hvor jævlig du har det.

Jeg synes det er viktig at du får mannen din til å forstå at du har det vondt og at han respekterer følelsene dine.

La han lese om angst, eller ta han med til psykologen din. For min del er det viktig at mannen min respekterer at jeg har det sånn.

 

Jeg kan anbefale denne boken hvis du har lyst til å sette deg litt inn i hva angst er og hvordan den kan utarte seg: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=142678&rom=MP

 

Ellers har de angstgrupper rundt om kring: http://www.angstringen.no/

Du kan også ringe dit for å snakke med folk som lever med angst og vet hva de snakker om!

 

Også vil jeg bare si; Alle de symptomene du ramser opp med svimmelhet, kvalme, stikking i hjertet osv har med angsten å gjøre. Det er ting som skjer i kroppen din når du blir kjemperedd og føler angst i en situasjon som egentlig ikke burde gi deg angst. Jeg har vært ofte svimmel og vært nummen i beina/armene.

 

Og; PUUUUUST! Pust godt og rolig med magen når angsten kommer.

Gjør ting som er bra for deg, og få nok søvn! Jeg er ganske sikker på at du vil bli bedre etter hvert, men få deg mer hjelp. Det er andre ting man kan gjøre enn å gå til psykolog en gang i uken.

 

Hvis ting skulle vedvare kan jeg på det varmeste anbefale Modum Bad. Legen kan søke deg dit. Der kan du få ordentlig hjelp!! )

 

Lykke til...

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du forresten?

[Gjest]

Jeg har det også slik.Jævlig!!!

Har vært fin i mange perioder, men nå har det kommet snikende tilbake enkelte dager. Har en sønn på 7,5 uke.

Har hatt bulimi i mange år,,, nærmere bestemt 18, så dette er en bivirkning av et kosthold som har vært på trynet i mange år, og psykiske ting undertrykket av dette. Jeg takler spiseforstyrrelsen, men ikke alle disse andre tingene!!! Jeg er ute på tur, hører på hyggelig musikk, må være i aktivitet for ikke å kjenne på følelsen. Den kommer og går, vet ikke helt hva som utløser den. Men, det er vel det de kaller for frittflytende angst. Man må vel bare lære seg å mestre dette, overvinne angsten og sette inn pustetiltak og tanketrening. Spis riktig mat og engasjer tanker og hodet i andre lure ting.

 

Det er mange som har det slik, og det er sikkert lurt å få hjelp. Bare litt praktisk vanskelig med en liten baby som trenger oss.

Min psyke forandret seg veldig etter jeg fikk barn nr.1 for 3,5 år siden, akkurat som mange av lagrene i kroppen ble brukt opp. Jeg har tatt tilskudd av ulike mineraler og vitaminer som jeg trengte (ref mineralanalyse hos homeopat), samt at jeg tar tran og er påpasselig med å få i meg nok fett. Hjernen trenger riktig kosthold og fett, 65% av hjernecellene består av fett. Jeg tror det er mye mer som sitter i hodet, som vi faktisk kan påvirke enkelt med f.eks kosthold slik som dette -Ikke bare for meg med spiseforstyrrelser, men også for andre... Jeg blitt mye bedre enn før, og tror årsaken kan bunne i at hjernen har mer riktig føde!

 

Jeg jobber i helsevesenet, et sted med en psykiatrisk avdeling. Vet at det er veldig mange, oppegående mennesker som er plaget med -Og får livet sitt innskrenket pga dette...

 

Lykke til. Litt godt å vite at vi er flere...

[Anonym bruker]

Hei

HI her!

 

Takk for støttende innlegg. Det er ikke en lett tilværelse.... Men noen dager er så gode og... Så kommer de dårlige kastende over meg.... Håper jeg kan jobbe meg gjennom det nå før det går for langt............... Skal til legen på mandag. Tror jeg skal be om en ny henvisning til offentlig psykolog og sette meg i kø.....

 

Godt å vite at jeg ikke er alene med dette.... (selvom det ikke er noe jeg unner noen...)

 

 

Takk!

HI

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat slik som du! Det går litt bedre med meg nå da, for jeg har fått svar på hvorfor jeg føler meg så elendig. Funnet ut at jeg er helt frisk. Det som plager meg nå er at jeg er ekstremt stiv! (sagt av en kiropraktor). Det er sikkert en blanding av angsten og at jeg går å bærer på pia og lite trening og bevegelse. Pågrunn av det har jeg symptomer som nummenhet, svimmelhet, hodepine, kraftløshet+++ Der jeg har mest vondt er i brystmusklene, og det er det som plager meg mest, for jeg føler jeg ikke får puste noen ganger. Når jeg fant ut at det virkelig var musklene jeg hadde vondt i ble jeg mye bedre, for det har plaget meg lenge nå. Jeg har trappet ned på medisinen (cipramil) fra 10 mg til 5 mg nå i dag, så håper at ting ordner seg fremover:) ( Det gikk ikke bra sist jeg trappet ned men nå skal jeg lå det gå over lengre tid)

[Anonym bruker]

Vil bare si at du ikke må føle deg alene. Det er et veldig vanlig problem og som veldig få snakker om (dessverre).

 

Jeg har også angst, jeg har hva man kan kalle litt sosial fobi for jeg er redd for å ikke være god nok for folk. Som en annen svarte over her, så ble også angsten min kraftig forsterket da jeg fikk barn.

 

Ellers er jeg en oppegående person, flink i jobben, snill mann, mange venner (selv om få vet hva jeg sliter med). Går nå til terapaut en gang i uken for å prøve å få hjelp til å bli bedre.

 

Ønsker deg lykke til og sender en klem din vei!!

[Anonym bruker]

HI igjen!

Takk, deilig å ha dette forumet i tunge stunder....

Fått mange gode svar hos legen jeg og, og kiropraktor løsner stadig på låsninger i rygg/nakke. Så mest sannsynlig er det stress og at jeg bærer på ungen mye av dagen..... Bare så vanskelig å stole fullt ut på at det er det og IKKE er dødelig sykdom.....

 

Vurderer å snakke med helsestasjonen slik at jeg kanskje kan få noen å prate med gjennom de..... Det er vel gratis? Eller? Har rett og slett ikke råd til psykologen jeg går til..... =(

 

Skal til min nye lege på mandag, spent på det. Men det går vel det og! Pleier å hjelpe litt å få noen gode svar!

 

Lykke til til dere og!!!!!

Klem fra HI

[prince and princess brud060609]

 

knakk sammen jeg også etter 7 uker fikk angst og panikk.. men fikk hjelp med en gang og nå har jeg det bra.. sønnen min er 5 mnd så søk hjelp be fastlegen din sende en hendvisnign til psykolog da kommer du inn med en gang..

jeg har det bra og du kommer deg over dette..

 

men gode råd angst fremkallene ting er,, hostesaft nesespray cola te og kaffe disse øker et stoff i kroppen.. hold deg unna de..

mega kos

[Anonym bruker]

Jeg har også problemer med angst. Er inne i en svært dårlig periode nå.

 

Hadde en periode tidligere, men fikk hjelp av en flink psykolog til å komme ut av den negative tankesumpen. Husk at angst kan gi mange rare fysiske symptomer.

 

Du må få hjelp, ikke gå med dette alene. Høres ut som en god ide å høre på helsestasjonen, lurer på om jeg skal gjøre det selv. Ha en fin kveld.