er jeg smålig?

[Gjest]

Fra våre barn var ganske små, lot vi farmor (med glede) passe barna. Jeg stusset litt over at dersom barna overnattet,flyttet farmor over i barnas seng, men tenkte samtidig at dette var koselig for både henne og barnebarna.etterhvert har jeg fått inntrykk av at hun vil "ta over" endel av mammarollen, hun arrangerer egne bursdager uten oss foreldre, hun vil helst at de overnatter fra lillejulaften til julaften for å lage sin egen feiring med de, hun vil sjelden komme på besøk (vi inviterer stadig vekk), men vil helst ha barna hos seg, gjerne i flere dager. Hun er aldri "fornøyd", begynner gjerne med å si "dere kjenner meg vel ikke igjen.." ( hun ser de ca hver tredje uke). Hun har sagt at hun vurderer å bli "reservebestemor" for barn som ikke har sine i nærheten...Hun lager "tivoli" hver gang hun har de, med masse søtsaker og fullt opp med aktiviterer, klarer ikke å si "nei", så vi får hjem ganske ufordragelige barn. Vi har tatt dette opp, min mann støtter meg fullt ut, med det skjer ingen endringer. Når vi er sammen overprøver hun våre bestemmelser foran barna...hun er veldig snill, og jeg tror hun helt oppriktig ønsker det beste for sine små gull...men dette går ikke lenger. Er hun sykelig opptatt av de, eller er det jeg som er smålig?

[blond]

Høres ut som om hun er ensom. Har hun annet nettverk enn dere? Trives barna hos henne? Hvor gamle er barna?

[Gjest]

Hun er bestemor til flere, jobber deltid og har flere interesser. Barna er seks og fire og ett, og de liker veldig godt å være der. Ikke så rart, de får full oppmerksomhet og "ja" til alt. Tror hun er livredd for at de ikke skal ønske å være der, og derfor ikke vil sette grenser. Mye snop før mat , sen legging, hopping i møbler, stå på bordet om det så er...veldig synd, for hun har egentlig mya annet å tilby.

[blond]

Det kan jo være mange årsaker til dette og noe av grunnen kan finnes i hvordan oppveksten for din mann var. Hadde han det like fritt som barna deres har det? Jeg har tro på å se bakover og finne historien hennes. Kanskje har hun så dårlig selvtillit at hun faktisk tror at de har glemt henne etter tre uker? Eller kanskje at hun trenger bekreftelsen som ligger i et positivt svar.

 

Det er uten tvil at barna deres trenger grensesetting også fra henne. Når de er såpass mye sammen med henne er det viktig. Tror samtalen med henne må gå på hvordan hun ser på dette og om hun selv er kritisk til hvordan hun er sammen med dem. Hvis hun ikke er det må dere vise hvor alvorlig dere ser på det og med å gi konkrete eksempler på hvordan barna endrer seg. Fokuser på det hun er god på!

 

Håper det går bra!!

[betheking]

Det er meget fortvilende. Eg kjefta på ungen til min samboer for han hadde set på barne tv att dei tar toalett papir i munnen å lager spøtte klyser som dei blåser gjennom ett suge rør. Gutten var meget stolt og sku vise oss meg og mamma dette og SPLASH sa det i veggen og gutten hadde spist lakkris så det vr en svart klyse som traff veggen. Da la eg merke til flere klyser som hang rundt på veggen til sviger mor. Det verste var att TANTE som var på besøk og sviger mor synest dette var meget artigt og lo så dei nesten ramla av stolen. Eg ga klar t svar hva egsynest om slik oppdragelse og ble satt på plass av sviger mor att EG IKKE ER PAPPA TIL DEI SMÅ.

Hvaska man gjøre da????

Dei er der oppe hver dag etter skolen og blir proppa full av gotterier og slik att det å stå ig lage middag i lang tid er bortkastet.

Det du forklarte er det samme vi sliter med OG HVA SKA MAN GJØRE. Det beste er nokk og fjerne ungene fra beste mor til ho kan lære seg like regler som MOR OG FAR BESTMMER

 

[Anonym bruker]

Om du er smålig er jeg det også! Kjenner meg igjen i historien din og det er fryktelig slitsomt!

[Anonym bruker]

da er vi tre! jeg kjenner meg også igjen. Har vondt av farmor som nok er ensom, som en nevnte over her, men samtidig synes jeg det er galt at hun skal leve gjennom ungene. Tror det blir klamt for dem. Forskjellen på min og din historie er at ungene våre ikke vil dit alene, noe vi aldri har fortalt henne for hun ville bli knust. Så enden på visa er at vi må takle en sur og sår farmor som synes hun ser barnebarna for lite, og samtidig lokke og lure på hjemmefronten de gangene vi skal dit. slitsomt...