Gråting - gråting - gråting....

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten........ Barnet mitt er nå ca 4 mnd. De første 3 hadde han kolikk. Nå har han ikke kolikk lenger, men "forlanger" å bli holdt, dullet med og sett på HELE tiden... Jeg sier "forlanger", fordi at dersom vi ikke gjør dette, så skriker han noe helt voldsomt. Jeg innrømmer at vi nok skjemte han litt bort med bæring og kos når han hadde kolikk, men nå når han er i fin form, hadde det jo vært fint om han kunne sitte litt i vippestol eller ligge og pludre litt på teppet sitt. Men det skjer ikke 5 minutter engang.... Hva i all verden kan jeg gjøre? Bare jeg springer på toalettet, så setter han i gang å skrike. Jeg er så sliten at jeg ser stjerner snart.... Noen som har noen tips på hva jeg kan gjøre? (jeg har helst ikke lyst på "kjeft" for at det er min skyld at han er slik...jeg vil helst bare vite hva jeg kan gjøre for å bedre dette....) Tusen takk.....

[Nr 2. 31.01.10]

Hei

 

Har du prøvd med smokk?sånn at han kan ha den og kose seg med når han sitter i stolen sin?

Lille frøken her er også litt oppmerksomhets syk hun er 11uker, men hun klarer nå å ligge alene eller sitte i stolen en liten stund,men det er klart best om jeg sitter i sofaen sånn at hun ser meg..

Hun har en baby gym som det henger et speil fra, det er veldg fint, for det syns hun er fantastisk,da får hun liksom selskap med seg selv da:)

 

[Gjest]

Hadde det på samme måte. Hos oss varte kraftig kolikk i 4 mnd. Etter skriking var over var det mye syting (nesten hele dagen - men sov iallefall om natten). Måtte bæres og tålte ikke å ligge alene i det hele tatt (max 30 sek). Dette varte i ca 2 mnd. Utrolig slitsomt! Prøvde gradvis å venne til å ligge litt alene, men det var vanskelig. Trodde en stund det var fordi hun var bortskjemt med bæring, men i ettertid tror jeg ikke det lenger. Hun hadde rett og slett behov for mer kroppskontakt. Leste boka " The fussy baby" av William Sears, og fikk mange svar der. Han er for attachment parenting, at du skal være sammen med barnet og bære på det hele tiden. Det var ikke helt for meg, men fant en gyllen middelvei som vi begge kunne leve med. Det virket som om at etter kolikken begynte å gi seg, hang det igjen litt av problemene en stund. Har lest at andre også har det slik. Når vår ble 6 mnd våknet hun en dag og var kjempeblid, og siden har hun stort sett vært det. Da kunne vi "lære" henne å være litt for seg selv. Og det fungerer bedre og bedre etter som hun økte sin egen bevegelighet. Jeg er glad i dag for at jeg prøvde å gi henne den kontakten hun ville ha, selv om det var slitsomt mens det sto på.

[Gjest]

Hei på deg. Skjønner godt du er sliten, vi hadde det sånn og. Klart han er blitt vant til å bli bært, så vil nok ønske det fortsatt, selv om smertene er borte. Fikk høre det mange ganger, det var vår egen skyld, osv. Ikke noe som er mer irriterende. Hva skal en liksom gjøre da?? La ungen skrike og skrike med kolikksmerter?

Nei, klart vi gjør det som er best for vårt lille gull, og da får vi noen "etterslepsvaner". Men det går over, tro meg. Kanskje du kan skaffe deg en bæreslynge eller noe, så har du iallefall hendene fri? Vi fikk laget en meitai, og kunne ikke vært foruten. Nå er han 9 mnd, og har kunnet leke på gulvet alene lenge. Har perioder nå og, der han heller vil bæres, men det har nok alle små. Og ofte har jeg han med på toalettet, sitter så fint på gulvet og ser på meg :-)

 

Har du noen som kan avløse deg litt? Så du får hente deg inn igjen litt? Og du, prøv å ikke stress med det. Prøv å si til deg selv, at sånn har vi det nå for en periode, og gullet ditt trenger deg. Og så blir det så kjekt når denne perioden er over. Lover!

 

Ble litt rotete dette, men håper det var litt trøst. Du ser vi er flere som har vært i samme situasjon, og vært kjempefrustrert som du.

 

Klem