Er så sliten i dag;(

[Anonym bruker]

Jenta mi har vært helt umulig. Fra klokken 12 til hun la seg kl 20 har hun bare sutret å skreket. Holdt på å bli gal. Prøvde å få henne til å sove med å gå tur,trille vogn i gangen, legge hun i sengen, legge meg ved siden av henne, gå å bære henne, men ingen ting var bra nok.

 

Da jeg ga henne en flaske på sengen trillet tårene og de stopper ikke. Huset flyter orker ikke rydde.

 

Er alene om omsorgen 6dager i uken, kan egentlig si 7 for når mannen i huset kommer hjem får jeg 2barn. '

Er så sliten etter jobb han at han må jo få sove,slippe å gjøre husarbeid, legge jenta og stelle henne.

 

Sist han var hjemme ble han pott sur fordi jeg sa at han kunne gi henne grøt og stelle henne til natten sånn at jeg fikk laget middag til oss,da han hadde skiftet på henne(han dropper bestandig vask,tannpuss) fikk jeg henne i hendene for han gadd ikke gjøre alt, så jeg måtte gi henne flaske på sengen å legge henne. Når jeg sier han skal gi henne mat å stelle henne innebærer det jo å legge henne også. Han måtte ha seg en røyk.

 

Når jeg spør han om han kan stå opp med henne sier han"hvorfor kan ikke du gjøre det? jeg er så trøtt", så ligger han å drøyer den i evigheter, litt av poenget med at jeg spør om han kan ta henne er jo for at jeg skal få sove lenge for en gang skyld,men hvem for sove med en hylende unge,jo min MANN...blir så sint!!!!

 

Det å få dusjet alene er jo luskus når man er alene hele tiden, så jeg prøver jo å få tatt meg en dusj mens han er hjemme slik at jeg får barbert legger og div andre steder, for han er jo veldig rask med å kalge om det er litt sandpapir her og der.

 

Må dusje når jeg står opp, for hvis ikke står håret rett til himmels.

Men hver gang jeg spør om han kan stå opp slik at jeg får tatt meg en dusj (jeg og jenta står opp i 6tiden, mannen begynner jeg å vekke i 8/9tiden). Blir han sur, snur ryggen til og sover videre. Så blir jeg sint, å da får jeg beskjed om at om han skal passe henne mens jeg dusjer så må jeg vente til han har fått på seg klær,spist, lest avisa og tatt seg en røyk, da klikker det for meg så da ender det med at jeg tar henne med på bade å tar meg en kjapp dusj...

 

Han kan ikke passe henne mens han spiser for da får han ikke mat ro. Herregud, han må jo tro at jeg sulter ihjel mens han er borte, går fint ann å spise selv om man har ei jente på 10mnd.

 

Når jeg sier at jeg trenger litt tid for meg selv så sier han at jeg er heldig som slipper å jobbe ute i pissvær og varme osvosv..han har en ute jobb...men hva har det med saken å gjøre?

 

Jeg går jo ikke hjemme hele dagene, jeg er student, fulltid, og det er tøft med ei jente på 10mnd uten barnehageplass. Slitsomt å prøve å finne barnepass til hver dag,men det skjønner han ikke.Ligger LANGT etter med lesingen,føler jeg ikke klarer dette. Er jo ingen hjelp å få. Trodde jo at han kunne avlaste meg litt i helgene slik at jeg fikk lest,men da skal han gjøre så mye annet....

 

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget,men trenger en liten utblåsning, bedre å få det ut enn å sitte inne med det...Holder på å blir gal snart, litt redd jeg er litt deprimert også, har tydd utrolig lett til tårene helt siden fødselen, føler meg så alene:(

 

takk for at dere gidder å lese

[Anonym bruker]

Skjønner godt du er sliten!

Fikk lyst til å si... Kvitt deg med mannen!

Men det var kanskje litt lettvint sagt...

 

Men dere behøver i alle fall å ta dere en alvorsprat! Hmf... Mannfolk!

[Gjest]

Jeg syns det ikke høres ut som du har det noe greit. Ikke rart om du blir litt deprimert og tyr til tårene. Jeg syns du skal ta en alvorsprat med din mann og forklare situasjonen. Han MÅ stille mer opp. Dere var to om å lage et barn og da må dere være to om å ta seg av henne også.

 

Hvis han ikke skjønner det, bør du helt alvorlig vurdere å gå fra ham. Går ikke an å være så ansvarsløs. Da har du jo i det minste mulighet til å få fri annenhver helg.

 

Lykke til!

[Ranveig R]

Har mannen din hatt pappapermisjon? Viss ikkje så er han neppe klar over korleis det er å skulle ta seg av eit lite barn heile tida. Eg har to råd til deg:

 

* Snakk SKIKKELIG med han. Dåke er to om det å ha barn, det er ikkje "ei damegreie", og han MÅ ta sin del av ansvaret.

 

* Reis vekk. Det treng ikkje vere lenge, berre nok til at mannen din får prøve seg som pappa utan at ein som er ekspert på ungen "heng over han". Dersom du ikkje ammar kan du f.eks. "forsvinne" ein dag etter frukost, og komme igjen utpå ettermiddagen. Gje han skriftlege instruksjonar om mat, soving og bleieskift. Utover det bør han klare det sjølv. Det er forresten ikkje lurt å berre stikke av, gje beskjed dagen før eller noko, slik at han er litt forberedt. Føles det for lenge å vere vekke heile dagen, så ta deg ein tur til ei veninne eller familie og ver vekke eit par timar. Så kan du heller auke på etter kvart.

 

Eg trur mannen din treng å forstå korleis det er å vere heime med eit lite barn. Det er alt for mange menn som ser ut til å vere av den oppfatning at "permisjon" er synonymt med "ferie".

[trine_og_mathias+knøtte]

uff det er jo nesten som du er alene mamma da!

 

kan godt skjønne du er sliten! jeg har heldivis stor hjelp i mannen min , men er sliten på kveldan uansett.

du burde ta en alvorsprat me han.. er jo ikke rett at han skal kunne slappe av resten av dagen etter jobb.. du kan jo ikke det.. kan jo ikke bare slå av ungen akkurat..

 

håper det ordner seg for deg å det hjalp å få det ut!

[Anonym bruker]

Hi her..

 

Har tenkt tanken flere ganger på å gå fra han. Min bestemor sa til meg sist jeg var der at dette kommer aldri til å fungere med at han er så lite hjemme, er flere fisk i havet sa hun.

 

Tanken på å få fri annen hver helg frister. Får jo hvertfall noen dager til å lese på da sånn at jeg får fullført studiene mine.

 

Er selv ett skilsmissebarn og tror ikke jeg har tatt skade av det.

 

men vet ikke om jeg tørr å la han ha henne i helgene, for den ene gangen han har stått opp med henne fikk hun ikke mat før jeg sto opp kl 10, voknet av skriking..

[langevipper]

huff mannfolk, får nesten lyst til å si det samme som hun andre:-( Jeg forstår at du føler deg kjempe sliten

 

Enkelte mannfolk har ikke evnen til empati, de bare tenker på seg selv. Du burde nok ta en alvors prat med han, Han trenger å høre at du ikke har det så bra og at han MÅ ta mer ansvar for at DU skal få det bedre.

 

trøste klem fra meg

 

 

[Anonym bruker]

HI her igjen.

 

Prøvd å kommet meg på jente tur mange ganger,men ender med at jeg ikke har noen til å passe jenta. Før han er jo aldri hjemme mer enn en natt hver helg, og plutselig kommer han ikke hjem heller.

 

Pott sur blir han om jeg skal ut me venninner, ringer i ett sett.

 

For han er det jo ikke noe problem å være hjemme, for da drar han bare til moren sin så passer hun jenta. Om han er hjemme, så rører han jo ikke husarbeid, vet vell knapt nok hva grønnsåpe er.

 

Han har enda ikke badet jenta vår, synes det er sårt.

 

Om jeg drar ut på shopping eller kafe med venninner(for jeg tar å stikker av en gang i blandt) ringer jo han hele tiden, "tror du hun er sulten, skal jeg skifte bleie,skal hun sove?" og det siste han sier før jeg går er: "du blir vell ikke så lenge borte, for jeg skal ditt å datt, og det ødelegger hele turen min ut.