Så redd for å bli alene.

[Anonym bruker]

Oi oi oi...

Nå er jeg veldig usikker på hva som skjer.

Jeg og sambo er gravid i 12. uke, og vi har både gode og dårlige dager. I går hadde vi det helt topp sammen, og han sa som vanlig at han elsker meg. Har hatt det veldig fint i dag å, bortsett fra en krangel. Bare om bagateller, men nå er han liksom ikke glad i meg lenger. Vil ut av forholdet, og sier han har det bedre uten meg... Hvordan kan man plutselig endre mening ang følelsene sine.. Kan ikke være særlig gjennomtenkt siden vi er gravid i bare 12.uke.

Hva faan feiler det han??? Har han ikke skjønt at jeg er gravid? Hvem gjør det slutt med sin gravide samboer?

 

Vil ikke være alene jeg, ikke når jeg er gravid og har gledet meg slik til at vi skal få barn sammen..

 

Måtte bare få skrevet dette... Håper det ordner seg, men er redd det ikke gjør det.

[Gjest Riga19 - jente 22.10?]

Vil bare si at du ikke er aleine!

 

Men nå er det ikke jeg som opplever at samboeren min plutselig forandrer mening, men han selv...det er altså mine følelser som svinger, og stakkars han vet aldri hva som kommer (det gjør ikke jeg heller). Når vi har det bra, så er det jo kjempekoselig, men det trengs bare en liten bagatell for å ødelegge alt, ja!:-/

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg forandrer meg så mye fra time til time...kanskje samboeren din har det samme problemet? For det var sånn hos meg før jeg blei gravid, så det er ikke svangerskapshormoner som har skylden i det (men må legge til at graviditeten har forsterka plagene). Dette er en kjip situasjon for dere begge, og jeg har lagt merke til hvor mye kjæresten min har forandra seg pga det her...han er mye mer deppa enn før, og kranglene våre kan bli veldig heftige. Det er så slitsomt til tider...vil råde dere til å søke hjelp med engang!

 

Jeg vet dessverre ikke hvor dere kan henvede dere, for jeg gikk via jordmor siden jeg sliter psykisk (tok dritlang tid å få hjelp, og jeg har faktisk ikke fått psykolog ennå). Det er i alle fall bra at du skjønner at sånn kan du ikke ha det...du trenger stabilitet, og ikke frykt for å bli forlatt. Kjæresten min har dessverre litt vanskelig med å sette ord på følelsene sine, men jeg ser hvor mye han lider, og jeg vil ikke at du skal ha det slik heller!

 

Bare kjente meg igjen åssen du beskriver samboeren din, og hvis han har det slik som meg, så har han det ikke lett! Men det blir så vanskelig for deg å forholde deg til at han har problemer siden han sårer deg, og det er jo veldig forståelig. Men nå er det jo ikke sikker at han har det slik som meg...jeg har uansett ingen råd å gi, siden jeg altså ikke har fått orden på min egen situasjon. Men samtale med fagpersoner kan vel ikke skade...håper noen andre her har noen tips!

 

Jeg sliter forresten med angst for å være aleine, så jeg skjønner hvor ille det føles! Ønsker deg lykke til!