Forferdelig babysvømming!

[Anonym bruker]

Babysvømmingen skulle være kos, et blidt barn i vannet... Vår lille familie har reist ut to ganger på babysvømming, og hver gang har det endt i tårer. Denne gangen var værst- knotten begynte å skrike allerede i dusjen før badet, vi kom oss så vidt ut i vannet før vi måtte gå opp og puppe for å trøste nusket. Så satt vi der og så på de glade barna med nusket i armene som gråt og gråt og gråt og gråt. Tilslutt pakket vi sakene våre sammen, dusjet, kledde på oss og kjørte hjem, lusken skrek sårt hele veien og kollapset tilslutt i bilen og sov resten av veien hjem. Tror nok det ble siste gangen vår.... Noen andre som har opplevd det samme? Gikk det over? Tror han reagerer på lyden i svømmehallen, men vet ikke riktig hva som kan hjelpe....

[Mulan - Og to søte trollunger!]

hvor gammel er h*n da?

Det går nok over, og babyen vil venne seg til det!

Selv har jeg bare postive erfaringer m jenta mi på babysvømming, vi begynte når hun var 3 mnd.

Lykke til om dere prøver flere ganger!!!

[1+1=2*]

Dere bør prøve flere ganger! Ungen vår skreik som besatt første gang. Da var han kjempetrøtt. Han ville sove, ikke ut i et basseng... Har vært der noen ganger etterpå, og nå stortrives han! VI må passe på at han er uthvilt og mett når vi kommer dit. Spesielt det med nok søvn er helt avgjørende. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hmmm .... slik var jenta vår også. Og til henne ble det dessverre ikke bedre, selv ikke etter 5 ganger. Da ga vi opp. Hun begynte også skrikingen i garderoben, og fortsatte resten av tiden. Av og til bare sutring, og av og til begynte hun først å skrike når instruktøren eller andre lo litt for høyt. Hun var rett og slett litt redd av seg, og syntes hele greia var for skremmende. Vi giddet ikke å prøve flere ganger, det ble bare for sårt for oss som foreldre å se alle de lykkelige ungene når vår bare gråt hele tiden. Og dessuten gjorde vi det for hennes skyld, og når hun ikke likte seg så var det ingen vits i å fortsette.

[pappatilto]

Ligner svært på vår erfaring med førstemann (som var jente). Hylskrek oftest allerede i garderoben, og mye av tiden gikk med til å trøste. Vi gav opp etter et par-tre ganger (jenta er over tre nå, husker ikke akkurat). Det var jo tross alt meningen at det skulle være koselig, og vi gjorde det for hennes del. Tror det ble for mye inntrykk for henne, hun er litt var av natur, selv om hun er mye mer robust nå.

 

Jeg vil tro at nummer to (som nå er ni måneder) kunne likt konseptet bedre, han virker mye mer robust.

[Sina73]

Gutten min er også veldig redd av seg og begynner å gråte av høye lyder eller stemmer. Jeg har lært meg til å vente med å gå inn i garderoben til flest mulig er ferdig skiftet slik at vi er nesten alene der. Da slipper vi skrikingen i garderoben. De første gangene skrek han så han skremte de andre babyene.

 

Det er utrolig viktig at babyen er uthvilt!! Vi tok med han en gang han lå og sov så vi måtte vekke han og det gjør vi ikke flere ganger. Den badingen var helt bortkastet. Da skrek han mye.

 

Gutten min liker ikke at instruktøren snakker med han. Liker kanskje ikke stemmen hennes? Da kommer gjeipen. Ellers blir han litt redd når babyene skal samles på midten i en klynge. Forøvrig går badingen bra.

 

Jeg må jo si det virker som om gutten din ikke har noe glede av badingen og kanskje det er bedre om dere venter et par måneder og prøver igjen da. Det er jo ikke lurt å skremme han heller. Det sies jo at man skal prøve igjen og at de venner seg til det, men ikke for enhver pris villle jeg ha sagt.

 

 

[Halloween-mamma]

Hvor gammel er knotten din blitt da?

 

Min gutt koste seg storveis de to første gangene i svømmehallen, men da var ikke hele gruppen der..mange var syke.. Den tredje gangen ble han hysterisk, da var alle kommet og det var kjempemye lyder og ekko i rommet, pluss at en annen baby begynte å gråte så sårt at gutten min ble helt revet med.

 

Jeg ville prøvd å ikke hale ut tiden når babyen din blir misfornøyd. Hvis gråten ikke ser ut til å gå over så er det best å avslutte timen tidligere heller enn å være der med de andre. Da slipper du at babyen får assosiasjoner med at babysvømming = ubehag og gråting.

 

Vi fikk forresten lov til å slippe å dusje babyene før badingen de første gangene..for å unngå slik som skjedde hos dere. Nå viste det seg at min gutt elsket å dusje i svømmehallen (men hatet det hjemme da..) men hvis han hadde blitt redd av dusjingen så ville jeg heller vasket ham litt ekstra før jeg dro hjemmefra og så kuttet ut hele dusjingen i svømmehallen.

 

Og til sist.. hvis det viser seg at det bare blir grining neste gang så ville jeg kanskje ventet litt til babyen ble større. Vi begynte da han var 2 mnd og 3 uker, og sjansen er jo større for at de synes det er skummelt og fælt jo yngre de er. Men man må ikke være kjempeliten for å begynne på babysvømming..kanskje det vil hjelpe å ta pause nå og heller begynne igjen i januar?

[Anonym bruker]

Han er 5 mnd så det er både mindre og større babyer enn han. Vi trenger ikke dusje han før svømmingen. TRor jeg skal gi det en sjanse til og komme dødstidlig og bare sitte litt uten at jeg har dusjet selv slik at vi blir vant til lydene. Det virker som om han friker litt ut av at vi er våte og han er tørr... Får se- hovedsaken var jo at han skulle kose seg, nå er det bare blitt terror- for han og oss stakkarn....