Støtte til mamma på 35!

[Gjest]

Dette er ikke noe kjefteinnlegg, men synes at mange har vært veldig strenge mot henne i det innlegget hvor hun sa at hun hadde problemer med yngste stejenta. Syns det er bra at hun setter ord på ting, og tør å innrømme hvordan hun faktisk har det! Mange nok av oss som skyver ting under teppet, lukker frustrasjonen inne i oss selv og tror at hvis vi bare stikker hodet langt ned i sanden, så forsvinner problemene av seg selv........

 

Har selv mange ganger vært kjempefrustrert pga små og store ting i min nye familie (samboer med mann med to jenter fra før), og har hatt få eller ingen i omgangskretsen med erfaring ift problemstillinger jeg har vært oppe i etter at jeg traff samboern. Det har vært tungt, ensomt og frustrerende mer enn en gang. Så nå er jeg kjempeglad for at jeg har funnet denne siden! Men mener at det må være rom for å være ærlig her- her kan man være anonyme og snakke rett fra levra- hvor kan man ellers det? Synes man skal utnytte nettopp det og være romslige mot hverandre. Vi jenter er våre egne verste kritikere, mener nå jeg.

 

Så jeg har lyst å gi det rådet som alle er så glade i å gi ift til barneoppdragelse i retur til oss her på denne siden:

 

Gi rikelig med ros og oppmuntring, ta tak i det positive selv om det virker aldri så ubetydelig, ros versus negativ kritikk skal gis i størrelsesorden 1:5.

[Anonym bruker]

hun skal få litt støtte av meg.

jeg tror de som hevder de aldri har hatt stebarnet litt i halsen lyver. at det kan være like greit, er en annen diskusjon.