Små barn og begravelse

[A74]

Bør jeg tar ungene mine i begravelse til bestemoren min (oldemor til de)? Jeg er litt uenig med mannen min, jeg syns at de er for lite til å være med (3,5 og 1,5 år). Døden er selvfølgelig en del av livet, men jeg tror at de er for liten til å forstå og at de kommer til å bli lei seg når de ser at både mamma og bestemor gråte.

 

Noen meninger om dette?

[Gjest]

var på god morgen norge om dette.

 

ingen er for små,men det er foreldrene som velger å ikke ta de med for de har nok med egen sorg.

 

unger under 10 år har ikke forståelse for døden og skjønner ikke at de som dør er borte for alltid

[Verbena]

Jeg hadde tatt med mine hvis det hadde vært jeg som skulle i begravelse.

 

Om ikke ungene forstår så veldig mye så er det godt for alle de voksene at barna er der, og hvis de ikke får være med så forstår de værtfall ikke at den personen er borte.

 

Også en liten kommentar til det om at barn under 10år ikke forstår at noen er borte for alltid. Jeg var 7år når oldemoren min døde og jeg var fullstendig klar over at jeg aldri skulle få se henne igjen. Fikk være med på alt og siden tanta til mamma døde av kreft litt under et år før så var alt kjent. Var godt å få være med i begravelsen å si farvel til oldemor.

 

Ikke fra ta ungene muligheten til å si farvel til mennesker de er glade i bare fordi at du som forelder føler at du ikke har kontroll på situasjonen. Barn trenger også å sørge, men de gjør det på sin måte.

[solfrøken-♂♂♂]

Jeg var 4 når min første oldemor døde. Min søster på 7 fikk være med i begavelsen og jeg fikk ikke. Det husker jeg at jeg syntes var urettferdig, for jeg ville også være med. Det synes jeg i dag også. Så jeg hadde tatt de med. Yngste vil nok ikke skjønne så mye, men det vil eldste og jeg tror de lærer mye av det.

 

Men jeg vet også at det er mange delte meninger om det, så jeg kan jo ikke si at jeg har rett.

[Anonym bruker]

Hadde nok tatt med den eldste jeg da,har en på 3 år selv .... og hadde noen eldre i vår familie gått bort så ville jeg tatt han med.

[Anonym bruker]

Så sant de klarer å sitte nogenlunde rolig, har de ikke vondt av å være med.

[Anonym bruker]

Jeg bodde veldig langt unna da min bestemor døde fem dager før jeg fødte.

 

Hennes begravelse var tilfeldigvis den dagen jeg kom hjem fra sykehuset og fikk maila bilder til familien, så i begravelsen fikk alle se de første bildene av det nye familiemedlemmet, og jeg tror det hjalp de sørgende litt på en måte.

 

Små barn i familien kan være en stor trøst for familien for å huske at familien gjenstår selv om noen går bort. Og barn skaper ofte noe 'å gjøre'.

Så kan man leke med dem, dra dem vekk fra matfat, passe på at de ikke faller i trappa og glede seg over barnelatter. Istedenfor å være trist og ikke ha noe annet å gjøre enn å tvinne tomler og stirre på andre triste ansikter.

Noe av det verste med begravelser er jo at man liksom ikke 'har lov til' å gjøre noe praktisk, man skal liksom bare sitte og sørge. Og alt man vil er å bevege litt på seg og GJØRE NOE. Barn er flotte unnskyldninger til det.

 

Det er mulig barna er for små til å forstå særlig, men det betyr ofte mye for familien å ha de små der.

 

Uff det høres ut som om jeg anbefaler å ta med barna som pauseunderholdning, men jeg mener det ikke slik.

Da min bestefar døde, holdt min bestemor på å gå på veggen fordi hun fikk ikke lov å gjøre noe. Og så kom en av tanteungene mine bort til henne, og hun ble straks mer glad og rugget på dette lille barnet og hvisket at vi måtte huske farfar og sånn.

 

Jeg tror det kan være godt for familien å vite at familien går fremover.

 

 

 

[Døgnflua]

.