Tror vi går fra hverandre... (samme som skravlesiden)

[Gjest]

Jeg er i et forhold som har vart noen år, og vi har en datter på under 3 år sammen. Siden i vinter har forholdet skrantet noe aldeles, vi lever sammen og er stort sett venner, men vi er så og si ikke kjærester lenger. Vi har nesten aldri sex, og i sommer ville samboeren min ut av forholdet (etter periode i parterapi som ikke førte noe sted).

 

Vi bestemte oss imidlertid for å fortsette, men jeg merker at vissheten om at han egentlig ville ut, og følelsen av at JEG hele tiden skal skjerpe meg sånn, gjør at jeg forbereder meg mer og mer på et brudd.

 

Det gjør vondt i hjertet mitt og jeg begynner nesten å gråte ved tanken på at datteren vår kommer til å spørre etter pappa, og hvordan jeg skal takle den første tiden. Jeg vil jo ikke at hun skal være lei seg og savne pappa så det gjør vondt. Samtidig ser jeg idag hvor mange andre som er single foreldre, og at barna deres ikke lider noen nød.

 

Så tenker jeg om jeg virkelig VIL at pappaen og jeg ikke skal være sammen lenger, alle ting som jeg vil miste og savne. Men det har liksom vært så mye opp og ned i de årene vi har vært sammen (har aldri vært SLUTT da, men vi har kranglet masse). Så nå lurer jeg på ER han egentlig "mannen i mitt liv"? Hvordan kan jeg vite om han er det? Er han egentlig det, men at alt negativt skygger over for det akkurat nå, eller hva? Jeg er fortsatt ung, så jeg har absolutt mulighet for å treffe en annen og få mange gode år i et nytt forhold. Men da blir jo ikke det pappaen til jenta mi. Kanskje får jeg flere barn med han nye, og jenta mi vil alltid være den eneste som har pappa et annet sted... Uff, dette er ikke lett - hva synes dere jeg skal gjøre?

 

Det er skikkelig vanskelig, for jeg vil jo i bunn og grunn gjøre alt for at datteren min skal ha det bra. Pappaen og jeg krangler ikke mye for tiden, tilsynelatende har vi det fint, men det er store ting som mangler. Jeg vil på en måte så gjerne være kjæreste, men så klarer vi det liksom ikke...

 

Hjelp...

 

Eo Ipso