Idiot mannfolk

[Gjest]

Gud jeg blir såååååååååååååååå sinna.

Han jobber hele dage og jeg går hjemme, det vil si at jeg står stor sett for planleggingen av dagene evt møter osv.

I går hadde jeg møte 17.30 han hadde møte 18.30. Han på 7 var hos ei venninne også hadde ei barnepike her på han på 1 år.

Vi ville ikke være ferdig på møtene før tidligst 21.00 og da blir det noe henting av barn og slikt.

Hannes sønn ringer til sin far og vil hit.Min samb. ringer meg og jeg gir et klart utrykk at i dag passer det veldig dårlig.I morgen heller.

Ingen av oss er hjemme og barnepiken har ikke vært her på en stund og hun er 16 og jeg er litt redd for at da 12 år gammel gutt lett kan overkjøre ei ny jente her da.

 

Nei da han klarte ikke si nei og jeg bare ble så sinna. Jeg er kjempe gla i sønnen hans og han er her ofte men når vi skal noe må han si nei....Vi har jo et liv her vi også. Jeg planlegger livet her hjemme basert på hvem barn som er her til hvilken tid.

Og har vi en full dag så går det bare ikke. Dette har skjedd før og det irriterer meg litt......................................egentlig litt mye.

Også planlegger vi en ny baby nå, føler at det blir litt galt av han når ting ikke passer.

Off mye syting men godt å få det ut.

[Gjest]

Sett deg i mannen din sin situasjon da.. hvor enkelt er det for han å si at det ikke "passer" at sønnen kommer?

 

En annen ting er jo at moren til dette barnet lar han ringe (eller at faren finner seg i det) og spørre faren. Det er litt viktig at ungene har tydelige grenser på hvem de skal være hos, og når.

 

Men jeg synes kommentaren om at dere planlegger en ny baby, men ikke har tid til hans barn fra før er veldig arrogant og egoistisk.

 

(Og så: hva gjorde en 7 åring hos en venninne frem til kl 21? Satt de barnevakt for ham? En 7 åring burde sove, og ha sovet en stund, kl 21.)

 

 

[Maud]

Synes Heldige deg er litt streng mot deg, men er også litt enig i det hun skriver. Jeg ville ikke likt hvis mannen min skulle si nei til sønnen min. I den aktuelle situasjonen kunne han vel sagt at han kunne hente 12-åringen på vei hjem, evt at han kunne være hos noen andre. Det som er klart er at han selv må ta ansvaret hvis han sier gutten kan komme på en tid der begge er opptatt.

 

Jeg vet ikke hvilken samværsavtale samboeren din har vedr 12-åringen, men jeg tenker at 12-åringer godt kan spørre om det passer. Det forutsetter at det som regel passer, barn trenger ikke bli avvist veldig ofte. Kanskje bør mor sende en SMS i forkant slik at hun kan si at han ikke får ringe hvis det ikke passer? Det er også viktig at barn ikke lærer seg til å dra til den ene forelderen hvis han/hun er sur på den andre.

 

Hvorvidt dere skal ha et barn til eller ikke kan vel ikke baseres på om sønnen hans får komme utover avtalt samvær eller ikke. Det kan kanskje være lurt å avklare hverandres forventninger før dere får enda en å ta hensyn til.

 

Mitt råd er altså at du lar sønnen hans komme også utenom avtalt samvær. Han er vel kanskje stor nok til å dra hjem og ikke plage barnevakten også? Hvis faren sier ja, må han selv sørge for at det fungerer i praksis dersom du er opptatt med noe annet.

[Gjest]

For det første:De dagene hans sønn ikke er her, planlegger vi ut i fra det.Noen ganger passer det bare enkelt ikke!

 

Tydelige grenser...Hans sønn er velkommen hit når han selv ønsker, det er ikke ofte ingen av oss ikke er hjemme så stort sett er han her hver helg og opp til flere dager i uken.På papirer har han sønn annehver helg og en dag i uken.Mor hans er aldri hjemme så han er mye alene med sine søsken der hjemme.

 

He he tredje avsnittet ditt må jeg bare le av for du har vist tydelig ikke lest dette innlegget ordentlig.

Det er opp til par ganger i året vi har booket en hel dag og da går det bare ikke! Resten av året kommer han som han selv ønsker. Jeg har aldrig sagt at vi ikke har tid til han,Men som sagt noen dager passer det bare ikke.

 

7 åringen var hos ei venninne ja. Han er til utredning for adhd så han lar jeg ikke være hjemme med en barnepike på 16 år. Barnepiken satt barnevakt for min 1 åring her hjemme.Som sagt du har ikke lest dette ordentlig.

Vanligvis er han i seng til halv åtte, men med to skolebarn er det foreldremøter og slikt på denne tiden av året og jeg liker å være en del av dette. Så ja han var oppe til ni denne gangen!

 

[Gjest]

Hei . Jeg sa til mannen min at tirsdag passer det bedre, da er jeg hjemme.Men permisjon uten lønn er jeg stort sett hjemme og det har kun skjedd en gang at det ikke passer,nemlig i går. Han får aldri nei for det er alltid noen her.

 

Hans mor tenker litt mer på seg selv og tenker ikke så veldig mye mer på hvor hennes sønn er, så ja han er her ofte,PÅ papiret er han her annehver helg og en dag i uken. At han kan bo her....gjerne for meg men dette skrittet må mann min ta siden han er far.MOR vil antagelig sette seg på bakbeina pga penger og siden min mann ikke vil tirre henne får ikke jeg gjorn noe.Jeg har pratet med han og annbefalt han til å gå til mekling men han gjør ingenting med det. Jeg m,å rett og slett ta forhold til hvem som er her på dette tids punktet.

 

Sist jeg ville aldrig la slike ting komme forøre på ungene.Jeg er kjempe glad i han og han er helt super. Han er er ofte og jeg føler vel at han gjerne kunne bodd her. Men når slike ting som disse dager hvor det er mye møter på skolen og slikt planlegger jeg ut i fra hvem som er her.Han ringte 1 time før vi skulle dra av gårde på skolen og da blir jeg litt stresset. Barnepiken her hjemme med min 1 åring er ganske ny så jeg føler for hennes del at hun kunne få noe tid på seg til å bli kjent her hjemme og med barnet.

[Gjest]

Angelica33: hei! Skjønner godt at du ble litt frustrert, det hadde jeg også blitt i dine sko! Er enig i at det er mannen din sitt ansvar å være hjemme eller ha avtaler når sønnen hans kommer, skjønner godt at du ikke ville legge ekstra belastning på en fersk barnevakt på 16 år, jeg hadde tenkt likt i forhold til min 1 åring!

 

Stol på magefølelsen din du, du er sikkert like ansvarsfull mor og stemor du som de andre her inne:)

[Gjest]

Beklager at jeg fremstod som veldig streng her... Jeg kommenterte vel litt kort og bastant. Ikke meningen.

 

Siden det ikke stod noe om at du ikke ville ha kommentarer, så kommenterte jeg sånn som jeg opplevde det etter å ha lest det 2 ganger. Jeg fikk ikke med meg i innlegget at han hadde adhd eller noe.. jeg kommenterte bare utfra det jeg leste.

 

Ber om unnskyldning dersom jeg støtte noen.

 

 

[Gjest]

Thanks......

Altså jeg er her alltid for dette barnet og det vil jeg alltid være, han er en kjærnekar og jeg har alltid tatt del i skolemøter og slikt på skolens han så han faller aldrig utenfor men siden han ikke bor her og ringer en time i forkant er det ikke alltid man kan snu dagen for å få det til å klaffe.Noen ganger passer det ikke rett og slett ikke.

Det er likt for barna mine når de har helg hos far. Far har lett for å sende de hjem igjen men nå har jeg rett å slett begynt å si nei. Barna trenger far og de koser seg der.

Off det er ikke lett alltid men man få få ting til å klaffe

[Gjest]

Helt i orden. Mye her inne som kan bli missforstått. Vi skriver en ting og tenker en helt annen ting og når det gjelder barn så er det følsomt tema.

Helt greit...

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det da? Siden det er så skjelden dette er et problem, så ville jeg vel ikke kalle det et stort problem:)

Men skjønner deg jo, ikke så greit når dagen står på hodet, og det kommer uforutsette saker. Men det er sånn livet er..

 

Håper det gikk greit for dere!!

 

[Gjest]

Alt går, men noen ganger er det gret å gjøre ting litt mindre komplisert. Han kom hit han siden far sa ja.

Jeg vil annse det som et problem når jeg har sagt en ting og han da velger å si en annen når han i utgangspunktet skjønner hvorfor det passet dårlig.Far.

Det som er at etter jeg og min mann ble sammen har hans sønn fått da den muligheten til å være her mer enn avtalt og det er greit, men når han vanligvis ikke bor her må jo jeg også ta utgangspunktet de ungene som bor her og hva vi skal osv. Jeg føler vel ikke at jeg bør ringe til hans sønn hver dag vi planlegger noe for å høre hvor han skal være i dag.

Men som sagt går ting greit stor sett, det er bare de gangene det ikke passer så bra.

[ana baroma]

Skjønner deg godt, jeg:)

Men hva med å reforhandle hele samværsavtalen da? Han begynner bli stor, og vil tydeligvis være mest hos dere?

Da vil han og dere få en mer stabil hverdag.

 

Uansett så må man jo høre etter hva den andre partneren mener før man tar en bestemmelse. Og det ER noen fordeler- og noen ulemper med mine-dine-våre situasjonen.... Det er sikkert ikke lett ås i til ungen din at det passer ikke, men det er jo en diskusjon far må ta med mor også. Det er faktisk ikke ungens ansvar å føle seg trygg hjemme alene....

 

Forutsigbarhet er uansett viktig for alle mann:)

 

masse lykke til!!

[Anonym bruker]

Livet er nå en gang slik at av og til passer å være sammen med barna.

Vi har vel alle ulik terskel for når det er greit med andre til å ta seg av barna enn seg selv, og det kommer også an på barnet.

Men alle barn får mange ganger i oppveksten høre at de ikke kan få det som de vil.

Her passet det ikke. Mor i huset hadde ordnet med passende barnevakt for den minste. Og med passende barnepass til den midterste. Og den eldste hadde også passende påpasser i sin egen mor.

 

Om den minste hadde grått fordi den ikke ville mor skulle dra, hadde nok mor måttet gå allikevel. Den midterste var sørget for ved å bli tatt vare på der det var svært liten sjangse for problemer, fordi det var viktig det mor i huset, og far skulle. Han måtte også være der som han skulle være, fordi det var det som passet.

Men så kommer den eldste og sier, jeg vil heller være en annen plass enn jeg skal, klart dette barnet også skulle fått beskjed om a det kan du ikke, for i dag passer det ikke!

 

Er det noen spesiell grunn til at en ikke kan sei Nei til dette barnet? I så tilfelle bør en sette inn tiltak rettet mot dette, av hensyn til omgivelsene bør et være at han ikke få lov til å sitte andre i en situasjon der de må si nei.

 

Faren i dette tilfelle drev urettferdig forskjellsbehandling, om han ikke var beredt til å jøre akkurat det samme for de andre barna. Det var han nok ikke, for det er helt upraktisk i de aller fleste sie liv.

 

Helt enig, helt idiot mannfolk å gjøre noe slikt. Jeg ville sagt mitt, for slik går det ikke an å holde på.

[Gjest]

Hmmm må si du skrev på en fasinerende måte...Takk for støtten.

Noe spesiell grunn er det nok ikke, men han har nok litt vanskelig å si nei til han.

 

[Gjest]

Gud du skulle hvist hvor mange ganger vi har snakket om dette. Vi kunne godt tenkt oss han her på fulltid....Det vil han selv også...NÅR han snakker med oss.......?

Jeg snakker med far ber han gå på mekling for å få ordnet dette siden mor ikke går med på dette pga penger.Men tror hun har litt overtaket der, for han kommer ikke videre og jeg er rett og slett ferdig å diskutere det.Har meldt meg ut.

For min samboer får ikke fingeren ut, også det at hans sønn skifter mening hos mor......

Jeg kommer nok ikke så langt hehe.Det jeg trøster meg med er at når han blir litt eldre skjønner han nok at han selv kan velge.