pappaen er ikke helt ærlig...

[Anonym bruker]

Stoler ikke på han, er flere ting han sier som ikke er helt riktige, men som kommer frem når jeg spør og spør.

Er ingen kjempestore ting, men for meg er ærlighet veldig viktig, uansett. Han bryr seg ikke så mye om det, men jeg henger meg veldig opp i det.

Virker som det kommer helt naturlig for han liksom, at han ikke tenker over det engang... Skummelt spør du meg.

Hva skal jeg gjøre????

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Du må nesten komme med noen eksempler....

[Anonym bruker]

som f eks en dag han skulle komme og si hadet til oss for vi skulle reise bort en uke (vi bor ikke sammen).

Fikk mld da han kom fra jobb at han orket ikke ut og sykle igjen for det regnet sånn, men om det ble opphold så. Ja ja greit det tenkte jeg.

Ble sol like etterpå og var det resten av kvelden, men han kom ikke.

Senere fikk jeg høre at søsteren min hadde sett han på senteret som er 5 min unna oss!

Spurte han etter ferien hvorfor han ikke kom, det ble jo sol.

Han sa at han orket rett og slett ikke, var sliten.

Men du var jo på senteret sa jeg!!!

Ja men det var bare en kjapp tur i banken etter jobb sier han da.

Men søsteren min så deg i seks tiden sa jeg!!!

Ja jeg måtte hjemom og hente nettbank-kort sa han da.

Men han var hjemme fra jobb 4!!!

 

Det er ett eksempel. Han unnlater å si hele sannheten for at jeg ikke skal bli sur, og syns jeg er teit når jeg reagerer på det.

Diverse andre ting også-

 

Bryter avtale, og sier etterpå at han visste ikke at det var en avtale. Han drøyer i det lengste m å komme med unnskyldningen, så det virker som han må finne på en først...

 

Huff.f.....

[Anonym bruker]

et annet eksempel er at han gav henne "godis" ennå han vet jeg ikke vil det.

Sa han ikke tenkte over det, at det var derfor han ikke sa noe før etter 2 MND!!!!!!

Mens jeg tror han lot være og si noe for at jeg ikke skulle bli sur. Det er også og lyve synes jeg......

[Anonym bruker]

hmm men dere bor ike sammen... Handler det litt om at du vil ha mer kontroll på han?

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt jeg HI. Når man har et barn som man skal samarbeide om er det viktig å være ærlig, holde avtaler osv.

[-carina-]

Skjønner at du gjerne vil at han ikke skal lyve for deg. Dere har jo et lite barn dere skal samarbeide om.

Denne faren er kanskje ikke helt "voksen", tør ikke stå for det han er og gjør. Dette er vel en av grunnene til at du skal prise deg lykkelig for at dere ikke bor sammen...

Skjønner at dette ikke er lett, spesielt at han ikke holder avtaler. Men vi jenter har jo også en evne til å snakke litt "tåkete", kanskje du er nødt til å presisere tydeligere at dette her er en avtale?

Kanskje du kan bestemme deg for noen få ting som er viktigst, og så ha en alvorlig samtale med ham hvor du krever at han følger disse 5-10 reglene... Og så får du heller overse de andre tingene som han ikke overholder. Og fortsette å prise deg lykkelig over at dere ikke bor sammen.

 

Viktigste er jo at de tingene han gjør ikke går ut over barnet dere har sammen!

[Anonym bruker]

kontroll på han? herregud er du dum!?

Vi er sammen, men bor ikke sammen, og hvis et forhold skal gå bra og utvikle seg, så er det da viktig med gjensidig respekt, og ikke minst være ærlig.

Vet ikke hva du setter høyt i forhold men!

[Anonym bruker]

vi er sammen, men bor ikke sammen... ennå... han håper vi skal flytte sammen nå snart, men det er helt uaktuelt. Han må skjerpe seg litt først!

Så får vi se etterhvert...

Hvordan arter lystløgnere seg? De lyver vel uten at de egentlig vet om det, og mener selv at de ikke har noe problem og at det er de andre som er teite...?!...

Hmmm er vel ikke det men.

 

[Anonym bruker]

Høres ut som min samboer det der. Unlater å si ting, "glemte" det osv osv. Har endt opp med at jeg ikke stoler på han. Hvis han er slik om små ting, kan han vel være det om større ting også, tenker jeg...

[KaMa]

Tviler på han er lystløgner.. Han høres litt ut som min samboer da vi møttes. Han bortforklarte og kom med hvite løgner på de merkligste ting. Men jeg tok det opp med ham med en gang, og sa at det er mye som kan forklare, unnskyldes osv, men løgn vil aldri noen gang være ok. Han har ikke løyet siden. Men han kan være treig med å si ting.

Med darlingen min handler det om å være forberedt på å måtte unnskylde seg for alt mulig, og så er han temmelig konfliktsky. Aner ikke hvordan han ble slik, men han tar det på alvor at jeg heller vil at han skal være tydelig, sette grenser osv, og da forsvinner også behovet for å bortforklare/komme med hvite løgner osv. Prat med ham. Si at det værste er om han ljuger. Dere bør kunne prate sammen og om det er vanskelig for ham, bør han trene på det. Når det er sagt så kan det jo selvfølgelig være andre grunner til at han er slik, men dette var nå min erfaring. Lykke til. :-)

[Anonym bruker]

ja skal prate med han. For han kan bare glemme meg om han fortsetter sånn, det orker jeg ikke. Slitsomt med folk du ikke kan stole på. Vet liksom aldri hva som er sant og ikke! huff..

har sagt det til han før også, at gjør hva du vil (nesten da!!), men vær ÆRLIG, og det verste jeg vet er folk som lyver til meg.

Får vel presisere det ATTER en gang da, og dette er SISTE!!!

[KaMa]

Kansje best å ikke si det så sinna... Det er jo en grunn til at han gjør det, sannsynligvis. Spør hva som skal til for at han skal kunne la være å lyve. Fortell ham at du merker det uansett når han gjør det. Det er utrolig vanskelig å forandre på et innarbeidet mønster, uansett hvor mye man vil, så jeg regner med du må være tålmodig. Jeg har aldri "tatt" samboeren min når jeg merker han begynner å ro. Har prøvd å være tålmodig, spørre litt detaljert (selv om jeg vet svaret) og latt han komme med svar i sitt eget tempo. Regner med han har blitt satt fast så mange ganger tidligere (fra barndommen av eller tidligere forhold) at han føler han må forsvare seg for den minste ting. Det beste er jo å la han oppleve tilstrekkelig mange nok ganger at det er helt ok å fortelle sannheten, uansett hva den er. Selvfølgelig er det ikke greit om han virkelig har tråkket i salaten, men da tar vi det derfra.