Adopsjon av slektning i utlandet

[Anonym bruker]

Vi vurderer å adoptere min manns halvbror fra utlandet.

Er det noen som har noe erfaring med adoptere en slektning. Hvordan er prosessen? Han er 14 og handicappet og har det ikke så bra der han er nå. Er det samme kritierer for legeundersøkelser og intervjuer som ved vanlig adopsjon?

 

Ved normal familiegjenforening fra landet hans må en vente 1 år. Noen som vet om UDI gjør ting raskere i adopsjonssaker?

[Anonym bruker]

Hei

 

Vi har tatt ansvaret for lillebroren til mannen min, men ikke akkurat adoptert. Så det er ikke sikkert at det jeg har å si kan hjelpe deg, men jeg skriver det her likevel.

 

Han var 17 år når han kom, og vi har skrevet under på papir at vi har ansvaret for ham og at vi fungerer som hans foresatte. For at han skulle få komme måtte vi ha skoleplass til ham, og han fikk plass på folkehøgskole. Staten gir ingen økonomisk støttte som barnebidrag eller studielån/stipend, så det krevde mye penger fra vår side.Nå studerer han, og når han er ferdig med det så har han ikke oppholdstilatelse og må reise.

Det er nok bedre med adopsjon, sånn som dere har tenkt.

 

Jeg synes det er en fin tanke at dere vil adoptere broren. Men det er en påkjenning å sitte i timesvis i kø på telefonen på UDI og levere papir til politiet. Det er mange som ikke forstår hvorfor man gjør det man gjør, så man må forklare og forklare. Og til tider føler man at intensjonene blir mistenkeligjort!

 

Men en holder ut alt når man vet at man gjør det som er rett. Jeg ønsker dere lykke til!