Hvorfor er dere så ngative til svigermødrene ders?

[Anonym bruker]

Aldri har jeg sett så mange "hat" innlegg mot svigermødre!

Hvis svigermoren din er så forferdelig som du beskriver,så må du da for pokker ta det opp med henne!!Dere skal jo tross alt (forhåpentligvis) være i familie i mange år,og tross alt så er hun bestemor til deres barn,og mor til mannen dere elsker(så noe bra må hun jo ha gjort!).

Dessuten tviler jeg på at det er særlig hyggelig å ha en sur og mutt svigerdatter som oppfører seg som en sær unge!Selvfølgelig er det stas med barnebarn,så la nå bestemødrene få holde barnet og sulle og degge litt med det.

Jeg syntes det er helt ufattelig at dere kan være så sneversynte da disse bestemødrene prøver å komme med råd osv.Er temmelig sikker på at hvis det er deres mødre ,så er det greit!

 

Skvær opp,jeg er sikker på at DIN svigermor er en flott bestemor,mor og svigermor hvis hun bare få sjangsen!

[Anonym bruker]

Jeg tror det er med svigermødre og bestemødre som med andre mennesker: noen er kjipere enn andre, og det er nok de med kjipe svigermødre som skriver her. Dessuten har jeg da sett at folk klager på egne foreldre også!

 

Dessverre er det slik at hvis man er fornøydd, så snakker man ikke så mye om det som om man er misfornøydd. Og avogtil trenger man en utblåsning, og å få råd om hva man kan gjøre.

 

Jeg synes ikke det er en bagatell at svigermødre og mødre kommer inn i huset uten å banke på, gir krem til babyen på 3 mnd når foreldrene vil vente og klipper håret på barnebarnet sitt.

 

Ellers så er jeg veldig enig i det du sier om å skvære opp: Mye kan bli bedre hvis man snakker om det.

[Anonym bruker]

Dette er vel det "hemmelige" rommet hvor man kan nettopp blåse ut frustrasjonene sine over vanskelige familieforhold. Som oftest er jo disse tingene ganske sårende å ta opp selv med partneren siden man kan være ganske hårsår ovenfor kritikk mot egen familie.

 

Desuten endrer familierollene seg ganske kraftig når man får barn, man får svigerfamilien mye tettere inn på seg på godt og vondt, og det er jo gjerne lettere å gi negative tilbakemeldinger til sin egen mor enn til andres mødre.

 

Samtidig er jeg enig i at det er lettere å ta imot råd/kritikk/bekymring som kommer fra egen familie enn fra andres familier, og at man burde ha det litt i bakhodet når svigerfamilie er på besøk.

[Anonym bruker]

Ja jeg trengte virkelig en utblåsing, når svigemor kommer rett inn HVER dag, jeg ikke vant til sånt...DET gjorde hun ikke før lillegutt ble født, så ja familierollene forandrer seg veldig når man får barn.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har et bedre forhold til mine foreldre. Av den enkle grunn at det går an å ta opp ting jeg misliker, og bli hørt. Med svigermor er det en helt annen sak. Det er IKKE ok å prøve å ta over livene til sønn og svigerdatter, å blande seg og prøve å ha kontroll over alt. Å behandle godt voksne mennesker som barn, eller mene at hun skal bestemme alt. Å konkurrere med besteforeldrene på andre siden, og til og med å prøve å ta opp konkurransen med barnas egen mor og far (snakk om dødfødt!).

 

Svigermor har veldig mange gode sider, og vi har et godt forhold. Jeg er aldri sur og tverr i hennes selskap, og lar henne få tilbringe veldig mye tid med sine barnebarn. Men det må være lov å bli frustrert når hun tramper grovt over grensene mine, blander seg opp i ting hun virkelig ikke har noe med, og overser alle våre ønsker.

 

Selv har jeg to sønner, og vet at jeg kanskje får svigerdøtre. Men da skal jeg virkelig passe på å ikke trenge meg på, blande meg inn eller overstyre. Jeg kommer til å være av den oppfatning at mine barnebarns foreldre selv vet best hva barna deres trenger, og jeg kommer aldri til å behandle dem som små barn. Det virker ikke å være så innmari vanskelig, så hvorfor kan ikke alle svigermødre oppføre seg sånn????

[Gjest]

har et bedre forhold til mine foreldre.

 

svigermor klarer ikke å høre etter når jeg sier noe. da får hun selv lide for det. er ikke min feil at hun hører kun det hun vil

[Anonym bruker]

Dette er ikke så enkelt som du vil ha det til.

 

Jeg hadde en samboer for noen år tilbake. Mine ekssvigerforeldre var/ er alle tiders, og vi hadde et veldig godt forhold. De blandet seg ikke opp i våre saker som for.eks barneoppdragelse, men stilte alltid opp for oss og vi for dem. Satte stor pris på dem, og vi har fortsatt ett godt forhold.

 

Jeg har nå ny samboer, og min nye svigermor er svært dominerende. Kommanderer alle rundt seg til husarbeid, kjøre henne hit og dit, hente ditt og datt osv. Hun gjør INGENTING, selv om hun fint kunne klare det meste selv. Takk er ett fremmedord. Kommer på besøk med hele familien og er her i ukesvis. Hjelpe til? Aldri. Hvis noen prøver å kommentere dette blir en møtt med spydigheter eller latter. Vet selvfølgelig best hvordan barnebarnet skal oppdras.

 

Var enig i hovedinnlegget før, men har forstått i ettertid at svigermødre er like forskjellige som folk ellers. Det er jo ikke alle en kommer overens med der ute, men da kan en eventuelt "velge bort" å ha kontakt med den personen. Det kan en ikke med svigermor. Gjør så godt jeg kan når vi er sammen, men det er IKKE enkelt.

VÆR GLAD DU HAR EN OK SVIGERMOR!!

 

 

[Anonym bruker]

jeg er negativ til min svigermor, fordi hun er ei herskesyk heks.

 

- hun tramper inn uten å banke på.

- hun sier til barnebarna at de kan få f eks pølse nr 5 av henne, når jeg akkurat har sagt at 4 pølser er nok.

- hun var vill av begeistring da jeg ga opp å pumpe/ prøve å amme min 2 måneder gamle sønn - jippi, da kunne hun jo sitte mer barnevakt, fordi det ble bare flaskemat.

- hun ignorerer vår regel om kun lørdagsgodt

- hun introduserte TV, brus, sjokolade osv. var visst viktig å alltid være den første.

- hun blånektet å la barna mine rape etter maten, selv om de var storgulpere, fordi hun trodde de gulpet pga for mye mat. (noe så teit)

- hun varmet alltid tåteflaskene mange ganger til dem da var små, selv om jeg sa at det var urenslig, og kunne gi barna mageknip.

- hun tvang sønnen (=min samboer) til å snekre på hytta hennes nesten hver dag hele barseltida mi (selv om jeg pumpet, og var helt utslitt)

- hun ringte meg midt under fødselen.

- hun blander seg inn hele tida i oppdragelsen. maste i ett kjør sist hun var på besøk, og babyen var syk. vi gav ham en is for å få i ham noe. Hun sa sikkert 10 ganger at han måtte få en is til.

- da naboen, som er lege, ville høre hvordan det gikk med babyen, svarte hun at det gikk bedre, slik at han gikk hjem igjen. i virkeligheten var han mye sykere enn før, og faren til babyen var 10 meter unna (kunne jo bare ropt på ham)

- hun leser gjennom våre papirer, som ligger bortgjemt, når hun er på besøk

- hun ommøblerer hjemmet mitt når hun er på besøk

- hun mobber barnebarna pga kropp osv

- hun roser oss aldri, selv om andre folk synes vi er kjempeflinke, som har totalrenovert store deler av huset, med to små barn, og begge i jobb.

- derimot skryter hun hele tiden av seg selv, hun som kun har jobbet på matbutikk hele livet, er kraftig overvektig, har kraftig dysleksi, bor i ei gammel rønne i skogen, har hukommelse som en gullfisk, har sjokkerende dårlige kunnskaper om samfunnet, og bruker all fritida foran TVen.

- hun informerte hele slekta og bygda om min graviditet før jeg hadde bestemt om jeg skulle beholde barnet.

osv osv osv! JEG HATER HENNE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Kjære deg, HI, kan du virkelig ikke lese? Det er nok ikke sure og tverre svigerdøtre det handler om, men svigermødre som er så frekke at de går inn på soverommene til folk, ja, til og med under dynen, leste jeg, hvor en naken svigerdatter lå og sov. De valser inn i huset til folk uten å ringe på først, og overrasker gjerne en naken svigerdatter som kommer nydusjet ut av badet. De tar med seg barnebarna mer eller mindre uten å spørre om det er greit, de overkjører svigerdøtrene sine, og tar over oppdragelsen.

 

Det er stor forskjell på å gi gode råd, og å kommentere at "neida, det er ikke riktig. dette vet du ingenting om", foran barnebarna når foreldrene prøver å oppdra barna sine.

 

Ja, enig, si fra. Og ikke vær redd for å be dem holde seg langt unna dere til de lærer seg å respektere dere og deres familie.

[Anonym bruker]

Etter hva jeg har lest om diverse besteforeldre (både sviger og egne) er det mange gærne mennesker!!

 

Å vandre fritt inn i andres hjem?

Hente ungen under dyna til svigerdattera?

Det er sårt når ens egen mor ikke bryr seg..

 

Et sted må man få ut frustrasjonen sin, og det er ikke alt man ønsker å ta opp med mannen/samboer eller den det gjelder. Jeg skjønner jo også at jeg ikke har verdens verste svigermor når jeg leser innlegg her, bare en uvitende og gammel dame..

 

Selv har jeg en svigermor i en annen generasjon, og jeg har forståelse for at vi overhodet ikke tenker likt. Men det er slitsomt å alltid måtte forklare seg..

... om hvorfor jeg gadd å prøve å få til amming

... om hvorfor vi ikke gav mme

... om hvorfor snuppa på 7 mnd ikke sover hele natten

... om hvorfor vi ikke gir annen mat (eller helst krem og is) når snuppa ikke har fyllt 12 uker engang

 

Min mor og kan ha mange rare meninger om ting og tang, men hun sier også at hun ikke helt husker hvordan det var. I tillegg er jeg trygg i forholdet til min egen mor, og jeg tør å si ifra om det er noe som støter meg. Jeg syns også det bør være gubbens jobb å si ifra til sin mor når hun tråkker over streken.

[MammaTilTre*augustbaby*]

har prøvd...men etter den tid så har hun satt søsteren min opp mot meg(fortalt fortrolige ting) og ikke snakka med hverken meg, sambo el småen.....Men søsteren min og gutten hennes er blitt en del av svigerfamilien min...der tanteungen min sier "farmor" til svigermoren min!!

 

så hun får bare ha det så godt!

[Anonym bruker]

Jeg sa fra på en fin måte at

de godt kunne ringe eller sende sms og spørre om vi var hjemme før de kom på besøk. ( hver søndags morgen- ikke om ettermiddagen, for da var det jo snart nyheter på tv..)

de måtte ringe på og vente til det ble lukket opp ( de gikk rett inn og overasket meg naken fra badet og til soverommet flere ganger)

de ikke skulle gi barna gotteri

 

Det resulterte i at de IKKE ringer eller tar inisiativet til å komme hit. De har vært her to ganger siden vi hadde den samtalen, og da ringte vi og inviterte de i barnas sine bursdager.

 

Kanskje de synes det er nedverdigende å ta kontakt før de kommer? De tror kanskje at de har rett til å komme hit og bli her når vi står på farten ut.

 

Skulle kanskje egentlig IKKE sagt ifra- det er iallefall teit slik som det er nå- iallefall for mannen min og barna!

 

 

[Anonym bruker]

Som flere har sagt her, det finnes ganske mange spesielle mennesker og en del av de mest sære sidene tas kanskje ut i et så tett forhold hvor det er mye forventninger og problemer.

 

For egen del har jeg en svigermor som ikke vil se meg og som nekter svigerfar å ha kontakt med meg. Dvs vi har jo truffet hverandre tidligere, til hun skjønte at sønnen hennes faktisk kom til å satse på meg. Problemet er ikke meg, men det faktum at jeg har et barn fra før (og ble forlatt av min daværende mann rett etter fødselen). Denne "alvorlige forbrytelsen" gjør at jeg er en eneste stor skandale for hennes sønn... Vi har bodd sammen lenge, og nå venter vi barn sammen også og skal gifte oss, men det har vi foreløpig ikke fortalt, det føles liksom litt unaturlig når svigermor som bor i nærheten aldri har besøkt hjemmet til sønnen sin eller barnet han er sosial far for..

 

Kort sagt, jeg prøver å ikke være alt for negativ, men det er vanskelig å se på hva dette betyr for vår lille familie og for svigerfar som nektes å ha kontakt med meg. Håper det kanskje forklarer litt av hvorfor noen er negative..

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd i det uendelige å komme overens med min svigermor. Hun er snill og alt det der. Men hun respektere ikke at jeg bestemmer over mitt barn og i mitt hjem. Jeg har også sagt i fra til henne på en FIN måte at jeg bestemmer. Da ble hun kjempesur.

Før jeg sa i fra snakket jeg med henne minst annenhver dag. Hun kom hit hele tiden. Nå har jeg ikke hørt fra henne på en uke.

Men det er vel sånn det er. Hun forteller meg hva jeg skal gjøre hele tiden om alt mulig, men jeg kan ikke si et pip til henne.

Jeg er utrolig skuffet. Men egentlig så syns jeg hun får gå litt i seg selv.