noen som har/har hatt det på samme måte som meg?

[Anonym bruker]

Føler meg utrolig sliten og deppa om dagen..

Har en gutt på snart 11 mnt som krever veldig mye av meg nå. Han holder på med tenner og det meste er egentlig snudd på hodet..

 

Sutrer og gråter stort sett hele tiden, sover minimalt på dagtid og strever mye om nattan og. Han vil nesten ikke ha verken mat eller drikke og jeg sliter med å få i han noe.

 

Er gift med verdens beste mann, men han er borte fra 7-17..

 

Har følt en god stund at jeg gruer meg til neste dag for jeg vet ikke hva jeg skal finne på.. Synes dagene er laaaange, og gleder meg nesten bare til kvelden og litt tid for meg selv..

 

Lurer på om jeg sliter med depresjon (har gjort det før). Av og til så angrer jeg på at vi fikk barn... Føler meg helt jævlig som sier dette! Samtidig så er jeg så utrolig glad i den lille gutten min at jeg ville ofret livet for han.

 

Svigerforeldrene mine er stort sett opptatt med de andre barnebarna sine (svigerinna mi er alenemor til 4), føler lixom ikke at jeg kan spørre de om å ta minsten et par timer fordi jeg egentlig ikke skal noe eller har behov for det.. Foreldra mine bor langt unna og jeg ser de ikke så ofte.. Har masse kontakt med de på tlf..

 

Føler at jeg aldri får tid til å savne gutten min, for jeg er stort sett sammen med han hele tiden.. Sist gang jeg hadde barnevakt var i juli..

 

Har lite venner her som jeg kan være sammen med.. Flyttet laaangt unna hjemstedet mit..

 

Nå gleder jeg meg til å begynne på jobb om en mnt (50%), trenger å prate med andre og komme meg litt bort fra disse jæ... 4 veggene..

 

Uff, får super dårlig samvittighet når jeg leser dette.. Er jo egentlig utrolig heldig..

 

 

 

Noen som kan komme med erfaringer?

Noen som veit hva som feiler meg? Hvorfor er jeg ikke glad og lykkelig nå? Var jo det tidligere etter at vi fikk lillegutt..

 

[Gjest]

Har du mulighet til å spørre svigerforeldre om å passe på ham et par døgn (spørs vel kanskje om du ammer)? Hvis du spør god tid i forveien, kanskje de klarer å sette av tid, og du har noe å se frem til. Så kommer du nok til å savne ham etter 1 eller 2 netter borte, og det blir godt å komme tilbake. Det kan være godt med et avbrekk! Vi fikk svigermor til å passe vår prinsesse 2 netter (første gang borte fra henne) og dro til London. Deilig å gjøre noe annet, og deilig å savne den lille. Og utrolig deilig å komme hjem til henne igjen!! Svigermor ble også mye bedre kjent med henne ( enn fra kortere besøk) og prinsessa ( 9 mnd) hadde det SÅ moro!

[Anonym bruker]

Huff, fikk litt vondt når jeg leste innlegget ditt. Det er så tungt å føle det sånn, og helt ærlig så tror jeg alle har det litt sånn av og til.

Ser at det er vanskelig for deg å få barnevakt, men kanskje du kan komme deg litt ut på dagen da? Det er jo sikkert andre på hjemstedet ditt som er hjemme med små barn, kanskje de har noe treffsted eller noe - ta kontakt med helsesøster så vet kanskje hun om noe. Ellers så kan det jo hjelpe om samboer tar seg av ungen noen kvelder slik at du kan komme deg ut litt. Reis på kino, gå deg en tur, eller besøk venner - bare være deg!

Lykke til videre!!